PP10 - CD19 - 6DPO
Fertilitetssjekk hos Klinikk Hausken 
Denne dagen har jeg gledet meg til i to måneder!! Kanskje vi endelig skulle få noen svar på hvorfor vi ikke har blitt gravide ennå.
Og svaret er...
ANER IKKE!
Jeg starter på starten.
Jeg var faktisk skikkelig nervøs i dag tidlig, og måtte tvinge ned et knekkebrød. Mannen hadde dratt tidligere på jobb, så jeg måtte kjøre ut dit alene, og jeg ble bare mer og mer nervøs, haha! Da jeg kom frem innså jeg at jeg hadde glemt å skru på radioen i bilen, så jeg hadde kjørt i en halvtime i fullstendig stillhet.
Jeg stresset med å finne parkering og hvor vi skulle gå, skulle de ringe oss eller jeg dem? Men så ringte gynekologen, og hun var suuuuuperhyggelig!! Vi måtte ta samtalen over telefon pga Corona, men det gikk helt fint. Hun stilte meg masse masse spørsmål om sykdomshistorikk og syklus, og jeg hadde pugget alle syklusdetaljene mine helt fra august, så hun sa hun var skikkelig imponert over alt jeg hadde kontroll på. (LIte visste hun at jeg er tidenes kontrollfreak). Alt dette var helt innenfor normalen. 
Så stilte hun mannen min et par spørsmål bare, men som hun sa: Det er ofte kvinnen jeg er mest interessert i. Og da svarer selvfølgelig mannen min: "Det går bra, det er ofte kvinnene jeg er mest interessert i også".
Folk siterer barna sine, jeg siterer mannen.
Uansett, etter samtalen fikk vi komme inn på klinikken. Mannen avleverte sædprøve, og jeg ble med gyn. for en GU. Hun tok seg skikkelig god tid under ultralyden, og viste meg hva som var hva, og hva alt betydde. Det satt jeg skikkelig stor pris på, og jeg er jo så nysgjerrig på sånt så det var en veldig god match!
En morsom liten ekstragreie: De hadde klart å skrive feil på blodprøverekvisisjonene våre, så de hadde testet AMH på mannen min istedet for meg!!
Det er en prøve som sier noe om hvor mange egg man har igjen. Og det aller morsomste var at ifølge prøvene så har mannen min 39 egg igjen!!
Jeg har ledd av dette inni meg i hele dag!
Okei, tilbake til temaet. Gyn kunne se at jeg hadde hatt eggløsning, fordi slimhinnene i livmoren var veldig tykke. Mannen sin prøve viste seg å være normal, og av det hun kunne se hos meg så alt veldig bra ut! Men hun sa også at det er en del man ikke vet noe om, feks. eggledere, kvalitet på eggene, om sædceller klarer å trenge inn i egget og noe mer. Dette får de visst ikke vite så my mer om med mindre man skal ha IVF e.l. og har et uttak.
Så da spurte jeg: Hva gjør vi nå da?
Jo, det blir en såkalt aquascan, skylling av eggelederne. Jeg skal tilbake dit rett etter neste menstruasjon er over, og vi satte opp time onsdag 10.juni. Shiiiiiit, jeg har lest så mye fælt om sånn skylling, så jeg gruer meg dritmye!
Hun sa at alle opplever det veldig forskjellig, men at flesteparten bare merker "litt ubehag". Uææææh, jeg hater sånne ting som jeg ikke har kontroll over.
Men jeg er uansett ekstremt glad for at vi skal gjøre det, fordi det betyr at vi gjør NOE! Så hvis noen leser dette og har noen betryggende ord å komme meg: Hit me!
Hvis vi fortsatt ikke har blitt gravide da etter 2-3 måneder, mente hun vi burde prøve IVF. Jeg føler meg fortsatt optimistisk, og tror vi kommer til å klare det, enten på egen hånd eller med hjelp!
- TP -
Fertilitetssjekk hos Klinikk Hausken Denne dagen har jeg gledet meg til i to måneder!! Kanskje vi endelig skulle få noen svar på hvorfor vi ikke har blitt gravide ennå.
Og svaret er...
ANER IKKE!
