ORIGINAL: AB
Blir liksom litt snålt når de ber meg respektere dem, men de ikke respekterer meg??
(Mannen min har mange ikke kristne venner, så har hvert i mang en ufrivillig diskusjon med de.. og det rare er at det alltid er de som starter diskusjonen..)....
Men det er vel det du representerer og tror på de rakker ned på? og ikke deg som person? Da er det ikke deg de ikke respekterer, men troen din og hva den står for i følge deres erfaring de ikke respekterer. Selvfølgelig, hvis de rakker ned på
deg som person, da sier de imot seg selv, ettersom da er de neppe dine venner, isåfall dårlige venner.
Mange har opplevd at kristendom/religion har ødelagt mye for dem, splittet familier, trengt seg på der det ikke hører hjemme, og da er det ofte vanskelig å i det hele tatt respektere at noen representerer og støtter en slik tro/religion.
Det har seg jo slik at kristendom historisk sett har stått for mye overtramp ovenfor både troende og ikke-troende, vi er såvidt nettopp ferdig med alt blodbadet (korsfaring , inkvisisjoner og århundrer med kirken som statsoverhode i mange land) og først i dette århundret det har holdt seg forsåvidt rolig, og det kan ta langt tid (og evt aldri) for generasjoner å glemme/akseptere at kristendommen har modnet og forandret/tilpasset seg f.eks demokrati og blitt underlagt sekulært styre. Med en så blodig historie, tenker kanskje mange at det hjelper lite om Gud eksisterer, kristne styresmakter har jo oppført seg som barbarer uansett Gud / ikke Gud frem til begynnelsen av 1900-tallet.
Du som troende / kristen i dag bærer den "arven" på godt og vondt, du har valgt å være kristen, til tross for all dens blodige historikk, og du blir da nærmeste noen kan klage til / diskutere emnet med når dette bringes på banen.
Det kan være vanskelig for mange å forstå at kristne kan støtte kun det gode ved kristendommen, og se bort i fra at det har blitt gjort så mye vondt i Guds navn og i kristendommens navn gjennom historien, og at det enda er diskriminerende elementer i kristendommen (og stort sett alle religioner) ovenfor enkelte folkeslag, minioritetsgrupper osv. den dag i dag.
Muligens at de starter diskusjonen lokalt der og da, men husk at Bibelen er trykt i million-opplag, i århundrer, hvor den svart på hvitt b.la ser ned på f.eks homofile og kvinner, i dems øyne (og i mine) startet dermed kristendommen sin diskriminering først, lenge før noen klagde på / diskuterte det (før i tiden ble man brent på bål hvis man i det hele tatt sådde tvil om den kristne tro.), og det er kun i nyere / moderne tider at folk har hatt muligheten til å så tvil om / diskutere konseptet bak kristendom (og annen religion) uten å måtte frykte for sitt eget liv (vel, ihvertfall på kristendommen, enda den dag i dag kan man i mange sammenhenger ikke gjøre det samme med f.eks Islam uten å frykte for livet.)
Hvis det er noen trøst, så har kristendommen kommet langt, og modnet seg, blitt mere imøtekommende, og enkelte religioner er i dag der kristendommen var for 700 år siden: barbariske og voldelige - og alltid rett uansett.
Jeg har mange kristne venner, og alle av dem ville sett med store øyne på slik den personen Hilmen beskrev aller først (postkasse-situasjonen) holder på, og tror neppe hun representerer majoriteten av kristne og den kristne livstilen i det hele tatt.
Jeg for min del som ikke-troende sliter ikke med å akseptere troen på Gud, for alt jeg vet kanskje Gud eksisterer, ingenting logisk kan motbevise det. Det jeg derimot sliter med er historikken som nevnt ovenfor, og de fortsatt gjenværende diskriminerende elementene som gjenstår i kristendommen den dag i dag, i mine øyne ville en Gud vært langt mere perfekt enn å lage en religion med elementer / regler som innebærer svake menneskelige trekk som "straff" / "dømmelse av andre", ettersom det er menneskelige konsepter og svakheter, og jeg klarer ikke å se for meg at en evt. Gud skulle vært så lavmål som vi mennesker er som å ty til å dømme andre basert på f.eks seksuell legning eller kjønn, en ekte Gud ville hevet seg enkelt over alt slikt i følge min egen logikk (men det er nå min, og kun min logikk).
