Baby vil ikke sovne, mamma føler seg alene.

R

Rikkemor

Andre møte med forumet
Hei!

Vi har ei datter på snart 10 måneder som ikke er glad i å sovne. Hun bruker som regel to timer hver kveld på å sovne, og våkner tre-fire ganger hver natt og vil ha smokken.

Etter kveldsstellet legger vi henne i sengen sin og en av oss sitter på en stol ved siden av sengen til hun sovner. Hun kan ligge der helt stille, men våken. Hun kan hyle og skrike helt hysterisk til vi plukker henne opp. Eller hun kan gjøre det hun pleier: ligge lys våken i sengen sin og pludre, leke og prate.

Tro meg på mine ord: vi har prøvd alt som kan prøves. Alt som finnes på nettet, alt helsesøster og fastlege har foreslått. På snart 10 måneder har hun hatt to fine uker når det gjelder søvn. To uker før påske i år la hun seg fint hver kveld og sov hele natten gjennom. Så vi vet at hun kan.

Denne tråden lager jeg ikke fordi jeg ønsker råd og tips. Hver gang jeg leser "prøv dette, det funket for vårt lille gull" blir jeg bare lei meg og frustrert. Ingenting funker nemlig for vår lille. Vær så snill, ikke kom med råd, uansett hvor velmenende. Ikke skriv at det blir bedre etter hvert. Fordi det vet jeg. Jeg vet at denne tiden ikke varer evig.

Det jeg trenger nå, er å høre fra andre mødre i samme situasjon. Alle (ja, jeg mener alle) mine venninner som har babyer, har tilfredse sovebabyer. Det er ingen som forstår hvordan jeg har det. Ingen forstår tårene, frustrasjonen, utmattelsen.

Er det noen der ute som forstår meg og kan hjelpe meg ved å si "Du er ikke alene. Jeg forstår. Dette suger. Kom, så syter vi sammen"?
 
Føler med deg!!! Værste jeg hører er det blir bedre. Hver gang har jeg lyst til å fly i taket x) vi har slitt mye med søvn på våres på 19 mnd. Brukte opp til 3-4 timer på å få henne til å sovne.

Nå går det bedre, vi må fortsatt sitte inne med henne til hun sovner. Men nå bruker vi 15-20 min som oftest til å få henne til å sovne. Men må fortsatt opp flere ganger på natten til å få henne til å sovne!
 
Så deilig å høre at det er flere som sliter! 3-4 timer høres helt j****g ut. 15-20 minutter er mye bedre, men kjedelig at hun våkner flere ganger hver natt og trenger hjelp til å sovne.
 
Vi sliter i bøtter og spann med søvnen her også, med vår lille på 7 måneder. Han har endelig blitt flinkere til å sovne om kvelden (hurra!) men på dagtid er det et mareritt.

Det er så slitsomt! Jeg har også venninner med sovebabyer, og en av dem presterer stadig å ymte frempå at min sliter med søvnen fordi jeg har skjemt ham bort/ikke jobbet nok for å lære ham å sove alene, og at det er derfor han bare sovner oppå oss på dagtid. GRRRRR. Jeg tror ikke de med sovebabyer skjønner hvor sinnsykt frustrert man blir, hvor utrolig slitsomt det er, og hvor utrolig mange timer man tilbringer ved sengekanter, gyngende på vugger, trillende på vogner, byssende - da ville de skjønt at finner man én måte babyen ENDELIG klarer å sovne på, så må man bare bruke den sånn at babyen får litt søvn i det minste. Puh. Dagens utblåsning fra min side :P

Men nei, du er absolutt ikke alene!
 
Du er absolutt ikke alene. Mine sov ikke før de var fem år!!! :o til og med nå når de er snart åtte år sover de ikke hvis de har sneket seg unna medisinen.
Sender deg en god klem!
 
Jeg skjønner godt hvordan du har det og det er utrolig tungt når det står på. Våres første slet sånn med soving til hun nærmet seg 18 mnd. Kunne lett bruke 1-3 timer på å legge henne hver kveld, attpåtil sov hun sjelden lengre enn 1 time i strekk gjennom natta. En hel time var LUKSUS! Hun kunne våkne etter 15 min og da tok det lett en halv til en hel time på å få henne til å sove igjen. Det var til å bli gal av!
 
FruFranzen skrev:
Vi sliter i bøtter og spann med søvnen her også, med vår lille på 7 måneder. Han har endelig blitt flinkere til å sovne om kvelden (hurra!) men på dagtid er det et mareritt.

