"Annerledesbarn"

Smulen

Forumet er livet
Lurer rett og slett på hvor mange av dere her inne som har "annerledesbarn" dvs. barn med ulike utfordringer, eks Downs, CP, autisme, Asperger, udefinert PUH osv.

Lurer og på hvordan dere opplever tråder/diskusjoner/avstemminger om abort eller ikke.

Noen som føler for å opplyse oss andre? [:)]
 
ORIGINAL: FrittFram

Det har jeg ofte lurt på også!
 
Autisme her..

Jeg må si at jeg tror mange ikke har nok kunnskap til å sette seg inn i situasjonen..
Noen kommentarer sårer, ja, jeg burde vite bedre enn å ta det personlig, men, sånn er det nå engang [:)]


Jeg har verdens beste gutt, ville ikke forandret noe på ham Jeg har blitt et bedre menneske pga. ham, han har lært meg å se verden på en annen måte..
 
Vi har et barn som er "anderledes" ja Under en av "kategoriene" du skrev... Jeg er delvis mot abort. Velger å tro at de som tar abort ikke takler slike "utfordringer".
Hadde jeg visst at neste barn hadde samme diagnose eller downs eller, eller... Så hadde jeg ikke tatt abort. En klarer det en vil og må.

Dømmer ingen uansett, bare så det er sagt.

Disse "anderledes-barna" gjør så ufattelig mye med en (positivt altså), en tenker og reflekterer mer. En får et annet perspektiv på livet. Og hver gang disse barna gjør noe "nytt" eller noe som ikke er forventet at de skal klare blir en så glad og rørt at det ikke kan beskrives med ord. Maaange gledestårer, ufattelig mange. Disse barna gjør noe spesielt med søsknene sine også, søsknene blir som regel mye mer empatiske enn andre barn.

Vi har det godt vi (nå er det desverre mange som har det mye verre enn oss Les: barn med store smerter, barn som forblir "babyer" bare i stor kropp o.s.v. Det er noe helt annet. Disse barna gråter vi for, familiene deres også, det er noe annet...)
 
Jeg har en jente på 4 år som er forsinket motorisk og språkelig. Har ikke fått noen diagnose, kun at hun har forsinket utvikling.

Hun er perfekt i mine øyne og ville aldri hatt en annen jente[:)]

Da jeg var på ordinær UL, så trodde jordmor at hun hadde downs. Så måtte vi komme tilbake noen timer senere, for da skulle overlegen sjekke. Verste timene i mitt liv. Men det ble bekreftet at det ikke var downs. Jeg og ex snakket om hva vi evt skulle gjøre om det viste seg at det var downs. Vi hadde beholdt om det ikke hadde vært noen tilleggsvansker.
 
Jeg er mamma til ett annerledes barn - en fantastisk gutt på 12 år. Det er krevende å få et annerledes barn og jeg syns ikke man kan pålegge andre å ta på seg den jobben. Så abortdebattene de angår egentlig ikke meg. Jeg har også en type barn man ikke kan velge bort på UL.

Hvis jeg kunne velge - Så hadde jeg jo valgt et friskt barn. Det betyr ikke at jeg ønsker at jeg handlet annerledes for 13 år siden. Det verste er egentlig at det er så vondt for gutten min å være annerledes, det han han stadig føler at han ikke strekker til, når frem.
En annen ting, du skal være veldig ressurssterk for å ha et barn utenom de vanlige normene. Du må kjempe for alt. Selv om rettighetene ligger der, så må man ikke tro at noe kommer av seg selv.
 
Vi har en gutt som henger etter språkelig og delvis motorisk
Det som sårer mest er når folk begyner å skule for de ikke forstår hva han sier til tider, noe han ikke kan noe for. Han er en stor gutt og ser mye eldre ut en det han er. Vi merker på ham at når han er uttilpass eller usikker så blir han klovnete
Han er skolegutt til høsten så er veldig spent på hvordan det vil gå, han ahr fått diagnose spesifike språkvansker og ligger på stadie til en på ca 3.5-4år og nå fyller han snart 6år
 
ORIGINAL: Burger

Har ikke noe med tråden din å gjøre, men var ikke du her inne for leeenge siden? Synes jeg husker deg. Hesteintr og problemer med å få barn?


