Skriver en artikkel om barn og banning. Banner dere hjemme så barna hører det? Er det greit om de selv banner? Og hvilke begreper går inn under banning?
Hilsen Maren, Familieverden
Hilsen Maren, Familieverden
Banner dere hjemme?
- Trådstarter x1xmaren@sandviks.com
- Opprettet
Hoppande teltplugg
Forumet er livet
Nei, vi banner ikke hjemme,
Nei, det hadde IKKE vært greit om barna begynte å banne, noe de, takk og lov ikke har begynt med. Det er få ting som er mindre sjarmerende at små barn som banner som bryggesjauere..
Banning er ganske mye, fra betegnelser på diverse kjønnsorgan, til div. bibelske figurer.
Nei, det hadde IKKE vært greit om barna begynte å banne, noe de, takk og lov ikke har begynt med. Det er få ting som er mindre sjarmerende at små barn som banner som bryggesjauere..
Banning er ganske mye, fra betegnelser på diverse kjønnsorgan, til div. bibelske figurer.
ungene banner ikke og de vet det ikke er lov, selv om jeg er så dum å gjør det..
Tweak
Forumet er livet
Jeg er så "sær" at jeg ikke bruker bannord i daglig tale, kun når jeg slår meg noe forferdelig for eksempel og helst ikke da en gang.
Det er en vanesak, for jeg har ikke vokst opp med banning og jeg synes det er unødvendig med slike ord i annenhver setning og sånn. Hvis vi bruker språket vårt skikkelig så får vi frem det vi vil uten bannskap.
Jeg bryr meg ikke om at andre banner, egentlig, for de aller fleste klarer å holde seg på et relativt lavt nivå. Men søte mannen min overbeviste seg selv om at jeg ikke bannet pga religion og ble støtt av det, tidlig i forholdet vårt, og la av seg all bruk av banning sammen med meg. Noe som har ført til et hjem hvor det sterkeste vi bruker er "søren og" :-P og muligens et "helvette" når noe går virkelig gærnt. Tenker ikke over det til hverdags :-)
Dersom jenta mi kommer hjem og bruker bannord så kommer jeg IKKE til å like det. Hun vil pent få beskjed om å snakke skikkelig og finne andre ord for å beskrive det hun føler. Det blir på samme nivå som å snakke frekt tilbake eller være sur og grinete og la det gå utover andre.
Det er en vanesak, for jeg har ikke vokst opp med banning og jeg synes det er unødvendig med slike ord i annenhver setning og sånn. Hvis vi bruker språket vårt skikkelig så får vi frem det vi vil uten bannskap.
Jeg bryr meg ikke om at andre banner, egentlig, for de aller fleste klarer å holde seg på et relativt lavt nivå. Men søte mannen min overbeviste seg selv om at jeg ikke bannet pga religion og ble støtt av det, tidlig i forholdet vårt, og la av seg all bruk av banning sammen med meg. Noe som har ført til et hjem hvor det sterkeste vi bruker er "søren og" :-P og muligens et "helvette" når noe går virkelig gærnt. Tenker ikke over det til hverdags :-)
Dersom jenta mi kommer hjem og bruker bannord så kommer jeg IKKE til å like det. Hun vil pent få beskjed om å snakke skikkelig og finne andre ord for å beskrive det hun føler. Det blir på samme nivå som å snakke frekt tilbake eller være sur og grinete og la det gå utover andre.
gutt09jente11
Forumet er livet
Vi prøver så godt vi kan, og det går veldig bra, så her banner vi lite. MEN, det har hendt at jeg har slått meg eller noe og det har kommet et stygt ord..
Banneord som vi bruker er enten faen eller farsken.. Kan også si jævlig.
Ellers er det ikke mange styggord vi bruker.
Banneord som vi bruker er enten faen eller farsken.. Kan også si jævlig.
Ellers er det ikke mange styggord vi bruker.
FancyPants
Forumet er livet
Her går det i fader hvis jeg banner så mini hører det.. Eller helsiken. Litt usikker på om det kategoriseres som banneord egentlig?
Ja jeg banner, men jeg er veldig flink på å ikke gjøre det forran barna de fleste gangene. Men jeg gjør det en sjelden gang for det.
Foreldra mine banna hjemme de også og når vi ble større så visste vi veldig godt at vi unga ikke fikk si sånt og det hørte vi jo på også. Banna aldri da jeg bodde hjemme.
Banner nok ikke like mye som feks morra mi :p men noen gloser kan det likevell komme. Men jeg har alltid ungene i bakhodet.
Noen unger vet at det er stygt å banne og gjør det ikke, mens andre får storkjefta unger som banner hele tiden. Så for å unngå det er vi strikse med banning av barn i heimen.
Foreldra mine banna hjemme de også og når vi ble større så visste vi veldig godt at vi unga ikke fikk si sånt og det hørte vi jo på også. Banna aldri da jeg bodde hjemme.
Banner nok ikke like mye som feks morra mi :p men noen gloser kan det likevell komme. Men jeg har alltid ungene i bakhodet.
