• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold februar 11. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

Ang. etternavn.

Jeg er gift, og har beholdt mitt "gamle" navn. Ungene heter det samme som sin far. Bruker jo ikke etternavnene i hverdagen, så det er ikke noe jeg tenker over. Syns det er så langt og kronglete med to etternavn, og jeg har hatt navnet mitt i over 30 år, så det ville jeg ikke bytte ut.
 
Identiteten din vil jo forandre seg når du blir gift da så for min del er det naturlig å ta mannen min sitt navn! Er heller ikkje så opptatt av å beholde mitt eget da halve slekta mi er menn så det blir ført videre uansett..
 
Jeg trodde det var i gamle dager jentene mått skifte navn når dem giftet seg.
For å vise at de ikke lenger tilhørte faren sin, men den nye mannen og hans slekt.

Jeg giftet meg for 3 år siden, og har fortsatt mitt eget etternavn.
Finner ingen grunn til å endre navnet mitt.

(Tilbudte mannen min å ta mitt etternavn, dersom han ville vi skulle ha det samme. Men han takket nei)
 
ORIGINAL: MammaOkt

Det har aldri vært aktuelt eller i mine tanker å fjerne etternavnet mitt og ta en annen person sitt etternavn. Jeg er gift og har kun mitt eget etternavn som jeg alltid har hatt.
Barna har begge sitt etternavn med bindestrek mellom, og utgjør et fullverdig etternavn.
Vi er like fullt en familie selv om ikke alle har det samme etternavnet. Mannen min har aldri hatt et problem med dette, og støtter meg fullt ut. Han ønsket heller ikke å miste sitt etternavn.

Jeg mener det er tåpelig og utrolig gammeldags at det fremdeles er forventet å være så ukomplisert for en kvinne å endre identiteten sin så drastisk (pass, førerkort, hvordan en blir titulert etc), mens det oppfattes som en big deal for en mann å gjøre det samme.
Hvorfor skal min identitet være mindre viktig å beholde, enn en mann sin identitet?


Jeg vil bare legge til en ting i forbindelse med det du skriver, og det er at jeg syns det er likegyldig om man velger kvinnens eller mannens etternavn om man skal skifte [:)]

I mitt og min manns tilfelle syns jeg faktisk han skal få beholde identiteten sin, fordi han har flyttet fra opprinnelseslandet sitt.
Og jeg tror navnet hans er viktigere for han, enn mitt er for meg.
Vi har begge sjeldne navn, 57 har det etternavnet jeg har nå. Hvor mange som har mannens etternavn vet jeg ikke, fordi de har etternavnet som nest siste navn, så det er ikke registrert i SSB.
 
Nei, jeg kommer nok ikke til å bytte om vi noen gang gifter oss. [X(] Det er en del av meg, akkurat som dialekta mi. Det forteller hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. [:)]
 
ORIGINAL: Bambilicious


En annen person sitt etternavn? Du formulerer deg jo som om man skulle plukket ut en tilfeldig forbipasserende på gata og ta etternavnet til personen! [8D]
Det er snakk om å ta sin manns etternavn! Eller at han skulle tatt ditt etternavn, jeg syns da virkelig ikke at det ene er mer forventa enn det andre. Har aldri vært en selvfølge at det var jeg som skulle ta hans etternavn her i huset i alle fall, hvis vi hadde likt mitt etternavn bedre så hadde vi tatt det begge to, men i vårt tilfelle ble det mannen sitt. (Når vi gifter oss da, så langt har vi ikke kommet enda! [:D])

Og identiteten min mister jeg overhodet ikke av å forandre etternavnet mitt, den tåler mer enn såpass. [:)]


Om han er mannen min eller ei, så er han da en annen person og ikke meg - derfor "en annen person".[:)]
Jo, det er fremdeles mer forventet at kvinnen skal "ofre" sitt navn enn det er at mannen skal gjøre det - selv om du og mannen din har et mer liberalt syn på det.
Det som er blitt mer akseptert derimot, er at kvinnen beholder sitt gamle etternavn som et mellomnavn.

