Ang. Dåp..

[-Mammatil3-]

Jenta mi er døpt, mest pga tradisjoner.. Jeg er selv døpt.
Men, samboeren er ikke døpt, så vet liksom ikke hva som blir riktig å gjøre med den nye babyen? Han mener det er tull..
Men skal jeg ha ett barn som er døpt, og ett barn som ikke er døpt??

Skal også sies at om vi har dåp så blir det kun med min side av familien.. Han har ikke kontakt med sin familie, har vært mye styr, og han har ikke lyst å ha barnet i nærheten av de engang! Så en dåp vil jo bare bli stusslig... Trist at han har sånn forhold med sin familie, men de har svikta han utrolig mye, ikke bare som voksen, men oppveksten hans var heller ikke noe bra. Syns det er en vanskelig situasjon ..

 

[Bee]

Mine to første er også døpt, til tross for at jeg egentlig ikke ønsket det.
Det er KUN pga. tradisjoner at familien rundt ønsket dette, og til slutt tapte jeg diskusjonen.
Det er jo en religiøs ting, og jeg er ikke troende. (Det er forsåvidt ikke hverken min eller eks sin familie heller, men de sto hardt på sitt) Jeg mener det er feil å stå i kirken og juge om at man vil oppdra barnet i den kristne tro.
Nå har jeg meldt meg ut av statskirken og kommer ikke til å gå med på kirkelig dåp dersom noen i familien skulle ha motsigelser. Jeg vil ha navnefest og la barnet selv bestemme hvilken trosretning det ev. vil ha. Føler ikke jeg har rett til å bestemme det før hun har mulighet til å gjøre egne valg.

 

[Hemmeligfrøken]

Jeg ønsker å døpe mine barn fordi jeg selv har en barnetro. Men hadde denne diskusjonen med ett familiemedlem som er veldig kristent. Jeg synes han hadde ett godt poeng (såfremt man ikke er VELDIG IMOT såklart.. Men usikker). Ved å døpe barnet gir du barnet større frihet til å velge selv. Mange konfirmanter tørr ikke å døpe seg, selv om de kanskje kunne ha ønsket å konfirmert seg kristelig. Å gifte seg i kirka får de heller ikke lov til dersom de ikke er døpt. Ved å døpe barna får de større frihet til å velge veien sin selv på den måten.

Men IGJEN - såklart mener jeg ikke alle skal gjøre det. Men dersom man er veldig usikker så synes jeg det var ett godt poeng.

 

[SpinnVill]

Jeg ønsker å døpe mine barn fordi jeg selv har en barnetro. Men hadde denne diskusjonen med ett familiemedlem som er veldig kristent. Jeg synes han hadde ett godt poeng (såfremt man ikke er VELDIG IMOT såklart.. Men usikker). Ved å døpe barnet gir du barnet større frihet til å velge selv. Mange konfirmanter tørr ikke å døpe seg, selv om de kanskje kunne ha ønsket å konfirmert seg kristelig. Å gifte seg i kirka får de heller ikke lov til dersom de ikke er døpt. Ved å døpe barna får de større frihet til å velge veien sin selv på den måten.

Men IGJEN - såklart mener jeg ikke alle skal gjøre det. Men dersom man er veldig usikker så synes jeg det var ett godt poeng.

Enig med deg. Det er lettere å melde seg ut av statskirken enn å døpe seg inn i senere tid.

 

[-Mammatil3-]

Jeg ønsker å døpe mine barn fordi jeg selv har en barnetro. Men hadde denne diskusjonen med ett familiemedlem som er veldig kristent. Jeg synes han hadde ett godt poeng (såfremt man ikke er VELDIG IMOT såklart.. Men usikker). Ved å døpe barnet gir du barnet større frihet til å velge selv. Mange konfirmanter tørr ikke å døpe seg, selv om de kanskje kunne ha ønsket å konfirmert seg kristelig. Å gifte seg i kirka får de heller ikke lov til dersom de ikke er døpt. Ved å døpe barna får de større frihet til å velge veien sin selv på den måten.

Men IGJEN - såklart mener jeg ikke alle skal gjøre det. Men dersom man er veldig usikker så synes jeg det var ett godt poeng.