Jo... [&:]
 
ORIGINAL: ~September~

Autisme her..

Jeg må si at jeg tror mange ikke har nok kunnskap til å sette seg inn i situasjonen..
Noen kommentarer sårer, ja, jeg burde vite bedre enn å ta det personlig, men, sånn er det nå engang [:)]


Jeg har verdens beste gutt, ville ikke forandret noe på ham Jeg har blitt et bedre menneske pga. ham, han har lært meg å se verden på en annen måte..


Jeg husker deg fra jeg begynte her inne. [:)]

Nei det er nok en god del uvitenhet her inne, noe som i grunnen er veldig synd...
 
ORIGINAL: FrøkenFryken

Vi har et barn som er "anderledes" ja Under en av "kategoriene" du skrev... Jeg er delvis mot abort. Velger å tro at de som tar abort ikke takler slike "utfordringer".
Hadde jeg visst at neste barn hadde samme diagnose eller downs eller, eller... Så hadde jeg ikke tatt abort. En klarer det en vil og må.

Dømmer ingen uansett, bare så det er sagt.

Disse "anderledes-barna" gjør så ufattelig mye med en (positivt altså), en tenker og reflekterer mer. En får et annet perspektiv på livet. Og hver gang disse barna gjør noe "nytt" eller noe som ikke er forventet at de skal klare blir en så glad og rørt at det ikke kan beskrives med ord. Maaange gledestårer, ufattelig mange. Disse barna gjør noe spesielt med søsknene sine også, søsknene blir som regel mye mer empatiske enn andre barn.

Vi har det godt vi (nå er det desverre mange som har det mye verre enn oss Les: barn med store smerter, barn som forblir "babyer" bare i stor kropp o.s.v. Det er noe helt annet. Disse barna gråter vi for, familiene deres også, det er noe annet...)


Så mange flotte refleksjoner [:)]

Har ikke "annerledes-barn" selv, men jobber med unge mennesker med ulike diagnoser og ser spesielt hva du mener i forhold til gleden over deres mestring. Og ser og hva du mener i forhold til dem med store smerter etc. man føler seg veldig hjelpeløs desverre.
 
ORIGINAL: oslojente1980

Jeg har en jente på 4 år som er forsinket motorisk og språkelig. Har ikke fått noen diagnose, kun at hun har forsinket utvikling.

Hun er perfekt i mine øyne og ville aldri hatt en annen jente[:)]

Da jeg var på ordinær UL, så trodde jordmor at hun hadde downs. Så måtte vi komme tilbake noen timer senere, for da skulle overlegen sjekke. Verste timene i mitt liv. Men det ble bekreftet at det ikke var downs. Jeg og ex snakket om hva vi evt skulle gjøre om det viste seg at det var downs. Vi hadde beholdt om det ikke hadde vært noen tilleggsvansker.


Så godt å høre at du aldri ville hatt en annen jente enn henne [:)] Håper dere får den hjelpen og utredningen dere trenger.
 
ORIGINAL: Greven av gral

Jeg er mamma til ett annerledes barn - en fantastisk gutt på 12 år. Det er krevende å få et annerledes barn og jeg syns ikke man kan pålegge andre å ta på seg den jobben. Så abortdebattene de angår egentlig ikke meg. Jeg har også en type barn man ikke kan velge bort på UL.

Hvis jeg kunne velge - Så hadde jeg jo valgt et friskt barn. Det betyr ikke at jeg ønsker at jeg handlet annerledes for 13 år siden. Det verste er egentlig at det er så vondt for gutten min å være annerledes, det han han stadig føler at han ikke strekker til, når frem.
En annen ting, du skal være veldig ressurssterk for å ha et barn utenom de vanlige normene. Du må kjempe for alt. Selv om rettighetene ligger der, så må man ikke tro at noe kommer av seg selv.


