Formen i dag er litt bedre enn i går. Det hjalp å få en god natts søvn! Jeg blør fremdeles litt, men det er i det minste ikke friskt blod. Kun brunt og sort. Håper at det ikke har noen betydning for spiren eller spirene i magen, men at den eller de vokser seg store og sterke.
Nå er jeg tilbake i fighthumør. Fikk meg en liten knekk i går, men er klar for å ta det som det kommer nå. Jeg tenker positivt uansett hvilket utfall dette tar. Det må jeg bare. Det nytter ikke å se det negative i ting og grave seg ned, men gå utenfor å se det store bildet. Se hvor mye positivt som faktisk finnes rundt meg, og tenke at med den hjelp og støtte som jeg har rundt meg så klarer jeg ALT. Dette er i så fall enda en hump i livets vei, men som jeg kommer meg over.
Jeg håper jo selvsagt at alt står bra til inni der, og at vi i august kan oppleve lykken med å bli foreldre. Men om det blir august eller om jeg må på en ny runde slik at det kanskje ikke blir før oktober/november vi blir foreldre, så er det det samme. Uansett så vet vi nå at vi kan bli gravide. DET er det viktigste, det er halmstrået. Vi klarer oss.