Det er så slitsomt! Jeg har også venninner med sovebabyer, og en av dem presterer stadig å ymte frempå at min sliter med søvnen fordi jeg har skjemt ham bort/ikke jobbet nok for å lære ham å sove alene, og at det er derfor han bare sovner oppå oss på dagtid. GRRRRR. Jeg tror ikke de med sovebabyer skjønner hvor sinnsykt frustrert man blir, hvor utrolig slitsomt det er, og hvor utrolig mange timer man tilbringer ved sengekanter, gyngende på vugger, trillende på vogner, byssende - da ville de skjønt at finner man én måte babyen ENDELIG klarer å sovne på, så må man bare bruke den sånn at babyen får litt søvn i det minste. Puh. Dagens utblåsning fra min side :p

Men nei, du er absolutt ikke alene!
Klikk for å utvide …

Ja uff, så mange som er så raske med pekefingeren altså. Fikk høre så mye selv med min første. Vi gjorde alt vi kunne for å få henne til å sove, men det nyttet jo ikke. Det var henne, ikke oss. Hun bare var sånn. Grunnen til at jeg vet det, er fordi lillebror er en fantastisk sovebaby.
Fra dag en har han sovet så lett på natta, lenge og til og med, og det har absolutt ikke noe som helst med hva vi har gjort. Det er ikke vår fortjeneste at han sover godt, han bare er sånn, slik som at storesøster bare ikke klarte å sove.
 
Du er absolutt ikke alene. Riktignok er vår kun 7 mnd nå, men må bysses hver kveld, våkner flere ganger. Har sovnet av seg selv kanskje to ganger totalt og da var han stuptrøtt. Føler også at "alle" babyer legger seg og sovner av seg selv. Rett før de tar kveldstellet selv også og leser nattahistorier selv... :-P
 
Det er SLITSOMT.
Snuppa på 11mnd sover greit på dagen, men det er forferdelig slitsomt om natta. Må ha hjelp til å sovne, noen dager tar det 10 min andre tar det 1 time!
Så våkner hun 23 - tiden og må ammes for å roe seg, deretter kan det fort bli hver time helt til morgen kl 6.
Med storebror hadde vi store problemer fordi han måtte ammes i søvn, og har jobbet hardt for å få henne til å sovne selv, men nå har jeg gitt opp på natta. Hun våkner alltid med en gang jeg legger meg (selv om jeg har flytta henne på eget rom), så etter et par turer tar jeg henne med meg og sover med henne i puppen bare for å slippe å vandre hele natta.
Vet jeg kanskje kan gjøre det bedre med å avvenne på nattamming, men har rett og slett ikke energien til å ta den kampen et par netter :(
 
Den frustrasjonen, utmattelsen og alt som følger med er helt forferdelig. Å bli tatt fra søvnen sin - oppstykket søvn, lite søvn, er helt jævlig. Og en unge som skriker uten at noe hjelper. Herregud, det er tortur.

Vår er 10 måneder, og det har heldigvis bedret seg den siste måneden. Vi har vært innlagt på sykehuset for overvåkning og alt, for han våknet normalt sett 10-15 ganger hver natt. Hver natt. Og deretter 15-22 ganger hver natt - i èn måned. I feel you.
 
Min var slik tidligere. Brukte 2 t legging hver timer når han først sovnet var det på tide å legge seg fordi man var så trøtt og han kom til å våkne i løpet av natten. Her var det umulig å finne ro så måtte prøve Å amme i søvn. Når han ble lagt ned var han hysterisk. I løpet av natten kom han over i vår seng. Så hadde vi en fase hvor han fikk sove i vår seng igjen. Da fikk vi en ny hverdag. Men nå sover han egen seng.
Vet hvor slitsomt det er..
 
Min gutt er 3,5 år, må legge oss sammen med han hver kveld og ofte kommer han hver natt inn til oss. Følte deg lenge som deg, men har nå godtatt at sånn er det bare! :-)
 
Her går det opp og ned. Storesøster på rett over 2 er stort sett grei å legge, men sover fremdeles ikke natten gjennom, våkner alt fra 1 til 5 ganger (noen ganger enda flere), noen ganger hyler hun, andre ganger er det kos eller vann som gjelder, og så våkner hun skikkelig tidlig på morgenen... Kan lett våkne rundt 5, og da er det inn og ut evt. så legger hun seg med oss. For tiden er hun mannens problem, ordningen er at jeg tar lillesøster og han storesøster ;-)
 
JA jeg forstår deg SÅ godt! Man føler seg til tider ensom og mislykket og det er like festlig hver gang noen sier "vi har hatt gode rutiner fra første stund så lille sover SÅ godt".
Min første sov en hel natt første gang når han var to år. Min andre da hun var 6 uker. DA skjønte jeg at det ikke var meg det var noe galt med men at barn bare er utrolig forskjellige. For vi hadde rutiner så det holdt første gang også, leste bøker, snakket med helsesøster og saumfor internet.
Det er fryktelig slitsomt når det står på, man blir helt gal av for lite søvn. Gjør det dere føler gjør situasjonen minst uutholdelig om det er å samsove eller hva det er og vis finger'n til sovemammaene i skjul ;) Stor klem!
 