Noen unger vet at det er stygt å banne og gjør det ikke, mens andre får storkjefta unger som banner hele tiden. Så for å unngå det er vi strikse med banning av barn i heimen.
valkyrien
Glad i forumet
Ja, jeg banner. Har forlengst gitt opp å slutte med det.
Guttungen banner ikke enda, han er 1,5 år, men det kommer vel tenker jeg. Håper jo han lar være, men om det kommer noen gloser derfra om noen år så er det ikke verdens undergang...
Tja, hva er vel egentlig banning? Jeg reagerer egentlig mest på nedsettende betegnelser på kjønnsorganer, det er uttrykk jeg ikke bruker selv.
Guttungen banner ikke enda, han er 1,5 år, men det kommer vel tenker jeg. Håper jo han lar være, men om det kommer noen gloser derfra om noen år så er det ikke verdens undergang...
Tja, hva er vel egentlig banning? Jeg reagerer egentlig mest på nedsettende betegnelser på kjønnsorganer, det er uttrykk jeg ikke bruker selv.
Grønnkommode
Betatt av forumet
Kollegaen min sa at jentungen min kommer til å danse rundt i en søt, lyserosa kjole mens hun banner som en bryggesjauer :-S
Jeg banner en del, men prøver å la være foran unga. Blir en del faen og helvete da :-/
Jeg banner en del, men prøver å la være foran unga. Blir en del faen og helvete da :-/
Vi banner ikke hjemme, prøver iallefall og ikke gjøre det.
For disse barna får med seg alt :P
For disse barna får med seg alt :P
Jeg trodde ikke jeg pleide å bannes mye, men det har visst sneket seg inn, her er jo kultur for banning i nord da. Merket det spesielt i fjor da jeg som lærerstudent var i praksis i 6. klassen, at jeg måtte ta meg i det, for jeg merket det jo da hver gang det kom noe.
Så jeg tenker jeg prøver å kontrollere det iallefall, for det er utrolig lite sjarmerende med barn som banner.
Så jeg tenker jeg prøver å kontrollere det iallefall, for det er utrolig lite sjarmerende med barn som banner.
Jeg banner svært sjelden (og da gjør jeg det som oftest bare inni hodet mitt, om jeg slår meg eller noe;)). Sier andre mindre fine ord (herregud, helsiken, fader ol.) av og til som jeg ikke tenker på som banning, men som jeg likevel ikke vil lære videre til guttungen. Så det jobber jeg for å slutte med...
June anette
Betatt av forumet
Er fra nord jeg, så det er vell "vanlig" å banne her. kultur :p
Men nei, jeg banner ikke så dattern min hører det, med mindre jeg slår meg eller noe i den duren. Da kan det hende det rammler ut et stygt ukontrolert ord. Det er vell ikke å legge skjul på at hun kan noen ord... Men hun kan faktisk ord som vi ikke bruker i hjemmet.
Men nei, jeg banner ikke så dattern min hører det, med mindre jeg slår meg eller noe i den duren. Da kan det hende det rammler ut et stygt ukontrolert ord. Det er vell ikke å legge skjul på at hun kan noen ord... Men hun kan faktisk ord som vi ikke bruker i hjemmet.
Piper Chapman
Gift med forumet
Hender ordet faen dukker opp.Prøver og ikke banne her i huset, vill ikke at barnet skal banne.
dresden
Elsker forumet
Banner om jeg får vondt, er frustrert eller strever med noe. Litt mer rappkjefta skriftlig.
Eneste gang jeg kan huske å ha bannet foran sønnen min er den gangen han slo en vedkubbe i hodet mitt. Men ville nok sagt fra til han om han kom med noen saftige gloser og det ikke var berettiget (smerte f.eks).
Foreldrene mine kan jeg ikke huske har sagt et eneste stygt ord i hele oppveksten min, så skolevenner og samfunnet tok seg av den "opplæringen".
Jeg syns ikke "herregud" er et banneord, men en forelder i barnehagen laget et såre leven ut av det på foreldremøte da barnet hadde kommet hjem og sagt det. Følte de fleste andre der var enig med meg. Et herregud kan komme uten at man tenker over det.
Eneste gang jeg kan huske å ha bannet foran sønnen min er den gangen han slo en vedkubbe i hodet mitt. Men ville nok sagt fra til han om han kom med noen saftige gloser og det ikke var berettiget (smerte f.eks).
Foreldrene mine kan jeg ikke huske har sagt et eneste stygt ord i hele oppveksten min, så skolevenner og samfunnet tok seg av den "opplæringen".
Jeg syns ikke "herregud" er et banneord, men en forelder i barnehagen laget et såre leven ut av det på foreldremøte da barnet hadde kommet hjem og sagt det. Følte de fleste andre der var enig med meg. Et herregud kan komme uten at man tenker over det.
LittleMonkii
Forumet er livet
Ja, vi gjør nok det. Jeg tar meg sammen, men mannen har en forferdelig språkbruk.. Jeg vil ikke ha barn som banner, synes det er utrolig lite sjarmerende.. Banning er usjarmerende og en forferdelig dårlig vane jeg skulle ønske jeg ikke hadde.
