Babydrømmen som tar alt for lang tid

[Ønskerbarn24]

(I PP33(4 mnd unna 3 år) kom endelig den første positive graviditetstesten! Og dette klarte vi helt på egenhånd, ALDRI GI OPP)


Her kjem min historie

Alder 24 år, Mannen er nettopp fylt 29. Gift 5 år ingen barn.

Babydrømmen startet mars 2019 da ei venninde fekk sin første. Da klarte eg ikkje å vente lengre , og fekk endelig mannen med på laget. Siste bruk av p ring var derfor mars 2019 og første forsøk på baby starta april. No sitt eg er 11 mnd senere uten baby uten en eneste positiv g test.

Har også vert borti p stav 1 års tid som ble fjerna for 2,5 år siden og bruken av p ring varte ca 1 år. Kan dette har ødelagt ?

Funne eggløsning hver mnd, hvert alkoholfri rundt prøving , spist sunt , vert i aktivitet så koffor er eg ikkje gravid?! Etter 7 mnd prøving var vi til utredning hos Klinikk Hausken og fant ut at ingenting var gærent med oss, vi kom til å bli gravid. Han ga oss dermed ett halvt år til med prøving før vi evt kunne teste ivf om vi ble veldig utolmodig. Nå er ikkje ivf aktuelt for vår del så håper virkelig at denne graviditeten kommer snart. Koffor er eg ikkje gravid når ingenting er gærent og eg finner og treffer på eggløsning hver mnd ?! Noe må jo da kanskje ikkje stemme, er det det at ikkje alle eggene funker, skjønner ikkje ?

For 3 mnd siden startet eg på Levaxin for finjustering av stoffskiftet. Men dette er egentlig normalt , stoffskiftet altså, men kunne med fordel justeres grunnet prøving av å bli gravid. Men ingenting skjer.

Sorgen har komt, tårene kommer og når de først kjem slutter de ikkje. Frå å gå frå noen få tårer etter 4 mnd prøving til tårer hver mnd som ikkje stopper. Til og med etter eggløsning sist gang kom tårene og fortvilelsen over at det sikkert ikkje klaffer denne mnd heller noe det ikkje gjorde. Mensen kom på ordentlig kl 0500 på morgningen etterfulgt av fortvilse og tårer.

Ny legetime om ca 2 uker, håper å da komme inn i det offentlige for å se ka muligheter vi har. Eg er bare 24 med alt tilrettelagt for en graviditet, gynekologen så til og med at egge hadde sluppe på utredningen så dette må jo bare gå !

 

[Ønskerbarn24]

Da var eggløsningen ferdig tidligere enn forventet, kanskje det betyr at kroppen har det bra og det funker denne gangen ? Det hadde vert helt fantastisk, men da blir det nov/des baby så på en måte er det ok om det ikkje går. Håper egentlig at den tankegangen kan hjelpe meg til å ikkje stresse over å bli gravid. Fordi eg lurer jo på om det er stress over ønske om å bli gravid så fort som mulig har gjort til at ingenting har skjedd? Hmm usikker , noen gynekologer mener jo at stress ikkje har noe å si, mens andre er uenige. Ka skal man høre på...

Legetimen min ble flyttet til neste uke for å sjekke om det er noe endringer i stoffskiftet. Har time 14 dager etter eggløsning så håper kanskje at de kan sjekke HCG i blodprøven også, kanskje eg kunne fått ett raskt svar på om det gjekk denne gangen.

Eggløsningstesten var positiv Torsdag og Fredag faktisk og i går hadde eg mensmurringer og stikkinger i høgre eggstokk, ka kan det bety ? Kan det ha vert festesmerter som noen mener de kjenner, mens leger mener at dette ikkje går ann å kjenne.. hehe .., eller var det eggløsningssmerter at egge slapp? Usikker, eg prøver virkelig å ikkje tenke denne mnd at kanskje det er mnd eg blir gravid. Men man klarer jo virkelig ikkje å legge tanken helt vekk når man har prøvd 1 år. Alle rundt meg veit at vi prøver, noen påstår til og med at vi er gravid, rykter altså..