Rikkemor skrev:
Så deilig å høre at det er flere som sliter! 3-4 timer høres helt j****g ut. 15-20 minutter er mye bedre, men kjedelig at hun våkner flere ganger hver natt og trenger hjelp til å sovne.
Klikk for å utvide …

Ja, var veldig tøft! At på til hadde hun kolikk! Var en zombie i sikkert 1 år, er nå jeg begynner å føle meg normal igjen! :-P Husker jeg gikk 3 ganger pr dag for å få hun til å sove på dagen, og på natt endte vi ofte opp med biltur!

Veldig irriterende å høre om de som babyene som sov hele natten eller våknet en gang løpet av natten!! 1 gang er en drøm i mine ører! :-P
 
FruFranzen skrev:
Jeg tror ikke de med sovebabyer skjønner hvor sinnsykt frustrert man blir, hvor utrolig slitsomt det er, og hvor utrolig mange timer man tilbringer ved sengekanter, gyngende på vugger, trillende på vogner, byssende - da ville de skjønt at finner man én måte babyen ENDELIG klarer å sovne på, så må man bare bruke den sånn at babyen får litt søvn i det minste. Puh. Dagens utblåsning fra min side :p

Men nei, du er absolutt ikke alene!
Klikk for å utvide …

Helt enig! De aner rett og slett ikke hvordan det er. Og ja, når vi da finner en eller annen måte som babyen tydeligvis liker å sovne på, så er det GULL, og vi bruker den for hva det er verdt, slik at babyen (og vi) får litt søvn. Kunne ikke vært mer enig :Heartpink
 
CecilieR skrev:
Ja uff, så mange som er så raske med pekefingeren altså. Fikk høre så mye selv med min første. Vi gjorde alt vi kunne for å få henne til å sove, men det nyttet jo ikke. Det var henne, ikke oss. Hun bare var sånn. Grunnen til at jeg vet det, er fordi lillebror er en fantastisk sovebaby.
Fra dag en har han sovet så lett på natta, lenge og til og med, og det har absolutt ikke noe som helst med hva vi har gjort. Det er ikke vår fortjeneste at han sover godt, han bare er sånn, slik som at storesøster bare ikke klarte å sove.
Klikk for å utvide …

Denne hjalp meg veldig, tusen takk :Heartpink At det faktisk er henne, ikke oss. At vår Stella også bare er sånn. Ikke at jeg vet det nå da, men jeg kan jo håpe at en lillebror eller lillesøster en gang blir en sovebaby. Det er håp for det i alle fall :happy:
 
Mirmamm skrev:
Det er SLITSOMT.
Snuppa på 11mnd sover greit på dagen, men det er forferdelig slitsomt om natta. Må ha hjelp til å sovne, noen dager tar det 10 min andre tar det 1 time!
Så våkner hun 23 - tiden og må ammes for å roe seg, deretter kan det fort bli hver time helt til morgen kl 6.
Med storebror hadde vi store problemer fordi han måtte ammes i søvn, og har jobbet hardt for å få henne til å sovne selv, men nå har jeg gitt opp på natta. Hun våkner alltid med en gang jeg legger meg (selv om jeg har flytta henne på eget rom), så etter et par turer tar jeg henne med meg og sover med henne i puppen bare for å slippe å vandre hele natta.
Vet jeg kanskje kan gjøre det bedre med å avvenne på nattamming, men har rett og slett ikke energien til å ta den kampen et par netter :(
Klikk for å utvide …

Det må du kjenne på selv, og hvis hun sover ved puppen og både hun og du får litt ro da, så kjør på! Her tok vi kampen i ren desperasjon, men jeg kan ikke si at det hjalp noe nevneverdig på nattesøvnen, så ikke stress med det. Gjør det du har energi til, det er godt nok :Heartred
 
majsan skrev:
Den frustrasjonen, utmattelsen og alt som følger med er helt forferdelig. Å bli tatt fra søvnen sin - oppstykket søvn, lite søvn, er helt jævlig. Og en unge som skriker uten at noe hjelper. Herregud, det er tortur.

Vår er 10 måneder, og det har heldigvis bedret seg den siste måneden. Vi har vært innlagt på sykehuset for overvåkning og alt, for han våknet normalt sett 10-15 ganger hver natt. Hver natt. Og deretter 15-22 ganger hver natt - i èn måned. I feel you.
Klikk for å utvide …

Vår hadde også slike hyppige oppvåkninger, rundt 20 hver natt i et par måneder før jul. Det er helt jævlig!! Så bra at dere ble innlagt på sykehust for overvåkning da! Jeg har ønsket meg det, men har ikke vært mulig her. Fant de noe?
 
Valhin skrev:
Min gutt er 3,5 år, må legge oss sammen med han hver kveld og ofte kommer han hver natt inn til oss. Følte deg lenge som deg, men har nå godtatt at sånn er det bare! :)
Klikk for å utvide …

Jeg håper at jeg til slutt kommer til å godta det også. Er vel personligheten min som står i veien, jeg er litt for sta og litt for glad i å ha kontroll. Det høres veldig deilig ut å bare "go with it", for jeg bruker mye energi på å være lei meg, sint og irritert. Skal jobbe med det!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp