Ang barnevernet

R

Rawyn

Elsker forumet
Kan man nekte å møte med barnevernet? Og hvis ikke, hva skjer hvis man nekter å møte? [8|]

Saken er..
Min mann har slitt med depresjon fra tid til annen og slet bl.a med det mens jeg gikk gravid. Han var nervøs for å ikke bli en god far og slikt. Psykologen hans fortalte han at hvis han var interesert så kunne han ordne kontakt med noen man kan hendvende seg til hvis man trengte hjelp eller støtte til et eller anna når barnet ble født. Mannen min takket nei, men gikk etterhvert med på det siden det 'bare var noen som var der for å hjelpe hvis man skulle trenge det.' Ved neste møte hos psykologen hans, hvor jeg var med, forteller psykologen at de har kontaktet barnevernet etter vårt ønske og vi kommer til å bli innkalt til møte når barnet er født. De forsikret oss om at det kun var noen vi kunne søke støtte og hjelp fra hvis vi måtte ønske det.

Saken er at jeg er ikke interesert i noen som helst kontakt med barnevernet og kommer til å nekte å møte opp. Jeg tenker at i og med at vi er innkalt fordi vi (mannen min) selv tok kontakt, og ikke fordi barnet ikke har det bra/er i fare så stiller vi kanskje anderledes? Hvis jeg noen gang trenger hjelp så er barnevernet det siste jeg kommer til å kontakte! Jeg er livredd for å sitte med barnevernet på nakken i 10 år fordi mannen min takket ja til dette.

Skal ringe de imorra, men er det noen som vet hva som skjer hvis jeg nekter? [8|]
 
..
 
Jeg tror ikke du kommer til å sitte med barnevernet på nakken i ti år. De er der for å hjelpe, ikke være til bry.
 
Hadde det vært meg hadde jeg møtt opp til den samtalen.
 
Vet ikke hva de gjør hvis du ikke møter opp.
 
barnevernet gjør mer enn å fjerne barna fra foreldrene da så jeg hadde møtt opp på det møtet, mest sannsynlig har de bare gode råd og informasjon og komme med, selv om det høres "skummelt" ut med barnevernet. Vet ikke hva som skjer om du ikke møter opp dessverre, men det går nok helt fint uansett[:)]
 
Jeg kan jo ta å ringe dem anonymt og stille dem et generelt spørsmål om hva som kan skje hvis vi nekter. 
 
Det er ikke sånn, at barnevernet kun dukker opp om de misstenker at dere ikke tar dere godt nok av barnet. De er også der for å hjelpe om det er noen spørsmål du eller mannen din har.
 
Men jeg forstår godt hva du mener. Jeg får selv ett lite sug i magen bare jeg tenker på ordet barnevern. Vi hadde en på besøk en gang, for vi skulle være avlastning for niesen vår, og hun var både hyggelig og grei, men huset var selvsagt strøkent og rent når hun kom[8D]
 
ORIGINAL: fairy

Jeg tror ikke du kommer til å sitte med barnevernet på nakken i ti år. De er der for å hjelpe, ikke være til bry.

Hadde det vært meg hadde jeg møtt opp til den samtalen.

Vet ikke hva de gjør hvis du ikke møter opp.


Enig!
Tror også jeg hadde møtt opp.
Kanskje de faktisk har noe fornuftig å komme med i forhold til barnefars depresjoner og barnet/familien. (Du vet jo faktisk ikke hva de vil snakke om - kanskje barnevernet kan mer enn du tror?)

Barnevernet er der for å hjelpe, ikke for å ødelegge familier.
 
ORIGINAL: RedElf

Nå har jeg lest innlegget ditt et par ganger og forstår det slik at psykologen hadde anbefalt at mannen din skulle ha noen å prate med og støtte seg på. Og at din mann etter hvert hadde akseptert dette, men var han da noen ganger forespeilet at det var Barnvern det skulle tas kontakt med? Dessuten trodde jeg at barnevrnet vernet om barnett, mens familievern kontoret vernet om alle medlemmene i familien, like mye barn som voksen.

Jeg ville nok ringt og fortalt at avtalene med dem var gjort på grunnlag av prat mellom psykolog og ektefelle og at jeg aldri var blitt forspurt om slikt var interesant. Og sagt at jeg syntes ikke det var noe for meg. At du har den støttet du trenger i HS og familie og venner.

Også vile jeg nok anbefalt mannen din en tur tilbake til psykologen for å ta en oppklarende prat. Det er forståelig at mannen din har depresjoner og at han trenger hjelp og støtte for dette, men å innlemme uante familiemedlemmer i slike prosesser som dette kan jeg ikke forstå at psykologen har lov til. Dere har vel delt foreldrerett og ansvar. Og når barnet deres skal innlemmes i behandlingen av din manns psykologiske problemer skal du har like mye rett til å bestemme hvilken instans som skal kontaktes, i og med at du er mor til barnet.

Håper nå uansett at det blir en løsning på det, men må bare si at det virket litt rart for meg hele greia. SKjønner du er skeptisk når du blir kastet inn i det sånn.


Min mann er av typen som ikke stiller så mange spørsmål og han trenger ikke store overtalelsen for å gå med på ting som 'høres bra ut' der og da. Han kan være veldig naiv av seg. Men han takket ja på egen vilje.  Jeg ble veldig opprørt da jeg skjønte hva han hadde gått med på, og syns det er en sur situasjon siden det nå er noe vi har 'valgt selv'.

Jeg er nok en av de som ser på barnevernet som den store stygge ulven, og jeg skal innrømme at jeg ikke har så veldig peiling på alt de driver med, og tenker vel automatisk det værste. Er vel redd for å bli stemplet som dårlige foreldre, eller foreldre som man bør holde øye med. [&:] Jeg kan gå med på et møte, men nekter å gå med på et helt opplegg liksom.
 

Men la oss si jeg får barnevernet 'på nakken' ved å nekte videre møter, kan de ta fra meg barnet liksom? Gi meg bot? Fengsel? Hva kan skje liksom? [&:]
 
Og for all del så hadde jeg selvfølgelig ringt dem å sagt i fra først. 
 
ORIGINAL: Rawyn

ORIGINAL: RedElf

Nå har jeg lest innlegget ditt et par ganger og forstår det slik at psykologen hadde anbefalt at mannen din skulle ha noen å prate med og støtte seg på. Og at din mann etter hvert hadde akseptert dette, men var han da noen ganger forespeilet at det var Barnvern det skulle tas kontakt med? Dessuten trodde jeg at barnevrnet vernet om barnett, mens familievern kontoret vernet om alle medlemmene i familien, like mye barn som voksen.

Jeg ville nok ringt og fortalt at avtalene med dem var gjort på grunnlag av prat mellom psykolog og ektefelle og at jeg aldri var blitt forspurt om slikt var interesant. Og sagt at jeg syntes ikke det var noe for meg. At du har den støttet du trenger i HS og familie og venner.

Også vile jeg nok anbefalt mannen din en tur tilbake til psykologen for å ta en oppklarende prat. Det er forståelig at mannen din har depresjoner og at han trenger hjelp og støtte for dette, men å innlemme uante familiemedlemmer i slike prosesser som dette kan jeg ikke forstå at psykologen har lov til. Dere har vel delt foreldrerett og ansvar. Og når barnet deres skal innlemmes i behandlingen av din manns psykologiske problemer skal du har like mye rett til å bestemme hvilken instans som skal kontaktes, i og med at du er mor til barnet.

Håper nå uansett at det blir en løsning på det, men må bare si at det virket litt rart for meg hele greia. SKjønner du er skeptisk når du blir kastet inn i det sånn.


Min mann er av typen som ikke stiller så mange spørsmål og han trenger ikke store overtalelsen for å gå med på ting som 'høres bra ut' der og da. Han kan være veldig naiv av seg. Men han takket ja på egen vilje.  Jeg ble veldig opprørt da jeg skjønte hva han hadde gått med på, og syns det er en sur situasjon siden det nå er noe vi har 'valgt selv'.

Jeg er nok en av de som ser på barnevernet som den store stygge ulven, og jeg skal innrømme at jeg ikke har så veldig peiling på alt de driver med, og tenker vel automatisk det værste. Er vel redd for å bli stemplet som dårlige foreldre, eller foreldre som man bør holde øye med. [&:] Jeg kan gå med på et møte, men nekter å gå med på et helt opplegg liksom.


Men la oss si jeg får barnevernet 'på nakken' ved å nekte videre møter, kan de ta fra meg barnet liksom? Gi meg bot? Fengsel? Hva kan skje liksom? [&:]

 
De tar ikke fra deg barnet om du ikke stiller opp på ett møte, men jeg vil som de fleste andre her, råde deg til å ente stille opp, eller ringe å snakke med de. Kanskje det er lettere å ta det over telefon?
I alle fall kan de fortelle deg hva møtet går ut på osv. Snakk med de i alle fall. De biter ikke[;)] Og vær ærlig med de. Si at mannen din har satt dere i en situasjon du ikke ønsker.
 