Jeg hadde ikke mistet identiteten min (som i at jeg ikke lenger hadde vist hvem jeg var), om jeg hadde byttet etternavn - men det hadde likevel gjort noe med meg. Det har nok en del å gjøre med stolthet for mitt vedkommende.
Der er en vel bare forskjellige antar jeg.[:)]
 
Rart hvordan "alle" synes at det er det samme om ekteparet tar konas eller mannens etternavn, så lenge de har det samme, men pga "ett eller annet spesifikt i akkurat deres tilfelle" så tok/tar de mannens navn[:D]
 
Eg kjem ikkje til å bytte navn om vi blir gift, og syns heller ikkje at det må vere sånn at alle i ein familie heiter det samme. Eg syns og at det er "tullete" at ungar nødvendigvis skal ha fars etternavn sist. manen min er vel hakket meir tradisjonell på det området enn meg, men for at vi i det heile tatt skulle bli einige om etternavn på ungane måtte vi inngå eit kompromiss. Så her i familien har eine ungen mitt etternavn og den andre har pappaen sitt. Mange vil nok meine at det er rart, og "vanskeleg" gjort av meg, men eg forstår ikkje kvifor det er automatikk i at pappaen sitt navn skal velgast. 
 
ORIGINAL: Oline V2

Rart hvordan "alle" synes at det er det samme om ekteparet tar konas eller mannens etternavn, så lenge de har det samme, men pga "ett eller annet spesifikt i akkurat deres tilfelle" så tok/tar de mannens navn[:D]


Hehehe, det har jeg også lagt merke til[8D]
 
Har vært gift i snart 8 år, og tok mannens etternavn og så tok han mitt som mellomnavn - så nå heter vi det samme; mitt etternavn hans etternavn.
Jeg var ung når jeg gifta meg, hvis jeg hadde giftet meg når jeg var eldre er det ikke sikkert jeg hadde gjort det samme.

Men når det er sagt så er det innmari praktisk, og fint, nå når vi alle 3 heter akkurat det samme[:D]
 
ORIGINAL: Oline V2

Rart hvordan "alle" synes at det er det samme om ekteparet tar konas eller mannens etternavn, så lenge de har det samme, men pga "ett eller annet spesifikt i akkurat deres tilfelle" så tok/tar de mannens navn[:D]

For meg så ligger det litt i at familien hans skal klare å si etternavnet vårt (når jeg får somla meg til å bytte da).

Hadde han hett Hansen, Olsen, Rørvik, Strand, Smith... Jah pick a name, så kanskje jeg hadde vært litt mer interessert i å beholde navnet.
 
ORIGINAL: *Joha*

Eg kjem ikkje til å bytte navn om vi blir gift, og syns heller ikkje at det må vere sånn at alle i ein familie heiter det samme. Eg syns og at det er "tullete" at ungar nødvendigvis skal ha fars etternavn sist. manen min er vel hakket meir tradisjonell på det området enn meg, men for at vi i det heile tatt skulle bli einige om etternavn på ungane måtte vi inngå eit kompromiss. Så her i familien har eine ungen mitt etternavn og den andre har pappaen sitt. Mange vil nok meine at det er rart, og "vanskeleg" gjort av meg, men eg forstår ikkje kvifor det er automatikk i at pappaen sitt navn skal velgast. 


Forstår deg godt jeg, når en ikke blir enig så må en gjøre det som en klarer å "leve med".

Her trakk vi lapp om hvilket av etternavnene som skulle stå først og sist (før og etter bindestreket). Han etternavn står til sist, og det er helt fair siden vi trakk[:D] Begge navnene danner ett etternavn - det er det som er det geniale med bindestrek.
 
Jeg skulle ha beholdt mitt[:)] Ville ikke gitt det ifra meg nei.[:)]
 
Ingen bytte her. Ikke kan jeg pga islam, og ikke vil jeg heller, siden det kun er min far, meg og min mor som har etternavnet vårt i Norge, og det er på vei til å dø ut i Sverige også.

Jeg er min fars datter, og mine barn har sin fars navn.
 
ORIGINAL: hissigproppen

ORIGINAL: MammaOkt

Jeg mener det er tåpelig og utrolig gammeldags at det fremdeles er forventet å være så ukomplisert for en kvinne å endre identiteten sin så drastisk (pass, førerkort, hvordan en blir titulert etc), mens det oppfattes som en big deal for en mann å gjøre det samme.
Hvorfor skal min identitet være mindre viktig å beholde, enn en mann sin identitet?


