LilleTusta
Glad i forumet
Hei..
Jeg vet ikke hva jeg skal med dette innlegget..
Jeg har angst for sprøyter og vi skal ha icsi neste år! (veldig glad for at vi får hjelp, og gleder emg til en positiv test!)
Men jeg klarer ikke glede meg til vi skal begynne
er livredd sprøyter og ting som er ukjent :'(
I går våknet jeg og fikk angst for da drømte jeg at sprøyten traff innvollene mine og jeg måtte på sykehus.. Og så tenker jeg tenk om jeg tar sprøyta inn og får panikk og tar den ut igjen og ikke får inn medisinen..
Så idag nå i stad når jeg våknet.. Så jeg for meg at den ikke gikk gjennom huden.. Eller at den gikk igjennom men jeg kjente de ekle hudlagene.. :'(
Det er så flaut at jeg skal ha så panikk for og sette sprøyte på meg selv :'(
Og vi har ikke fått svar en gang om når vi skal inn.
Skal jeg virkelig bruke flere måneder på å grue meg og ha angst for noe som sikkert ikke er så farlig?
Noen i samme situasjon?
Dette er kjempe flaut :'(
Og kjempe vondt :'(
Jeg vet ikke hva jeg skal med dette innlegget..
Jeg har angst for sprøyter og vi skal ha icsi neste år! (veldig glad for at vi får hjelp, og gleder emg til en positiv test!)
Men jeg klarer ikke glede meg til vi skal begynne
I går våknet jeg og fikk angst for da drømte jeg at sprøyten traff innvollene mine og jeg måtte på sykehus.. Og så tenker jeg tenk om jeg tar sprøyta inn og får panikk og tar den ut igjen og ikke får inn medisinen..
Så idag nå i stad når jeg våknet.. Så jeg for meg at den ikke gikk gjennom huden.. Eller at den gikk igjennom men jeg kjente de ekle hudlagene.. :'(
Det er så flaut at jeg skal ha så panikk for og sette sprøyte på meg selv :'(
Og vi har ikke fått svar en gang om når vi skal inn.
Skal jeg virkelig bruke flere måneder på å grue meg og ha angst for noe som sikkert ikke er så farlig?
Noen i samme situasjon?
Dette er kjempe flaut :'(
Og kjempe vondt :'(

Men bare tanken på at dette vil gjøre det mulig å få barn gjør det liksom litt verdt det 
her måtte mannen trå til og sette de, holdt på i to timer før vi fikk satt første - jeg fikk helt noia og gråt og klarte ikke sitte rolig. Og det var virkelig ikke vondt, jeg VET jo egentlig det, men kroppen min stritter helt imot likevel.. syns det var bittelitt lettere for hver dag 
