13+0 og andre trimester allerede.
Oyoyoy så fort det går denne gangen...
Om litt over 3 uker tenker jeg at vi drar på privat ultralyd for å finne ut kjønn. Det blir spennende. Drømte at det var jente selv om jeg nok en gang er overbevist om at det er gutt (sier "nok en gang" fordi jeg var overbevist forrige gang igså
)
Samboeren er overbevist om at det er jente.
I går took jeg booster vaksinen. Er litt nervøs ang effekte av den på lille inni magen men håper det går bra.
Nå ammer jeg ikke lenger heller så desverre så får ikke Eira noe som helst ut av vaksinen denne gangen
Tror i natt var 3dje døgnet uten amming nå, det går veldig bra om natten for Eira, men jeg kjenner at jeg nesten har en liten sorg over at det er over. Det er jo en spesiell nærhet som kun jeg kan ha med henne.
Jeg kunne ikke ha fortsatt å ammet om jeg hadde prøvd ordentlig heller, fordi melka starta å forsvinne etter at jeg ble gravid... har hørt om at det kan skje så er kanskje ikke så rart, er bare glad jeg ble gravid rundt en tid hvor jeg naturlig hadde kuttet ned på ammingen fra før.
Neste uke begynner jeg nemlig på jobb igjen
Jeg gruer meg, men kun fordi jeg ikke vil være vekke fra Eira. Jeg gråter nesten om kveldene når hun sovner i armene mine mens jeg gir henne flaske, fordi jeg føler at jeg savner henne allerede, og jeg savner all den tiden vi har hatt sammen. Ser på bilder og videoer fra når hun var mindre, og hun pleide å sove i armene mine hele tiden... får faktisk litt klump i halsen når jeg skriver om det nå.
Jeg gleder meg så veldig til tiden framover med henne, og alt hun skal lære og finne ut av. Men jeg skulle samtidig ønske at jeg kunne skru tiden tilbake og gå gjennom alt sammen igjen.
Jeg har passet på å verdsette nyfødt tiden, og baby tiden, og alt. Jeg har filmet masse og tatt utallige bilder som jeg kan se tilbake på.
Nei nok emosjonelt skriv. Hehe.
Håper alle får en god helg!