Veldig godt poeng!
Og det med giftermål hadde ikke jeg tenkt på en engang.. De fleste har jo lyst å gifte seg.
Jeg er heller ikke veldig troende, syns det var veldig ubehagelig å dra på dåpssamtale og nærmest lyve presten oppi ansiktet.
I min familie blir man døpt pga tradisjon, men det er jo ikke helt rett å gjøre det, bare fordi alle andre gjør det.
Nei syns det er vanskelig, og ser for meg diskusjonen som kommer til å komme mellom meg og samboer når den tid kommer..

Vet ikke om noen andre av søskene hans er døpt, men søsterene hans er gift. Så da må vel de være døpt? Eller?

 

[Kiki]

Eg og min ex( den gang samboer)døpte 6 åringen mest pga tradisjon og mye pga det hemmeligfrøken skriver, da har barna grunnlaget for veien videre om de skulle ønske å gifte seg i kirken osv..
Nåværende samboer ønsker veldig at vi skal døpe våre barn så her blir dåp igjen. For meg føles det riktig

Men eg har full forståelse for at mange velger navnefest o.l fremfor dåp

 

[Desemberbaby86]

Vi kommer ikke til å døpe mini. Jeg er ikke døpt, i familien til samboeren min er det en tradisjon, men han og jeg har allerede diskutert det (dvs det var ikke noe å diskutere, ingen av oss ønsker dåp), men jeg vet det kommer til å komme "protester" fra den ene siden av familien. Men det får det bare komme, det er ikke deres valg, men vårt. Vi kommer nok til å ha en navnfest, for å samle familien til en liten markering. Mamma sa hun angret litt på at de ikke hadde det for oss da jeg og søsknene mine var små, så vi tenker det kan være koselig. Vi har også snakket om å kanskje gifte oss til vinteren når mini er her, men det blir bare å signere papirene hos byfogden, jeg vil ikke ha noe bryllup og styr (der er vi mer uenige, han vil helst ha bryllup, jeg vil bare signere papirene), men det er mulig vi slår sammen navnfesten og en markering av at vi gifter oss (hvis vi gjør det).

 

[-Mammatil3-]

Jeg er liksom litt der at det er rart at barn nr 1 er døpt, men ikke nr 2? :s
Hadde ikke hun vært døpt så hadde jeg ikke tenkt særlig over dette..

 

[minesotesma]

Veldig godt poeng!
Og det med giftermål hadde ikke jeg tenkt på en engang.. De fleste har jo lyst å gifte seg.
Jeg er heller ikke veldig troende, syns det var veldig ubehagelig å dra på dåpssamtale og nærmest lyve presten oppi ansiktet.
I min familie blir man døpt pga tradisjon, men det er jo ikke helt rett å gjøre det, bare fordi alle andre gjør det.
Nei syns det er vanskelig, og ser for meg diskusjonen som kommer til å komme mellom meg og samboer når den tid kommer..

Vet ikke om noen andre av søskene hans er døpt, men søsterene hans er gift. Så da må vel de være døpt? Eller?

Hvorfor lyve ? Jeg sa til presten at jeg ville døpe fordi jeg syntes det var en fin tradisjon og pga vi andre i familien var det Jeg syntes det var koselig at familen ble samlet for og feire det nye familie medlemmet

 

[-Mammatil3-]

Hvorfor lyve ? Jeg sa til presten at jeg ville døpe fordi jeg syntes det var en fin tradisjon og pga vi andre i familien var det Jeg syntes det var koselig at familen ble samlet for og feire det nye familie medlemmet

Han spurte om vi lovet å oppdra barnet i den kristne tro.. og helt ærlig gjør vi jo ikke det. Tradisjon har ingenting med troen å gjøre. Da gjør man det kun fordi andre i familien har gjort det, eller mener man bør det..
Ja, jeg syns festen etterpå var veldig koselig, og var veldig stolt av å vise henne frem osv, men det kunne vi jo gjort med en navnefest også

 

[Bee]

Jeg ønsker å døpe mine barn fordi jeg selv har en barnetro. Men hadde denne diskusjonen med ett familiemedlem som er veldig kristent. Jeg synes han hadde ett godt poeng (såfremt man ikke er VELDIG IMOT såklart.. Men usikker). Ved å døpe barnet gir du barnet større frihet til å velge selv. Mange konfirmanter tørr ikke å døpe seg, selv om de kanskje kunne ha ønsket å konfirmert seg kristelig. Å gifte seg i kirka får de heller ikke lov til dersom de ikke er døpt. Ved å døpe barna får de større frihet til å velge veien sin selv på den måten.

Men IGJEN - såklart mener jeg ikke alle skal gjøre det. Men dersom man er veldig usikker så synes jeg det var ett godt poeng.

Det er dette argumentet min eks-svigerfamilie brukte og som jeg er uenig i
Jeg synes det er feil å ta det valget på vegne av noen. Når de kommer i konfirmasjonsalder så kan de ta valget, og har de et genuint ønske om å være en del av statskirken og den kristne tro så er det ikke flaut å døpe seg. Det er såpass vanlig i dag uansett og er det noe de virkelig ønsker så gjør de det.
Usikker på om begge parter må være medlem av statskirken for å gifte seg der?
Uansett føler jeg på det samme... Å skulle sverge til den kristne tro enten det er ved dåp eller bryllup blir feil dersom man ikke er troende.
Men det er hva jeg føler. Vet at jeg sikkert er et ytterpunkt og kjenner veldig mange som synes dette er både fint og greit å gjøre pga. tradisjon Har ingenting imot de som velger det, så lenge ingen tvinger meg til det igjen

 

[MamaBear]

Vår første er ikke døpt, og nr to kommer heller ikke til å bli døpt. Jeg og bf er begge døpt, men jeg meldte meg ut av statskirken da jeg konfirmerte meg. Men jeg giftet meg i kirken fordi min mann ønsket det veldig. Vi hadde navnefest til første, og det kommer vi til å ha nå også, så får de bestemme selv hva de vil gjøre når de skal konfirmeres

 

[-Mammatil3-]

Fine innspill her Samboeren er ikke konfirmert i kirken heller, tror han hadde borgerlig konfirmasjon. Kanskje det ikke er så big deal egentlig da

 

[SpinnVill]

Fine innspill her Samboeren er ikke konfirmert i kirken heller, tror han hadde borgerlig konfirmasjon. Kanskje det ikke er så big deal egentlig da

Hadde 2 venninner og en kompis som hadde borgerlig mens resten av vennegjengen hadde kristelig. De ville jo helst være med resten av gjengen, men syns det var flaut å døpe seg i så sen alder. De har senere kommentert at de skulle ønske de var døpt, så kunne de heller ha meldt seg ut ved konfirmasjonstiden om det var uaktuelt.

Presten vi hadde i konfirmasjonen satt seg ned med oss og hadde en prat om dette med å bli døpt, å bli oppdratt i et kristent hjem eller bare av tradisjon. Han sa at, man døper ikke barnet for å tvinge på han/henne en religion, men for å gi barnet et grunnlag til en trosretning. Han sa hans jobb var å lære oss om den kristne tro, ikke å fortelle oss hva vi skal tro på. Så fikk det være opp til oss selv hvilken retning vi tok deretter, og at det var ikke noe rett eller galt valg å ta.

Å døpe et barn (i mine øyne), er ikke å tvinge på barnet en religion. Det er å gi barnet, som presten sa da, et grunnlag til en trosretning. Et valg til å konfirmere seg, til å gifte seg i kirken og når tiden kommer, begraves på kirkegård.

 

[-Mammatil3-]

Hadde 2 venninner og en kompis som hadde borgerlig mens resten av vennegjengen hadde kristelig. De ville jo helst være med resten av gjengen, men syns det var flaut å døpe seg i så sen alder. De har senere kommentert at de skulle ønske de var døpt, så kunne de heller ha meldt seg ut ved konfirmasjonstiden om det var uaktuelt.

Presten vi hadde i konfirmasjonen satt seg ned med oss og hadde en prat om dette med å bli døpt, å bli oppdratt i et kristent hjem eller bare av tradisjon. Han sa at, man døper ikke barnet for å tvinge på han/henne en religion, men for å gi barnet et grunnlag til en trosretning. Han sa hans jobb var å lære oss om den kristne tro, ikke å fortelle oss hva vi skal tro på. Så fikk det være opp til oss selv hvilken retning vi tok deretter, og at det var ikke noe rett eller galt valg å ta.

Å døpe et barn (i mine øyne), er ikke å tvinge på barnet en religion. Det er å gi barnet, som presten sa da, et grunnlag til en trosretning. Et valg til å konfirmere seg, til å gifte seg i kirken og når tiden kommer, begraves på kirkegård.

Ja, jeg skjønner absolutt hva du mener. For en god måte den presten formulerte seg på.
Jeg vil jo ikke at barnet mitt skal føle seg "utenfor" gjengen sin i klassen pga han/henne ikke er døpt, og ikke kan konfirmeres. Spesielt ikke siden førstefødte er døpt og kan velge selv liksom.. høres ut som jeg må vinne denne diskusjonen med samboeren, skal faktisk ta å skrive opp noen av disse gode argumentene jeg har fått her hos dere, sånn at han forstår!

 

[Hemmeligfrøken]

Det er dette argumentet min eks-svigerfamilie brukte og som jeg er uenig i
Jeg synes det er feil å ta det valget på vegne av noen. Når de kommer i konfirmasjonsalder så kan de ta valget, og har de et genuint ønske om å være en del av statskirken og den kristne tro så er det ikke flaut å døpe seg. Det er såpass vanlig i dag uansett og er det noe de virkelig ønsker så gjør de det.
Usikker på om begge parter må være medlem av statskirken for å gifte seg der?
Uansett føler jeg på det samme... Å skulle sverge til den kristne tro enten det er ved dåp eller bryllup blir feil dersom man ikke er troende.
Men det er hva jeg føler. Vet at jeg sikkert er et ytterpunkt og kjenner veldig mange som synes dette er både fint og greit å gjøre pga. tradisjon Har ingenting imot de som velger det, så lenge ingen tvinger meg til det igjen

Det er mange som ikke tørr å døpe seg som konfirmant, og derifor velger borgerlig. Man er i en veldig sår
Alder hvor slike ting kan være veldig vanskelig!
Nå er det vel også stor forskjell på å være troende og religiøs. Jeg er på Ingen måte religiøs men har en tro som bunner i kristendom og ønsket derfor å konfirmere meg kristelig.
På samme måte er det mange i Norges land som har denne barnetroen men som ikke er religiøse. Disse kan bli usikre på dåp fordi man ikke føler seg religiøs nok.. Da mener jeg st man gir barna mer muligheter til valgfrihet. Er man IKKE TROENDE så blir det jo feil å døpe, men dersom man er imot alt kirka står for så tviler jeg på at man bærer barnet sitt til dåp i kirka uansett

 

[Bee]

Det er mange som ikke tørr å døpe seg som konfirmant, og derifor velger borgerlig. Man er i en veldig sår
Alder hvor slike ting kan være veldig vanskelig!
Nå er det vel også stor forskjell på å være troende og religiøs. Jeg er på Ingen måte religiøs men har en tro som bunner i kristendom og ønsket derfor å konfirmere meg kristelig.
På samme måte er det mange i Norges land som har denne barnetroen men som ikke er religiøse. Disse kan bli usikre på dåp fordi man ikke føler seg religiøs nok.. Da mener jeg st man gir barna mer muligheter til valgfrihet. Er man IKKE TROENDE så blir det jo feil å døpe, men dersom man er imot alt kirka står for så tviler jeg på at man bærer barnet sitt til dåp i kirka uansett

Dette er nok sikkert litt spesielt for meg, siden jeg har meldt meg ut av statskirken. Til tross for at jeg har en kristen barnetro (er døpt, konfirmert osv.) og vokste opp i et samfunn der kristendom preget det meste.
For min del føler jeg at jeg gir barnet mitt mer valgfrihet ved å ikke døpe, men jeg har full forståelse for de som heller vil gi en valgfrihet andre veien

 

[Villblomst26]

Vi kommer nok til å døpe lillegutt, så får han selv bestemme i senere tid om han vil melde seg ut

 

[Bird_24]

Vi skal døpe, det er vi enige om vi vil også gifte oss i kirka når den tid kommer og begraves på en kirkegård. Det er en del av vår familie sine tradisjoner synes det er fint å tilhøre kirkesamfunnet. Føler det er en del av min oppvekst og da ønsker jeg å videreføre det til barnet vårt. Men personlig er jeg ikke svært troende, ikke sambo heller.

 

[Lavendel84]

Jeg har lyst å døpe, samboer har ikke lyst. Jeg vil det pga kultur/tradisjon og det er en del av min oppvekst, synes det er trist å ikke ha noen kulturelle ritualer. Samboer er ateist, jeg er døpt og konfirmert. Er ikke religiøs men liker tradisjoner som samler familie. Barnet kan selvsagt bestemme selv om det vil melde seg ut eller konfirmere seg når det blir stort nok til å ha en formening om saken.