Jeg starter på starten.
Jeg var faktisk skikkelig nervøs i dag tidlig, og måtte tvinge ned et knekkebrød. Mannen hadde dratt tidligere på jobb, så jeg måtte kjøre ut dit alene, og jeg ble bare mer og mer nervøs, haha! Da jeg kom frem innså jeg at jeg hadde glemt å skru på radioen i bilen, så jeg hadde kjørt i en halvtime i fullstendig stillhet.
Jeg stresset med å finne parkering og hvor vi skulle gå, skulle de ringe oss eller jeg dem? Men så ringte gynekologen, og hun var suuuuuperhyggelig!! Vi måtte ta samtalen over telefon pga Corona, men det gikk helt fint. Hun stilte meg masse masse spørsmål om sykdomshistorikk og syklus, og jeg hadde pugget alle syklusdetaljene mine helt fra august, så hun sa hun var skikkelig imponert over alt jeg hadde kontroll på. (LIte visste hun at jeg er tidenes kontrollfreak). Alt dette var helt innenfor normalen. Så stilte hun mannen min et par spørsmål bare, men som hun sa: Det er ofte kvinnen jeg er mest interessert i. Og da svarer selvfølgelig mannen min: "Det går bra, det er ofte kvinnene jeg er mest interessert i også".
Folk siterer barna sine, jeg siterer mannen.
Uansett, etter samtalen fikk vi komme inn på klinikken. Mannen avleverte sædprøve, og jeg ble med gyn. for en GU. Hun tok seg skikkelig god tid under ultralyden, og viste meg hva som var hva, og hva alt betydde. Det satt jeg skikkelig stor pris på, og jeg er jo så nysgjerrig på sånt så det var en veldig god match!
En morsom liten ekstragreie: De hadde klart å skrive feil på blodprøverekvisisjonene våre, så de hadde testet AMH på mannen min istedet for meg!!
Det er en prøve som sier noe om hvor mange egg man har igjen. Og det aller morsomste var at ifølge prøvene så har mannen min 39 egg igjen!! Jeg har ledd av dette inni meg i hele dag! Okei, tilbake til temaet. Gyn kunne se at jeg hadde hatt eggløsning, fordi slimhinnene i livmoren var veldig tykke. Mannen sin prøve viste seg å være normal, og av det hun kunne se hos meg så alt veldig bra ut! Men hun sa også at det er en del man ikke vet noe om, feks. eggledere, kvalitet på eggene, om sædceller klarer å trenge inn i egget og noe mer. Dette får de visst ikke vite så my mer om med mindre man skal ha IVF e.l. og har et uttak.
Så da spurte jeg: Hva gjør vi nå da?
Jo, det blir en såkalt aquascan, skylling av eggelederne. Jeg skal tilbake dit rett etter neste menstruasjon er over, og vi satte opp time onsdag 10.juni. Shiiiiiit, jeg har lest så mye fælt om sånn skylling, så jeg gruer meg dritmye!
Hun sa at alle opplever det veldig forskjellig, men at flesteparten bare merker "litt ubehag". Uææææh, jeg hater sånne ting som jeg ikke har kontroll over. Men jeg er uansett ekstremt glad for at vi skal gjøre det, fordi det betyr at vi gjør NOE! Så hvis noen leser dette og har noen betryggende ord å komme meg: Hit me!Hvis vi fortsatt ikke har blitt gravide da etter 2-3 måneder, mente hun vi burde prøve IVF. Jeg føler meg fortsatt optimistisk, og tror vi kommer til å klare det, enten på egen hånd eller med hjelp!
- TP -
Last edited:
så det går nok kjempe bra! Er deilig å føle man gjør noe aktivt for barneønske! Nå sitter nok spiren veldig snart! Helst allerede!!
Og jeg er litt redd for at han og foreslår skylling av egglederne
Men om det er det som må til, let’s go!! Hadde vært helt amazing om det klaffer for dere etter den skyllinga!! Da spør definitivt jeg også om en sånn
Jeg er glad hun hadde et alternativ iallefall, og ikke bare: alt ser bra ut, hadetbra!
Fy søren, jeg venter også på det og det er så skummelt og spennende!