Så godt å høre den siden av saken også. Det må være spesielt tøft om han og har problemer med å være "annerledes". Ingenting kommer gratis nei selv om man har krav på det så jeg forstår at man må kjempe med nebb og klør for å få det man har krav på.
 
ORIGINAL: bondekone

Vi har en gutt som henger etter språkelig og delvis motorisk
Det som sårer mest er når folk begyner å skule for de ikke forstår hva han sier til tider, noe han ikke kan noe for. Han er en stor gutt og ser mye eldre ut en det han er. Vi merker på ham at når han er uttilpass eller usikker så blir han klovnete
Han er skolegutt til høsten så er veldig spent på hvordan det vil gå, han ahr fått diagnose spesifike språkvansker og ligger på stadie til en på ca 3.5-4år og nå fyller han snart 6år


Uffda, det er så synd at mennesker ikke kan klare å beherske seg i møte med barn med vansker. Det kan jo godt være at det vil løsne litt for han når han begynner på skolen. [:)]
 
ORIGINAL: Smulen

ORIGINAL: Greven av gral

Jeg er mamma til ett annerledes barn - en fantastisk gutt på 12 år. Det er krevende å få et annerledes barn og jeg syns ikke man kan pålegge andre å ta på seg den jobben. Så abortdebattene de angår egentlig ikke meg. Jeg har også en type barn man ikke kan velge bort på UL.

Hvis jeg kunne velge - Så hadde jeg jo valgt et friskt barn. Det betyr ikke at jeg ønsker at jeg handlet annerledes for 13 år siden. Det verste er egentlig at det er så vondt for gutten min å være annerledes, det han han stadig føler at han ikke strekker til, når frem.
En annen ting, du skal være veldig ressurssterk for å ha et barn utenom de vanlige normene. Du må kjempe for alt. Selv om rettighetene ligger der, så må man ikke tro at noe kommer av seg selv.


Så godt å høre den siden av saken også. Det må være spesielt tøft om han og har problemer med å være "annerledes". Ingenting kommer gratis nei selv om man har krav på det så jeg forstår at man må kjempe med nebb og klør for å få det man har krav på.


Det er jo ikke noe fasit svar på dette. Du får ett svar av meg nå fordi jeg er sinnsykt sliten, vi har vært igjennom helvete og tilbake igjen, de siste mnd. Men brått så har man en god periode, da blir det meste glemt. Vi er gode på å nullstille oss.
Det er mye glede å ha et annerledes barn også, det må man ikke glemme. Men jeg syns ikke man kan pålegge andre, den ryggraden man trenger for å takle dette. Men det er jo en gang sånn, at vi vokser jo med barna. Så det man tror man ikke takler, det lærer man å takle. Man har jo faktisk ikke noe valg.
Og det er mye uvitene mennesker der ute og det er sårt mange ganger. Spesielt når man plukker på oppdragelsen vår, mener min sønn er dum. Han er egentlig noen av de smarteste jeg kjenner, selv om han ikke klarer å styre impulsene sine. Det er forferdelig vondt når han blir utelatt fra bursdager, at barn ikke kommer hit, at naboen gjemmer sine barn fordi hun mener han er uten kontroll osv
 
jeg har ikke "annerledes-barn" men jeg har stor sjanse for å få det. Jeg må ærlig innrømme at jeg tror ikke jeg klarer å beholde hvis jeg bærer på et sykt barn.

Jeg har opplevd denne sykdommen som søster, og jeg ville aldri vært foruten min bror. Men etter å ha sett alt min bror har måtte gå gjennom så tror jeg ikke jeg hadde valgt å beholde et barn med den sykdommen
 
ORIGINAL: Greven av gral

ORIGINAL: Smulen

ORIGINAL: Greven av gral

Jeg er mamma til ett annerledes barn - en fantastisk gutt på 12 år. Det er krevende å få et annerledes barn og jeg syns ikke man kan pålegge andre å ta på seg den jobben. Så abortdebattene de angår egentlig ikke meg. Jeg har også en type barn man ikke kan velge bort på UL.