Positive med å vere åpen er jo at du får greie på alle rundt deg som også har brukt 1 år eller 1,5 år på å bli gravid selv om alt så bra ut. Det gir enn jo håp. Mannen trur at det kjem til å ta lang tid før vi blir gravid siden det allerede har tatt så lang tid. Eg trur egentlig det samme, mens mamma er like håpefull kvar mnd på at dette er mnd det skjer. Hmmm vi får se. Eg har jo egentlig heldigvis ikkje hastverk i en alder av snart 25. Så det hjelper på

Puppene er super ømme og brystvortene er rare, og det stikker i begge eggstokkene.

Håpefull

 

[Ønskerbarn24]

Var helt sikker på at tomheten kanskje var over no, at eg var ferdig med å føle meg trist og fortapt pga lang prøvetid. De siste ukene etter starten på forrige mensen har gått bra. Humøret har vert bra og eg har tenkt at ok no går det som det går, det tar den tiden det tar og eg orker ikkje å vere lei meg lengre pga uteblitt graviditet.

Men det skjedde ikkje, i dag våknet eg med en tomhet igjen og føler no at denne aldri skal gå vekk. Dette er vårt 12 forsøk og selv om eg virkelig virkelig håper det kan vere denne mnd spiren sitter så tviler eg. Når det går veldig lang tid så føler man virkelig at det aldri skal skje. Selv om alt stemmer på undersøkelser.

Eg trur kanskje , men dette er bare min teori. At egget ikkje vil feste seg pga ph verdien. Så denne mnd har eg faktisk sluttet med underlivssåpe (brukte dr greve) og er veldig obs på ka eg putter i meg i håp om at ph verdien skal vere på topp der nede for at en spire skal feste seg. Drikker også grapefrukt jus , ett glass hver dag. Så får vi se om det funke.

En annen forandring denne mnd er at eg har begynt å gå til kiropraktor grunnet en anbefaling frå muskelterapaut. Han snakket om et par som kom til klinikken og hadde brukt masse penger på prøverør osv uten noe graviditet. Så kjørte de på hos kiropraktor med akupunktur osv så vart ho gravid samme mnd eller mnd etter, hugser ikkje helt nøyaktig. Hmm kanskje det kan funke. Det gjør uansett godt for kroppen å bli behandla , og kanskje for sinnet også fordi man vet at man gjør noe.

Mannen er med godt mot som alltid, han stresser ikkje med dette. Det var jo midt inderlige ønske å få barn , så kom det på han gradvis etterhvert som mnd gjekk og han så alle de søte babyene til kompisene. Det hjelper virkelig på mannen når hele guttegjengen hans blir pappa. Så han er klar, men han blir ikkje påvirket av prøvetiden, han blir kun påvirket fordi det gjør så vondt for meg. Og det igjen er jo ikkje kjekt, at eg skal dra han litt ned fordi eg har det så tungt.

Nei ka skal man gjøre jenter? Kem skulle trudd at akkurat vi skulle bruke en evigheten på denne naturlige tingen. Eg hadde aldri i min villeste fantasi trudd at eg skulle bruke så lang tid. Psyken min var forberedt på 3 mnd. Ikkje 11/12... Ahh nå må det skje

 

[SoonToBeMama]

Føler med deg og kjenner meg igjen i mye av tankene

 

[Ønskerbarn24]

Rask oppdatering, har en ubehagelig følelse i underlivet, sånn påbegynnene UVI føles det som, men er ikkje sikkert det er det for det er ingen smerter når eg tisser. Passer veldig dårlig nå når egget skal feste seg om det er blitt befruktet.

 

[Spøkelse]

Hei, fikk bare lyst å legge inn en kommentar Jeg skjønner godt frustrasjonen din siden dere har prøvd ett år uten å lykkes. Har selv vært der, og det er vondt og nedbrytende når man aldri får en positiv test. Jeg har også brukt Levaxin, og det er bra de har satt deg på dette tidlig for regulering Det kan jo som du skriver øke sjansene dine. Jeg ble ikke satt på dette før det var gått 1,5 år til sammenligning.