Jeg vil bare legge til en ting i forbindelse med det du skriver, og det er at jeg syns det er likegyldig om man velger kvinnens eller mannens etternavn om man skal skifte [:)]

I mitt og min manns tilfelle syns jeg faktisk han skal få beholde identiteten sin, fordi han har flyttet fra opprinnelseslandet sitt.
Og jeg tror navnet hans er viktigere for han, enn mitt er for meg.
Vi har begge sjeldne navn, 57 har det etternavnet jeg har nå. Hvor mange som har mannens etternavn vet jeg ikke, fordi de har etternavnet som nest siste navn, så det er ikke registrert i SSB.


For meg har det ikke noe å si om etternavnet er sjeldent eller veldig vanlig. Et etternavn er et etternavn og en del av ens identitet. Men så lenge en synes det er mindre viktig å beholde ens eget etternavn og ikke føler de har ofret noe viktig, så er jo det det viktigste. [:)]
 
ORIGINAL: MammaOkt

ORIGINAL: *Joha*

Eg kjem ikkje til å bytte navn om vi blir gift, og syns heller ikkje at det må vere sånn at alle i ein familie heiter det samme. Eg syns og at det er "tullete" at ungar nødvendigvis skal ha fars etternavn sist. manen min er vel hakket meir tradisjonell på det området enn meg, men for at vi i det heile tatt skulle bli einige om etternavn på ungane måtte vi inngå eit kompromiss. Så her i familien har eine ungen mitt etternavn og den andre har pappaen sitt. Mange vil nok meine at det er rart, og "vanskeleg" gjort av meg, men eg forstår ikkje kvifor det er automatikk i at pappaen sitt navn skal velgast. 


Forstår deg godt jeg, når en ikke blir enig så må en gjøre det som en klarer å "leve med".

Her trakk vi lapp om hvilket av etternavnene som skulle stå først og sist (før og etter bindestreket). Han etternavn står til sist, og det er helt fair siden vi trakk[:D] Begge navnene danner ett etternavn - det er det som er det geniale med bindestrek.


Då vi skulle bestemme etternavn til eldstemann var det nokon som meinte vi burde trekke lodd, sidan vi ikkje blei einige. Men eg må innrømme at eg var så redd for å tape den loddtrekninga at eg nekta [:D] Etter at vi blei einige om at vi måtte inngå kompromiss og navngi ein unge kvar fekk vi eit nytt problem: kven skulle gi etternavn til ungen som faktisk var født[8D] Endte med at eg ganske sleipt fylte ut skjema med mitt etternavn og sa at neste barn skulle få hans navn. Trur nok min kjære mann har hatt øyeblikk der han har likt meg betre enn akkurat då[:-]
 
skjønner ikke problemet jeg.. i min verden( [8D]) så bare tar mannen og konen et etternavn hver (om de skulle hatt mer enn et fra før) og setter det sammen til familiens nye etternavn. slik gjorde vi det, ikke søren om bare jeg skal bytte...vi er da vel likestilt vel? så nå heter alle 3 det samme [:D]
 
Min identitet ligger ikke i navnet mitt! Den ligger i personligheten. Det var helt selvfølgelig for oss at vi skulle ha felles etternavn. Vi ble enige om å gå for det sjeldneste, og det var helt klart hans. Dermed heter vi alle fire det samme. Jeg liker ikke dobbeltnavn - hverken som fornavn eller etternavn.

Hva andre velger å gjøre er helt opp til dem, men jeg håper snart at denne tradisjonen med at hver menneske har minst fire navn stopper opp, hvis ikke vil neste generasjon ha seks, den etter der åtte og jeg vil ikke kunne huske navnene på mine etterkommere...
 
ORIGINAL: tulla88

ORIGINAL: Bambilicious

Jeg vil ha samme etternavn som mannen min, for meg er det en del av det å være en familie.
Men jeg skjønner de som ikke vil bytte etternavn [:)]

 
ORIGINAL: Anik

Jeg følte ikke etternavnet mitt hadde noe med min identitet å gjøre...
Føler på ingen måte at noe av meg er borte.
Gledet meg til å endelig kunne ta min manns etternavn, sånn at vi alle
tre kunne hete det samme. En nye epoke med samme etternavn med
min egen familie:)

helt enig! er ikke sånn at halve norge har etternavnet mitt, men likevel føler jeg at jeg vil ha sambo sitt etternavn når vi gifter oss neste år.


det er ikke noe stygt ment men jeg synes det er litt snodig når gifte par ikke har samme etternavn [8D] føler at de ikke er så knyttet til hverandre om noen skjønner? betyr ikke at jeg ikke liker personer som har gjort det sånn asså[:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp