Baby vil ikke sovne, mamma føler seg alene.

[Rikkemor]

Uff, jeg får så ondt i meg når jeg leser det du skriver, sender en stor klem og håper at ting er bedre nu.

Enda den dag idag med en på snart 4 mnd og en på 2 år, hender det jeg bare knekker. Flere kvelder hvor ikke klarer noen ting og de begge bare gråter og er helt fra seg. Da sitter jeg det og gråter selv til pappaen kommer hjem fra jobb og tar over.
Hendte seg en natt hvor jeg hylte til toåringen på grunn av nesten null søvn flere dager i forveien og at jeg hadde allerede vært inne med de i 2 timer hvor en hadde sovnet og blitt vekt av den andre og vice versa. Jeg fikk omsider lagt de begge etter mange unnskyldninger, kyssing og gråting fra alle kanter, så satt jeg bare på stua og gråt av skyldfølelse og følte meg som verdens verste mamma i et par timer etterpå. Hvem hyler til toåringen sin??

Det går så bra, så bra!! Du er ikke verdens verste mamma, du er et menneske. Vi trenger søvn og uten det blir vi ikke helt oss selv. Jeg tenker at barna bør se at mamma og pappa blir sint, lei seg, frustrert, og ikke bare er happy. Da vet de at det er lov å kjenne på disse følelsene selv også. Så lenge man forklarer til ungene og sier unnskyld, er det helt innafor. Du er en god mor!! Sender masse varme klemmer til deg

 

[Rikkemor]

Kjenner så godt igjen. Startet da han var rundt 7-8 mnd og varte til han var nærmere 1,5 år før han helt plutselig la seg fint helt selv og uten hyling/Skriking/vræling. Måtte bare ta tiden til hjelp men jaggu hardt og tøft når det står på!

Her har det snudd nå for oss også, fra en kveld til en annen: BAM! -hun la seg fint helt av seg selv. Glad det er over!

 

[Rikkemor]

Jeg kjenner meg så igjen. Du er ikke alene i det hele tatt. Har en gutt på 16.5 måned som ennå finner på å våkne minst 1-2 ganger ila natten for å få tutten. Nettene varierer, vi kan ha gode perioder hvor han sover natten gjennom ett par netter før vi får lengre perioder med netter hvor han våkner og vil ha tutt og gjerne over i vår seng.
Frem til rundt 1 års alderen holdt vi på med byssing, amming og vet ikke hva for å få han til å sovne. Ennå kan ikke gubben legge han uten at mini tuller og bare skaper seg og gubben ender med å sitte med han i armene og småvugge han i søvn. Jeg kan legge han i vår seng, legge med ved siden av og synge for han og han sovner på 10-30 min. Men da må gubben være i stuen og være rolig. Fikk mange råd og tips, mange ba meg sjekke ørene som var helt fine men allikevel kom pekefingeren at det måtte være ørene. Nå er jeg i tillegg gravid med nr 2 så om ikke mini vekker meg for tutten så er det huleboer som er årsak til dospringing, halsbrann og diverse andre gravid plager.
Lykke til videre, dette klarer vi

Du er bra sterk!!! Jeg har også lyst på en til om ikke så lenge, men for tiden orker jeg ikke tanken Hva var det som gjorde at dere bestemte dere for å få en til nå mens søvnen er rotete for eldstemann? Jeg må prøve å psyke meg litt opp

 

[Rikkemor]

Sender deg en stor klem! Jeg aner ikke hvor mange netter jeg hadde lignende tanker med eldstemann det første året. Den klumpen i magen når man har de tankene er noe av det verste; man er så sliten, trøtt, lei og frustrert, samtidig som man elsker ungen mer enn noe annet og de tankene er helt uholdbare!

Du er en god mor! Ikke mist trua! Gi ungen din en god klem og vit at hun elsker deg tilbake! Bare se på lykken i øynene hennes og smilet, og vit at du og pappaen er det mest dyrebare i hennes liv!

De fine ordene dine gjorde godt til en sliten mor! Jeg så henne i øynene og så på smilet hennes at ja, hun er så glad i oss. Tusen takk!

 

[CecilieR]

Det går så bra, så bra!! Du er ikke verdens verste mamma, du er et menneske. Vi trenger søvn og uten det blir vi ikke helt oss selv. Jeg tenker at barna bør se at mamma og pappa blir sint, lei seg, frustrert, og ikke bare er happy. Da vet de at det er lov å kjenne på disse følelsene selv også. Så lenge man forklarer til ungene og sier unnskyld, er det helt innafor. Du er en god mor!! Sender masse varme klemmer til deg

Det betyr mye for meg, tusen takk
De har definitivt sett oss på både det verste og beste, også jeg mener det er viktig for de å kunne se at foreldrene dems kan vise hele følsesspekteret. Men den kvelden ble litt mye for meg.. Men som du skrev og, så føler jeg det viktigste man kan gjøre er å forklare hvorfor mamma/pappa er litt sint og å si unnskyld for det man har gjort, de forstår mye mer enn vi tror!

 

[Fiolen86]

Godt å høre at flere har babyer som strever med søvn. Og det er ikke bare å være 'streng' som de kaller det. Vår eldste sov greit om natten fra hun var ganske liten. Ikke noe problem å få henne til å sove i egen seng. Med lillebror har det vært heeeelt anderledes. På dagtid sover han fint i vogna, men kveld og natt styrer han voldsomt. Våkner ofte, gråter sårt. Vi er slitne alle sammen, men må bare vente til han blir større og mer vant til verden. Han er snart 8 mnd.