Kan jeg spør hvorfor IVF er uaktuelt for dere? Det finnes jo andre ting man kan forsøke før IVF. Nå virker det som at syklusene dine er regelmessige, men det er likevel mange som prøver hormonpreparater for å booste eggløsningen (Pergotime eller Letrozol/Femar). Jeg brukte dette selv, men det var pga uregelmessige sykluser, men det er mange som bruker det fordi de har prøvd lenge uten å bli gravide. Ellers har man jo inseminasjon også, hvor et tynt rør føres opp i livmoren hvor de sprøyter inn sæden. Raskt og smertefritt inngrep etter det jeg forstår

Ønsker deg masse lykke til med prøvingen. Det er utvilsomt en berg- og dalbane av følelser, og jeg kjenner meg veldig igjen i den uvirkelighetsfølelsen du beskriver. Stor styrkeklem.

 

[Ønskerbarn24]

Ja syklusene mine er regelmessige med en gjennomsnitt på 30 dager og finner alltid EL. Tenker å gjerne prøve inseminasjon på sikt om det ikkje skjer noe.

IVF er ikkje akutelt for vår del grunnet spørsmålet om ka man gjør med eggene som blir befruktet , men man ikkje har bruk for. Det er jo et embryo , en baby. Også trur eg uansett at eg kommer til å bli gravid uten ivf.

Det eg trenger er nok å roe helt ned, slutte å tenke på det og bare la ukene gå. Denne perioden skal eg faktisk ikkje tidlig teste. Det ødelegger enn bare enda mer har eg funne ut av.

 

[SoonToBeMama]

 

[Spøkelse]

Ja syklusene mine er regelmessige med en gjennomsnitt på 30 dager og finner alltid EL. Tenker å gjerne prøve inseminasjon på sikt om det ikkje skjer noe.

IVF er ikkje akutelt for vår del grunnet spørsmålet om ka man gjør med eggene som blir befruktet , men man ikkje har bruk for. Det er jo et embryo , en baby. Også trur eg uansett at eg kommer til å bli gravid uten ivf.

Det eg trenger er nok å roe helt ned, slutte å tenke på det og bare la ukene gå. Denne perioden skal eg faktisk ikkje tidlig teste. Det ødelegger enn bare enda mer har eg funne ut av.

Ifølge bioteknologiloven kan embryo lagres inntil 5 år. Men skjønner hvis du har tatt et standpunkt der, så jeg skal ikke prøve å overbevise deg til noe

Lykke til uansett hva det blir til! Håper dere får det til på egenhånd

 

[Lil-17]

Ja syklusene mine er regelmessige med en gjennomsnitt på 30 dager og finner alltid EL. Tenker å gjerne prøve inseminasjon på sikt om det ikkje skjer noe.

IVF er ikkje akutelt for vår del grunnet spørsmålet om ka man gjør med eggene som blir befruktet , men man ikkje har bruk for. Det er jo et embryo , en baby. Også trur eg uansett at eg kommer til å bli gravid uten ivf.

Det eg trenger er nok å roe helt ned, slutte å tenke på det og bare la ukene gå. Denne perioden skal eg faktisk ikkje tidlig teste. Det ødelegger enn bare enda mer har eg funne ut av.

Kom over dagboken din og ville fortelle min historie.
Jeg har samme oppfatning som deg ang at alle befrukta egg er et liv, at alle må få den samme sjansen, at ingen skal kastes eller destrueres.
Da jeg var 22 år fikk vi beskjed om at vi ikke kunne få flere barn uten ivf. Vi hadde 1 barn sammen og hadde prøvd i 5 år uten en eneste positiv test.
Mange tanker som meldte seg, vi takker ja til ivf, men jeg endret ikke min oppfatning ang når et liv starter, så hadde hele tiden i bakhodet at alle befruktede egg må få samme sjanse.
På kontroll før uttak så legen 10 eggposer, det var normalt at kun halvparten ble befruktet.
Fint, tenkte jeg. 5 stk, noen faller kanskje i fra på veien, så vi sitter igjen med 2-3 embryo til innsett. Helt overkommelig ift mitt livssyn.

Etter uttak får jeg beskjed om at de hentet ut 20 (!!!) egg. Da svartnet det og alt jeg kunne tenke på var hva vi gjør med alle de vi ikke rekker å bruke i løpet av de 5 årene det er lov å lagre de. Hadde ikke sett den komme..

