2 åringen vår er helt umulig om natten og vi er helt rådville. Han våkner opp til 15-20 ganger fra han legger seg til han står opp og han tisser jo mye på grunn av dette så det går gjennom bleia hver natt..
Jeg vet ikke helt hvordan det begynte, men vi prøver å bare gi han litt på flaska hver gang vi fyller på. Får han full flaske kan han gjerne drikke opp den før han sovner liksom. Vi har vært hos legen og legen sier det er bare en vane, ingenting er galt, men vi klarer ikke venne av han denne vanen.
I perioder har det vært bedre når han har fått smertestillende, så vi dro til legen de gangene han hadde vondt og da viste det seg han hadde ørebetennelse, så vi tror at han har hatt ørebetennelse en god del uten at vi har visst det fordi han ikke har tatt seg til øret før det har blitt skikkelig ille. Vi kan ikke gi han smertestillende flere ganger i uken jevnlig heller..
Så er det vanskelig å vite om det er det ene eller det andre, er det bare ørene og at vanen tar over i gode perioder eller er det bare vane som blir verre når han har vondt og trenger trøst?
Hvordan kan vi venne av dette for det påvirker hele familien sånn det er nå. Får han ikke vann så skriker han for full hals helt til han får vann. Kan sies at han drikker ganske mye på dagtid også, men vi har sjekket for og utelukket diabetes så det er ikke derfor han drikker.
Noen som har råd? Vi har forresten prøvd å gi vann fra kopp som et alternativ, men det nekter han, så jeg har jo på følelse av at flaska er en type trøst både når han har vondt og ellers.
Jeg vet ikke helt hvordan det begynte, men vi prøver å bare gi han litt på flaska hver gang vi fyller på. Får han full flaske kan han gjerne drikke opp den før han sovner liksom. Vi har vært hos legen og legen sier det er bare en vane, ingenting er galt, men vi klarer ikke venne av han denne vanen.
I perioder har det vært bedre når han har fått smertestillende, så vi dro til legen de gangene han hadde vondt og da viste det seg han hadde ørebetennelse, så vi tror at han har hatt ørebetennelse en god del uten at vi har visst det fordi han ikke har tatt seg til øret før det har blitt skikkelig ille. Vi kan ikke gi han smertestillende flere ganger i uken jevnlig heller..
Så er det vanskelig å vite om det er det ene eller det andre, er det bare ørene og at vanen tar over i gode perioder eller er det bare vane som blir verre når han har vondt og trenger trøst?
Hvordan kan vi venne av dette for det påvirker hele familien sånn det er nå. Får han ikke vann så skriker han for full hals helt til han får vann. Kan sies at han drikker ganske mye på dagtid også, men vi har sjekket for og utelukket diabetes så det er ikke derfor han drikker.
Noen som har råd? Vi har forresten prøvd å gi vann fra kopp som et alternativ, men det nekter han, så jeg har jo på følelse av at flaska er en type trøst både når han har vondt og ellers.