Jeg fikk sønnen min des 03, og da hadde vi en blandingshund som var 1 1/2 år. Vi passte på å ta med kluter og lignende hjem, slik at hun ble vant til lufta av babyen..
Den første tida gikk hun mest unna, og skjønte ikke hva den skrikerungen gjorde her.. Men de er gode venner nå, og sønnen min er ihvertfall ikke redd hunder!!
Jeg er allergisk mot det meste [:@], men takler hunden vår enda.. Jeg har også lest at barn som vokser opp i hjem med dyr, har mindre sjangs for å utvikle allergi selv. Så da håper vi det stemmer!!
Det jeg har mest problemer med, er at bikkja røyta som verst akkurat når sønnen min begynte å krabbe.. Vi støvsugde eller brukte Swiffer over gulvet opp til tre ganger om dagen, men det hjalp nesten ingenting. Ungen hadde hår på alle klærne, i munnen og spes på hender.. Ble forresten ganske mye hår på alt da sønnen min bare lå på gulvet på et teppe og... Grøss...
Må si jeg gruer meg til det når jeg får nestemann nå..
Bikkja vår er ganske langhåra og røyter stort sett hele året, bare mer noen ganger!!
Og en ting til... Bikkjer er som regel glad i unger som mister ting på gulvet, men det er en ting vi har vært veldig nøye med. Hunden vår får ikke ta noe som unger har mista eller kasta før vi sier det er greit.. Er fort gjort at hunden tar ting ut av henda på ungene, og at de snapper opp ting som barna har tenkt å ta opp igjen.. Bikkja til venninna mi gjør slik, tar gjerne maten ut av munnen på ungene. Og det er ikke helt bra. Men heldigvis er hunden vår ganske flink!!