Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Jeg har planer om å amme de første 3mnd, men derfra må jeg være "egoistisk" å prioritere vektnedgang hos meg selv. (Jeg er veldig overvektig)
ikke på meg :/ jeg ammet begge mine men gikk ikke ned noe... første gikk jeg ned 20 kg me engang, men der var mye vann... sistemann gikk jeg ikke ned mer enn det han veide omtrent. håper det funker neste gang, men om ikke,- så blir et flaske etter noen mnd. (noe jeg helst ikke ønsker altså, men blir mest sannsynlig slik denne gangen)men hjelper ikke ammingen med å gå ned i vekt da?
Er veldig enig med deg! Syns det er veldig dårlig gjort å fremstille mødre som ikke ammer nesten som dårligere mødre enn de som ammer. Samvittigheten min holdt på å rive meg i filler. Alle mødre vil jo naturligvis det beste for sine barn, og når man da ikke klarer det føler man seg helt mislykket. Tror veldig mange presser seg til depresjoner pga alt presset om maset om amming.Jeg skal amme denne gangen så framt jeg får det til denne gangen ogsådet gikk veldig fint sist (tok selvsagt en liten uke å venne puppene til det hele), og både jeg og lille hadde det fint med dette.
Men jeg nekter å tro at MME er noe dårligere enn morsmelk, så jeg blir litt lei meg når velmenende mødre får dårlig samvittighet for at de ikke får til ammingen. Noen får det bare ikke til, og hvorfor skal det være så ille? Har enda til gode å se et barn som har tatt skade av MME.. Mye av denne skyldfølelsen skyldes en viss frøken Gro Nylander og norske helsemyndigheter. Syns det er mye viktigere at mor og barn har det fint sammen, enn at mor skal slite med skyldfølelse og depresjoner hele spedbarnstiden! Helt latterlig.
ja for da kan jeg gå inn for å slanke megMen regner du med å gå mer ned om du slutter med ammingen?
Så "godt" å høre at det er flere som sliter med ammingen!! Følte meg som den eneste forrige gang! Er helt enig med deg, lillemams! Grunnen til at jeg hadde så fryktelig dårlig samvittighet har mye å gjøre med de holdningene jeg møtte hos "ammeekspertene" på barsel. De sa ting som "hva er viktigst, at ungen får næring hos deg, eller at du ikke har vondt?" (jeg hadde da eksem inni melkegangene, og brukte mye smertestillende for å greie ammingen). Når jeg etter et par dager "grein" meg til at ungen måtte få mme pga dehydrering osv, svarte de "jaja, så får han vel få seg litt juksemelk da, men det får dere ikke fortsette med når dere kommer hjem". Når vi spurte hvordan vi skulle gi babyen mme ville de ikke vise oss dette. De sa de gav fra en kopp, men det var ikke nødvendig for oss å se, for han skulle vel ikke fortsette med denne juksemelken etter hjemkomst?? De nektet å høre på meg da jeg sa at jeg ikke hadde fått melk enda, at bleiene til småen alltid var tørre og han begynte å få stående hudfold. Til slutt veide jeg ham før og etter mating for å "tvinge" de til å tro meg. 5. dagen på barsel (ja, vi var her så lenge fordi han gikk ned altfor mye!), fikk jeg endelig litt melk i puppene, men det var langt fra nok. Tiden hjemme var et SLIT med MYE dårlig samvittighet, og et hav av informasjon om mme å sette seg inn i! Det som ble sagt på barsel under denne sårbare perioden sitter som spikra hos meg fortsatt, til tross for at jeg prøver å overse det og innse at mme er bra det også![]()