 
ORIGINAL: RedElf

Nå har jeg lest innlegget ditt et par ganger og forstår det slik at psykologen hadde anbefalt at mannen din skulle ha noen å prate med og støtte seg på. Og at din mann etter hvert hadde akseptert dette, men var han da noen ganger forespeilet at det var Barnvern det skulle tas kontakt med? Dessuten trodde jeg at barnevrnet vernet om barnett, mens familievern kontoret vernet om alle medlemmene i familien, like mye barn som voksen.

Jeg ville nok ringt og fortalt at avtalene med dem var gjort på grunnlag av prat mellom psykolog og ektefelle og at jeg aldri var blitt forspurt om slikt var interesant. Og sagt at jeg syntes ikke det var noe for meg. At du har den støttet du trenger i HS og familie og venner.

Også vile jeg nok anbefalt mannen din en tur tilbake til psykologen for å ta en oppklarende prat. Det er forståelig at mannen din har depresjoner og at han trenger hjelp og støtte for dette, men å innlemme uante familiemedlemmer i slike prosesser som dette kan jeg ikke forstå at psykologen har lov til. Dere har vel delt foreldrerett og ansvar. Og når barnet deres skal innlemmes i behandlingen av din manns psykologiske problemer skal du har like mye rett til å bestemme hvilken instans som skal kontaktes, i og med at du er mor til barnet.

Håper nå uansett at det blir en løsning på det, men må bare si at det virket litt rart for meg hele greia. SKjønner du er skeptisk når du blir kastet inn i det sånn.

 
signerer denne!
Reagerer på at det er BARNEVERNET som er blandet inn her..... for at dette skal stemme så må jo mannen din ha sagt noe som får psykologen til å tro at barnet trenger verning??? Noe jeg ikke tror mannen din har sagt.... han går jo tross alt å får hjelp for tankene sine og hans angst går jo mest utover HAN og litt deg....men tror aldri han ville latt den gått utover barnet.
Og at du ikke er spurt av psykologen på samme vis som han spurte mannen din er vel også feil.... Må ikke begge foreldrene være enige om at de trenger hjelp FØR en person kan sette de opp som "frivillige"
 
Ring heller familievern kontoret du og få en time der.... de har nok mye mer råd til dere også da dette går under dems felt.
 
 
Barnevernet er jo der for å kunne hjelpe og støtte hvis man trenger det[;)] Kjenner MANGE som har fått hjelp i en trøblete hverdag[;)]
 
Ingenting skjer hvis dere avlyser møtet[;)] Psykologen har jo bare ordnet med et møte for dere for å være snill! IKKE SENDT EN BEKYMRINGSMELDING!!![;)] Møt dem da vel... så får du kanskje et annet syn på barnevernet[;)]
 
 
 
ORIGINAL: RedElf

Nå har jeg lest innlegget ditt et par ganger og forstår det slik at psykologen hadde anbefalt at mannen din skulle ha noen å prate med og støtte seg på. Og at din mann etter hvert hadde akseptert dette, men var han da noen ganger forespeilet at det var Barnvern det skulle tas kontakt med? Dessuten trodde jeg at barnevrnet vernet om barnett, mens familievern kontoret vernet om alle medlemmene i familien, like mye barn som voksen.

Jeg ville nok ringt og fortalt at avtalene med dem var gjort på grunnlag av prat mellom psykolog og ektefelle og at jeg aldri var blitt forspurt om slikt var interesant. Og sagt at jeg syntes ikke det var noe for meg. At du har den støttet du trenger i HS og familie og venner.

Også vile jeg nok anbefalt mannen din en tur tilbake til psykologen for å ta en oppklarende prat. Det er forståelig at mannen din har depresjoner og at han trenger hjelp og støtte for dette, men å innlemme uante familiemedlemmer i slike prosesser som dette kan jeg ikke forstå at psykologen har lov til. Dere har vel delt foreldrerett og ansvar. Og når barnet deres skal innlemmes i behandlingen av din manns psykologiske problemer skal du har like mye rett til å bestemme hvilken instans som skal kontaktes, i og med at du er mor til barnet.

Håper nå uansett at det blir en løsning på det, men må bare si at det virket litt rart for meg hele greia. SKjønner du er skeptisk når du blir kastet inn i det sånn.

 
Dette er barnevernet(Barne-, ungdoms- og familieetaten)
 
http://www.bufetat.no/
 
 
Jeg vil råde deg til å ringe barnevernet og spøre hva møtet går i. Mest sannsynlig vil de bare fortelle dere hvordan din samboer kan bli trygg på rollen som pappa og hvordan de kan være til hjelp hvis dere vil det.
 
Barnevernet er ikke ute etter å ta ungene fra foreldrene slik mange tror. Barnevernet er ute etter ungens beste og det er i utgangspunktet å bo ilag med sine foreldre.
 
jeg er heller er ikke noe gla i barneværnet... men det er bedre at du kontakter dem en at du ikke møter opp da begynner dem ihvertfall å lure[;)]
 
ORIGINAL: fairy

Jeg tror ikke du kommer til å sitte med barnevernet på nakken i ti år. De er der for å hjelpe, ikke være til bry.

Hadde det vært meg hadde jeg møtt opp til den samtalen.

Vet ikke hva de gjør hvis du ikke møter opp.

 
Signerer
 
ORIGINAL: Rawyn

ORIGINAL: RedElf

Nå har jeg lest innlegget ditt et par ganger og forstår det slik at psykologen hadde anbefalt at mannen din skulle ha noen å prate med og støtte seg på. Og at din mann etter hvert hadde akseptert dette, men var han da noen ganger forespeilet at det var Barnvern det skulle tas kontakt med? Dessuten trodde jeg at barnevrnet vernet om barnett, mens familievern kontoret vernet om alle medlemmene i familien, like mye barn som voksen.

Jeg ville nok ringt og fortalt at avtalene med dem var gjort på grunnlag av prat mellom psykolog og ektefelle og at jeg aldri var blitt forspurt om slikt var interesant. Og sagt at jeg syntes ikke det var noe for meg. At du har den støttet du trenger i HS og familie og venner.

Også vile jeg nok anbefalt mannen din en tur tilbake til psykologen for å ta en oppklarende prat. Det er forståelig at mannen din har depresjoner og at han trenger hjelp og støtte for dette, men å innlemme uante familiemedlemmer i slike prosesser som dette kan jeg ikke forstå at psykologen har lov til. Dere har vel delt foreldrerett og ansvar. Og når barnet deres skal innlemmes i behandlingen av din manns psykologiske problemer skal du har like mye rett til å bestemme hvilken instans som skal kontaktes, i og med at du er mor til barnet.

Håper nå uansett at det blir en løsning på det, men må bare si at det virket litt rart for meg hele greia. SKjønner du er skeptisk når du blir kastet inn i det sånn.


Min mann er av typen som ikke stiller så mange spørsmål og han trenger ikke store overtalelsen for å gå med på ting som 'høres bra ut' der og da. Han kan være veldig naiv av seg. Men han takket ja på egen vilje.  Jeg ble veldig opprørt da jeg skjønte hva han hadde gått med på, og syns det er en sur situasjon siden det nå er noe vi har 'valgt selv'.

Jeg er nok en av de som ser på barnevernet som den store stygge ulven, og jeg skal innrømme at jeg ikke har så veldig peiling på alt de driver med, og tenker vel automatisk det værste. Er vel redd for å bli stemplet som dårlige foreldre, eller foreldre som man bør holde øye med. [&:] Jeg kan gå med på et møte, men nekter å gå med på et helt opplegg liksom.


Men la oss si jeg får barnevernet 'på nakken' ved å nekte videre møter, kan de ta fra meg barnet liksom? Gi meg bot? Fengsel? Hva kan skje liksom? [&:]

 
90 % av det arbeidet barneveret gjør dreier seg om hjelpetiltak i hjemmet, det vil si at de kommer inn i familier, og i samarbeid finner ut tiltak som kan bedre situasjonen i hjemmet..
 
Det skal utrolig mye til for at de tar barna, de har ikke lov å gjøre det før de har prøvd flere hjelpetiltak i hjemmet først..
 
Jeg tror jeg hadde sagt ja til et møte., de kommer ikke til å ta barna., det er jeg sikker på.. Men de kan nok hjelpe dere, og spesielt med hensyn til barna..
 
Tror ikkje det er noe å være redd for nei..
 
Det er det alle tror at de bare tar barna fra oss trodde det selv og før.
 
men jeg ringte trygdekontore for en del år siden og lurte på hva skjedde hvis jeg ble gravid igjen og fikk likt svangerskap som jeg hadde me Ole Martin fikk far sykemelding for å ta seg av Ole martin mens jeg låg på sykehuset.
 
Nei da kommer barnevernet inn [&:][&:][&:][&:]
Ja jeg fikk sjokk og sa rett ut vil de ta ungen fra meg bare for jeg kansje må ligge på sykehuet???
 
Og da sa han det er det alle tror at de tar de fra oss men de hjelper me å finne barnehage, osv.
Så det kan kansje vær til en stor hjelp fra mannen din å ha noen han kan få hjelp fra.
 
Det er ikke sikkert du er i stand til å ta en nyfødt deg selv og han.
 
Men uansett lykke til me alt i sammen.
 
ORIGINAL: Manne85

ORIGINAL: Rawyn

ORIGINAL: RedElf

Nå har jeg lest innlegget ditt et par ganger og forstår det slik at psykologen hadde anbefalt at mannen din skulle ha noen å prate med og støtte seg på. Og at din mann etter hvert hadde akseptert dette, men var han da noen ganger forespeilet at det var Barnvern det skulle tas kontakt med? Dessuten trodde jeg at barnevrnet vernet om barnett, mens familievern kontoret vernet om alle medlemmene i familien, like mye barn som voksen.

Jeg ville nok ringt og fortalt at avtalene med dem var gjort på grunnlag av prat mellom psykolog og ektefelle og at jeg aldri var blitt forspurt om slikt var interesant. Og sagt at jeg syntes ikke det var noe for meg. At du har den støttet du trenger i HS og familie og venner.

Også vile jeg nok anbefalt mannen din en tur tilbake til psykologen for å ta en oppklarende prat. Det er forståelig at mannen din har depresjoner og at han trenger hjelp og støtte for dette, men å innlemme uante familiemedlemmer i slike prosesser som dette kan jeg ikke forstå at psykologen har lov til. Dere har vel delt foreldrerett og ansvar. Og når barnet deres skal innlemmes i behandlingen av din manns psykologiske problemer skal du har like mye rett til å bestemme hvilken instans som skal kontaktes, i og med at du er mor til barnet.

Håper nå uansett at det blir en løsning på det, men må bare si at det virket litt rart for meg hele greia. SKjønner du er skeptisk når du blir kastet inn i det sånn.


Min mann er av typen som ikke stiller så mange spørsmål og han trenger ikke store overtalelsen for å gå med på ting som 'høres bra ut' der og da. Han kan være veldig naiv av seg. Men han takket ja på egen vilje.  Jeg ble veldig opprørt da jeg skjønte hva han hadde gått med på, og syns det er en sur situasjon siden det nå er noe vi har 'valgt selv'.

Jeg er nok en av de som ser på barnevernet som den store stygge ulven, og jeg skal innrømme at jeg ikke har så veldig peiling på alt de driver med, og tenker vel automatisk det værste. Er vel redd for å bli stemplet som dårlige foreldre, eller foreldre som man bør holde øye med. [&:] Jeg kan gå med på et møte, men nekter å gå med på et helt opplegg liksom.


Men la oss si jeg får barnevernet 'på nakken' ved å nekte videre møter, kan de ta fra meg barnet liksom? Gi meg bot? Fengsel? Hva kan skje liksom? [&:]


90 % av det arbeidet barneveret gjør dreier seg om hjelpetiltak i hjemmet, det vil si at de kommer inn i familier, og i samarbeid finner ut tiltak som kan bedre situasjonen i hjemmet..

Det skal utrolig mye til for at de tar barna, de har ikke lov å gjøre det før de har prøvd flere hjelpetiltak i hjemmet først..

Jeg tror jeg hadde sagt ja til et møte., de kommer ikke til å ta barna., det er jeg sikker på.. Men de kan nok hjelpe dere, og spesielt med hensyn til barna..

Tror ikkje det er noe å være redd for nei..

 
Stemmer det svigerinna mi hadde de hjemme hos seg pga sønnen hadde så mye problem på skolen.
de var hjemme og på skolen. Etter å ha sett han hjemme me foreldrene så var det ikke hjemme probleme var (skolen sa det) de kom me masse hjelp og ider så det er kjempe hjelpsome.
 
 
Han var nervøs for papparollen, derfor foreslo psykologen råd og veiledning fra bv.
Hjelpen er frivillig.
Hvis du ikke vil stille, trenger du ikke det. Det er bare å ta en tlf å avlyse avtalen. Slik man gjør med alle andre avtaler man vil avlyse. Du/dere er ikke pliktige til å stille opp.
Det at du kan få bv på nakken fremover om du ikke stiller opp, er bare tøv. Ingen som kan tvinge dere til å motta hjelp derfra på det grunnlaget du presenterer. Og om dere møter, så er dere heller ikke pliktig å fortsette samarbeidet, hvis dere føler behovet for hjelp ikke lenger er tilstede. Tro meg på dette.
 
Når det er sagt, kan det jo være til god hjelp for dere å motta hjelp. Men det er altså helt opp til dere, ikke bv.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp