En del av meg blir letta om det «må» bli keisersnitt for min del. Fordi jeg hadde en helt forferdelig fødsel sist. Men jeg får meg ikke til å be om keisersnitt pga. fordelene med vaginal fødsel og også tida etterpå der man slipper å komme seg etter en operasjon, MEN om det må bli planlagt keisersnitt pga. babyen min ligger feil vei eller morkaka ligger for lavt (skal sjekke det siste i morgen på UL!) er det en del av meg som vil puste ut.
Da både slippe jeg den forferdelige angsten for de forferdelige riesmertene som varte i 40 timer sist, samt at jeg får forutsigbarhet i forhold til når fødselen skjer. Siden svigers bor 2-3 timer unna og er de eneste aktuelle barnevaktene hadde det vært veldig fint om vi vet på forhånd. Og også at det skjer på dagtid.
Og keisersnitt gjør jo null vondt. Bare vondt etterpå... så jeg er ikke redd for det i allefall.
Men jeg kommer ikke til å be om det «uten grunn» altså