Vi endte opp med å få 13 befruktede egg, noen falt i fra, så fikk ett inn og 7 på frys.
Ble ikke gravid på første innsett.
Ble gravid på første fryseforsøk. Fikk 1 barn. Hadde 6 igjen på frys.
Da vi prøvde på barn nr3 hadde vi 3 negative innsett, og 2 embryo som falt fra før innsett.
Ble gravid med det alle siste embryoet, med eneggede tvillinger.

Overlykkelig over at alle embryoene fikk samme sjansen!
Kanskje var det flaks, kanskje var det meningen?

Om dere ender opp med ivf så går det an å spørre om at de fryser ned eggene dine og tiner et og et etterhvert som det trengs for så å befrukte egget. Da slipper man hele problematikken
Det tar lenger tid å bli gravid på den måten da fryste befruktede egg tåler bedre å tines enn egg som ikke er befruktet.

Uansett, så håper jeg dere får det til på den vanlige måten. Og at spiren snart sitter
Lykke til!

 

[Ønskerbarn24]

Kom over dagboken din og ville fortelle min historie.
Jeg har samme oppfatning som deg ang at alle befrukta egg er et liv, at alle må få den samme sjansen, at ingen skal kastes eller destrueres.
Da jeg var 22 år fikk vi beskjed om at vi ikke kunne få flere barn uten ivf. Vi hadde 1 barn sammen og hadde prøvd i 5 år uten en eneste positiv test.
Mange tanker som meldte seg, vi takker ja til ivf, men jeg endret ikke min oppfatning ang når et liv starter, så hadde hele tiden i bakhodet at alle befruktede egg må få samme sjanse.
På kontroll før uttak så legen 10 eggposer, det var normalt at kun halvparten ble befruktet.
Fint, tenkte jeg. 5 stk, noen faller kanskje i fra på veien, så vi sitter igjen med 2-3 embryo til innsett. Helt overkommelig ift mitt livssyn.

Etter uttak får jeg beskjed om at de hentet ut 20 (!!!) egg. Da svartnet det og alt jeg kunne tenke på var hva vi gjør med alle de vi ikke rekker å bruke i løpet av de 5 årene det er lov å lagre de. Hadde ikke sett den komme..

Vi endte opp med å få 13 befruktede egg, noen falt i fra, så fikk ett inn og 7 på frys.
Ble ikke gravid på første innsett.
Ble gravid på første fryseforsøk. Fikk 1 barn. Hadde 6 igjen på frys.
Da vi prøvde på barn nr3 hadde vi 3 negative innsett, og 2 embryo som falt fra før innsett.
Ble gravid med det alle siste embryoet, med eneggede tvillinger.

Overlykkelig over at alle embryoene fikk samme sjansen!
Kanskje var det flaks, kanskje var det meningen?

Om dere ender opp med ivf så går det an å spørre om at de fryser ned eggene dine og tiner et og et etterhvert som det trengs for så å befrukte egget. Da slipper man hele problematikken
Det tar lenger tid å bli gravid på den måten da fryste befruktede egg tåler bedre å tines enn egg som ikke er befruktet.

Uansett, så håper jeg dere får det til på den vanlige måten. Og at spiren snart sitter
Lykke til!

Takk for at du ville dele din historie , er alltid godt å høre ka andre har opplevd. Vi får se ka som skjer, er flere ting som kan testes ut før IVF heldigvis tusen takk

 

[Ønskerbarn24]

Er på DPO 5 eller 6, litt usikker. Puppene er fremdeles vonde, de er ikkje bare sånn litt ømme , men der er vonde. Det har de vert før , men de har ikkje vert så sprengt og vonde over så mange dager, itillegg til ekstremt mye greier som skjer med eggstokkene. Hmm kan dette vere ett tegn. Altså utifrå det eg har lest er det jo aaalt for tidlig, fordi spiren har egt ikkje festet seg enda. Men så er det jo det at kroppene er ulike så kan det ha festet seg veldig tidlig hos meg.

Har lest innpå forumet her om ei som hadde svagerskapskvalme så og si med en gang ho ble gravid. Det er jo også noe legene mener kommer etter uke 5 eller i uke 5, ikke i uke 3.. Hmmm spennende.

Eg tørr å håper litt at kanskje det gjekk denne gangen! No har eg jo gått 4 mnd ca på levaxin så i og met at stoffskiftet var normalt i utgangspunktet regner eg med at det har stabilisert seg innen nå. Og visst det var det siste som skulle til så jaa kanskje.

Eggløsningen kom tidlig denne mnd også så føler det er ett tegn på at kroppen funke. Spennende dager i møte. Tviler sterk på at eg klarer å holde meg med tidlig testing. Kommer 2 i posten snart så de blir gjerne tatt på dag DPO 13, det skal eg klare å holde meg til. Håper eg

 

[Ønskerbarn24]

Tankene om gravid ikkje gravid denne mnd går virkelig opp og ned. Og nå første gang siden vi starta prøvingen for 12 mnd siden merker eg at det går helt fint om vi ikkje blir gravid denne mnd. Ikkje fordi eg egt er så veldig redd selv for koronaviruset som herjer , men fordi det er så mye hysteri rundt det at det hadde vert ok om det kunne lagt seg litt før spira satt. Man blir jo stressa over at alle andre stresser også skal du bære fram ett liv i det hele. Men ikkje missforstå fordi min største frykt visst eg får viruset er jo å smitte noen som viruset er farlig for.

Kanskje baby jan 2021 hadde vert tingen vi får se, nå slapper eg iallefall av 100% for første gang på 1 år og det føles helt fantastisk !

 

[Ønskerbarn24]

Hmm DPO8 ca har ikkje helt nøyaktig når eggløsning var. Puppene er øm igjen ? Og no kan jo spiren har festa seg. Kan dette vere mnd ? Når alt står på hode i Noreg då fester spira seg.

Denne syklusen har vert helt anderledes. Har aldri hatt så mye «aktivitet» i eggstokkene etter eggløsning før, i dag har eg stikninger på venstre side. Eg må si at eg er veldig spent.

Men mannen blir kanskje perimtert grunnet at folk ikkje vil ha eller ta seg råd kanskje til oppussing. Han jobber i yrkesbransjen. Så en baby nå om 9 mnd uten en solid sparekonto, det gjør meg stressa.
Økonomien vil gå ok om han blir permitert og min inntekt er sikra. MEN den store bufferen vi skulle begynne å spare på NÅ , den ryker jo om det blir permitering.

alt dette gjør jo til at eg på en måte håper at det ikkje er en baby der selv om vi har holdt på i 12 mnd. Men kanskje deg gjør til at det går ? Kem vet , 1 til 1,5 uke så vet vi. Stay tuned !

 

[Ønskerbarn24]

Dpo9

føler meg gravid da

puppene er ømme igjen med litt stikninger
Har noen rare følelser i underlivet
Dette blir spennende

ryker nok på en tidlig test i morgen selv om eg sa til mannen at eg skulle vente å se om mensen kom eller ikkje

 

[Ønskerbarn24]

Før eg stod opp i dag lå eg og tenkte skal eg ta den tidlig testen eller skal eg vente og heller kose meg med tanken på at eg kanskje er gravid. Er fremdeles en stund til forventet mens fre/lør.

testen var hvit som vanlig. Men puppene er vonde , det er rare følelser i underlivet sååå vi får se

 

[Ønskerbarn24]

Etter å ha lært litt her inne har eg begynt med en ny app. Tusen takk folkens så er sikker på at eg er DPO9 i dag. Så en g test var jo veldig optimistisk å ta ... hehe

 

[3 barns mammaen]

Ja 9 dpo er veldig tidlig å få positiv test. Krysser fingrene for at det skjer noe om noen dager.
Jeg fikk svaaak strek først 12 dpo nå med siste.

 

[Mangojenta]

Ååå så koselig å lese dagboken din. Selvfølgelig tungt med tanke på hvor lang tid du har brukt, men har en skikkelig god følelse på det du skriver nå de siste dagene!!

Gleder meg til å følge med, ikke vent for lenge med neste oppdatering da! Sååå spent!!

 

[Ønskerbarn24]

Ååå så koselig å lese dagboken din. Selvfølgelig tungt med tanke på hvor lang tid du har brukt, men har en skikkelig god følelse på det du skriver nå de siste dagene!!

Gleder meg til å følge med, ikke vent for lenge med neste oppdatering da! Sååå spent!!

Takk så koselig at du synst det ! er veldig spent selv på om det er noe !!