Hvis jeg kunne velge - Så hadde jeg jo valgt et friskt barn. Det betyr ikke at jeg ønsker at jeg handlet annerledes for 13 år siden. Det verste er egentlig at det er så vondt for gutten min å være annerledes, det han han stadig føler at han ikke strekker til, når frem.
En annen ting, du skal være veldig ressurssterk for å ha et barn utenom de vanlige normene. Du må kjempe for alt. Selv om rettighetene ligger der, så må man ikke tro at noe kommer av seg selv.


Så godt å høre den siden av saken også. Det må være spesielt tøft om han og har problemer med å være "annerledes". Ingenting kommer gratis nei selv om man har krav på det så jeg forstår at man må kjempe med nebb og klør for å få det man har krav på.


Det er jo ikke noe fasit svar på dette. Du får ett svar av meg nå fordi jeg er sinnsykt sliten, vi har vært igjennom helvete og tilbake igjen, de siste mnd. Men brått så har man en god periode, da blir det meste glemt. Vi er gode på å nullstille oss.
Det er mye glede å ha et annerledes barn også, det må man ikke glemme. Men jeg syns ikke man kan pålegge andre, den ryggraden man trenger for å takle dette. Men det er jo en gang sånn, at vi vokser jo med barna. Så det man tror man ikke takler, det lærer man å takle. Man har jo faktisk ikke noe valg.
Og det er mye uvitene mennesker der ute og det er sårt mange ganger. Spesielt når man plukker på oppdragelsen vår, mener min sønn er dum. Han er egentlig noen av de smarteste jeg kjenner, selv om han ikke klarer å styre impulsene sine. Det er forferdelig vondt når han blir utelatt fra bursdager, at barn ikke kommer hit, at naboen gjemmer sine barn fordi hun mener han er uten kontroll osv



Har dere vært "åpne" på skolen og blant kjente om gutten deres? Ting blir som regel anderledes da [:)]
 
ORIGINAL: Greven av gral

ORIGINAL: Smulen

ORIGINAL: Greven av gral

Jeg er mamma til ett annerledes barn - en fantastisk gutt på 12 år. Det er krevende å få et annerledes barn og jeg syns ikke man kan pålegge andre å ta på seg den jobben. Så abortdebattene de angår egentlig ikke meg. Jeg har også en type barn man ikke kan velge bort på UL.

Hvis jeg kunne velge - Så hadde jeg jo valgt et friskt barn. Det betyr ikke at jeg ønsker at jeg handlet annerledes for 13 år siden. Det verste er egentlig at det er så vondt for gutten min å være annerledes, det han han stadig føler at han ikke strekker til, når frem.
En annen ting, du skal være veldig ressurssterk for å ha et barn utenom de vanlige normene. Du må kjempe for alt. Selv om rettighetene ligger der, så må man ikke tro at noe kommer av seg selv.


Så godt å høre den siden av saken også. Det må være spesielt tøft om han og har problemer med å være "annerledes". Ingenting kommer gratis nei selv om man har krav på det så jeg forstår at man må kjempe med nebb og klør for å få det man har krav på.


Det er jo ikke noe fasit svar på dette. Du får ett svar av meg nå fordi jeg er sinnsykt sliten, vi har vært igjennom helvete og tilbake igjen, de siste mnd. Men brått så har man en god periode, da blir det meste glemt. Vi er gode på å nullstille oss.
Det er mye glede å ha et annerledes barn også, det må man ikke glemme. Men jeg syns ikke man kan pålegge andre, den ryggraden man trenger for å takle dette. Men det er jo en gang sånn, at vi vokser jo med barna. Så det man tror man ikke takler, det lærer man å takle. Man har jo faktisk ikke noe valg.
Og det er mye uvitene mennesker der ute og det er sårt mange ganger. Spesielt når man plukker på oppdragelsen vår, mener min sønn er dum. Han er egentlig noen av de smarteste jeg kjenner, selv om han ikke klarer å styre impulsene sine. Det er forferdelig vondt når han blir utelatt fra bursdager, at barn ikke kommer hit, at naboen gjemmer sine barn fordi hun mener han er uten kontroll osv


Gud så sørgelig at han blir oppfattet på den måten. [:o] tenk at voksne mennesker kan utestenge et barn fra å få være med de andre. Vet ikke helt hvordan jeg hadde taklet det som mor jeg...
 
ORIGINAL: paparazzi_mamma

jeg har ikke "annerledes-barn" men jeg har stor sjanse for å få det. Jeg må ærlig innrømme at jeg tror ikke jeg klarer å beholde hvis jeg bærer på et sykt barn.

Jeg har opplevd denne sykdommen som søster, og jeg ville aldri vært foruten min bror. Men etter å ha sett alt min bror har måtte gå gjennom så tror jeg ikke jeg hadde valgt å beholde et barn med den sykdommen



Den forstår jeg kjempe godt "klemmepå", kan jeg spørre om hvilken diagnose det er? Trenger absolutt ikke svare
 
ORIGINAL: bondekone

Vi har en gutt som henger etter språkelig og delvis motorisk
Det som sårer mest er når folk begyner å skule for de ikke forstår hva han sier til tider, noe han ikke kan noe for. Han er en stor gutt og ser mye eldre ut en det han er. Vi merker på ham at når han er uttilpass eller usikker så blir han klovnete
Han er skolegutt til høsten så er veldig spent på hvordan det vil gå, han ahr fått diagnose spesifike språkvansker og ligger på stadie til en på ca 3.5-4år og nå fyller han snart 6år


Møtet med skolen er spesielt spennende for foreldre og barn som trenger ekstra. Hvis det er noen trøst er dette en ganske velkjent diagnose for mange i skolen som vi vet hvordan vi kan jobbe med. Det at han er ferdig diagnostisert før skolestart er også en kjempefordel med tanke på skolestart og hvordan han vil bli møtt. Min oppfordring til dere er åpenhet. Min erfaring som småskolelærer i snart ti år tilsier at dersom vi får informere medelever og foreldre på en OK måte, ikke nødvendigvis så veldig mye, men litt info om hvordan problemene utarter seg og litt om hvordan vi jobber, så får barnet det mye bedre. De blir møtt med mer forståelse og man slipper "bygdesladderen" fra barn som går hjem og forteller foreldre om alt det gale et barn har gjort og ikke minst at foreldre da kan møte barna med forklaring i stedet for å helle bensin på bålet med manglende forståelse.

Lykke til med skolestart!
 
ORIGINAL: Smulen

ORIGINAL: bondekone

Vi har en gutt som henger etter språkelig og delvis motorisk
Det som sårer mest er når folk begyner å skule for de ikke forstår hva han sier til tider, noe han ikke kan noe for. Han er en stor gutt og ser mye eldre ut en det han er. Vi merker på ham at når han er uttilpass eller usikker så blir han klovnete
Han er skolegutt til høsten så er veldig spent på hvordan det vil gå, han ahr fått diagnose spesifike språkvansker og ligger på stadie til en på ca 3.5-4år og nå fyller han snart 6år


Uffda, det er så synd at mennesker ikke kan klare å beherske seg i møte med barn med vansker. Det kan jo godt være at det vil løsne litt for han når han begynner på skolen. [:)]
er noe vi håper på
slik som nå har han 20 timer med asistent og 4-5 timer med spesped i uka i barnehagen, men merker godt at han til tider blir frustrert over at han ike klarer å få sagt det han vil,er som han har ordene i hode men ikke vet hvordan han ska formulere det.
Den mest vanlige setningen hans er Hvet ikke
For oss er han perfejt som han er og vi prøver så godt vi kan å hjelpe ham med det vi kan som foreldre
 
Back
Topp