Amming

[Tussa]

Hmm det kunne faktisk ikke falt meg inn å føle meg skyldig om jeg ikke klarer å amme! Kan man ikke så kan man ikke - tusenvis av mennesker har vokst seg store og sterke på mme! Stakkars den sykepleier som eventuelt prøver å presse MEG!

 

[Shiry]

Jeg er ikke helt sikker enda, men ganske sikker på at jeg ikke kommer til å amme. Med nr 1 så fikk jeg gode tilbakemeldinger om at jeg hadde god teknikk og lillemor sugde bra til tross for at jeg måtte amme lenge hver gang. Hun grein mye og var veldig missfornøyd. Jeg trodde hun bare hadde vondt i magen, det jeg fikk beskjed om at jordmødrene. Jeg spurte flere ganger om det var sikkert at jeg hadde melk og at hun fikk i seg. Ja det trang jeg ikke å tenke på... Helt til siste timen før vi skulle reise hvor en jordmor tilbø meg å veie henne før og etter måltid. Det var ingen forskjell og ved pumping fikk jeg kun ut 5 ml. Da hadde lillemor gått uten å få ut noe i 3 døgn. På tross av iherdig jobbing med pumping døgnet rundt fikk jeg aldri opp produksjon og etter 2 uker gikk jeg over til mme. Jeg ønsker ikke den opplevelsen igjen. Det å ikke bli tatt seriøst,men jeg samtidig følte at lillemor ikke var fornøyd var ikke lett å takle de første dagene.

 

[Kristin]

Jeg er ikke helt sikker enda, men ganske sikker på at jeg ikke kommer til å amme. Med nr 1 så fikk jeg gode tilbakemeldinger om at jeg hadde god teknikk og lillemor sugde bra til tross for at jeg måtte amme lenge hver gang. Hun grein mye og var veldig missfornøyd. Jeg trodde hun bare hadde vondt i magen, det jeg fikk beskjed om at jordmødrene. Jeg spurte flere ganger om det var sikkert at jeg hadde melk og at hun fikk i seg. Ja det trang jeg ikke å tenke på... Helt til siste timen før vi skulle reise hvor en jordmor tilbø meg å veie henne før og etter måltid. Det var ingen forskjell og ved pumping fikk jeg kun ut 5 ml. Da hadde lillemor gått uten å få ut noe i 3 døgn. På tross av iherdig jobbing med pumping døgnet rundt fikk jeg aldri opp produksjon og etter 2 uker gikk jeg over til mme. Jeg ønsker ikke den opplevelsen igjen. Det å ikke bli tatt seriøst,men jeg samtidig følte at lillemor ikke var fornøyd var ikke lett å takle de første dagene.

Det går jo ant å prøve og opplever du det samme igjen så er det jo bare å gi seg. Har hørt flere historier om noen som ikke har nok til første, men hvor det går mye bedre med nestemann. Uten at jeg har noen god forklaring på hvorfor.

Jeg er ikke av den oppfatning av at alle skal amme for enhver pris, for fokuset på amming sliter mange mødre ut. Men jeg tenker at det kanskje kan være verdt forsøket

 

[Løvemams]

Jeg tenker å prøve å amme, men helt ærlig så er det ikke noe jeg har et veldig stort behov for. Selfølgelig er det det mest optimale, men min terskel for å gå over til morsmelkerstatning er relativ lav. Når jeg leser flere av historiene her inne er jeg veldig klar på at dersom jeg ikke får til å amme, ja da får jeg det ikke til og går over til erstatning. Skal jo naturligvis gjøre det jeg kan for å få det til, men jeg er på ingen måte interessert i å slite ut både meg, babyen og kjæresten min den første tiden kun fordi at helsepersonell på død og liv skal ha meg til å amme..Blir flotte barn av de som får erstatning også

 

[elibeli]

Huff, mange triste historier synes jeg. Merkelig at helsenorge ønsker å fremprovosere så mange frustrerte mødre, og dermed også spebarn! Hadde vanskelig første tid selv sist gang, jenta mi la ikke på seg nok og vi styrte noe voldsomt med veiing, amming, pumping og mme. Var på nippet til å gi opp mange ganger, men fikk det til til slutt. Vet ikke om jeg hadde holdt på å prøve så lenge en gang til, det hele ble en stor stressbyrde. Håper at jeg, klok av "skade" fra sist tar til vettet og velger mme hvis det blir forbundet med stress over tid, er jo ikke sånn det skal være!

 

[Siljulius]

Så "godt" å høre at det er flere som sliter med ammingen!! Følte meg som den eneste forrige gang! Er helt enig med deg, lillemams! Grunnen til at jeg hadde så fryktelig dårlig samvittighet har mye å gjøre med de holdningene jeg møtte hos "ammeekspertene" på barsel. De sa ting som "hva er viktigst, at ungen får næring hos deg, eller at du ikke har vondt?" (jeg hadde da eksem inni melkegangene, og brukte mye smertestillende for å greie ammingen). Når jeg etter et par dager "grein" meg til at ungen måtte få mme pga dehydrering osv, svarte de "jaja, så får han vel få seg litt juksemelk da, men det får dere ikke fortsette med når dere kommer hjem". Når vi spurte hvordan vi skulle gi babyen mme ville de ikke vise oss dette. De sa de gav fra en kopp, men det var ikke nødvendig for oss å se, for han skulle vel ikke fortsette med denne juksemelken etter hjemkomst?? De nektet å høre på meg da jeg sa at jeg ikke hadde fått melk enda, at bleiene til småen alltid var tørre og han begynte å få stående hudfold. Til slutt veide jeg ham før og etter mating for å "tvinge" de til å tro meg. 5. dagen på barsel (ja, vi var her så lenge fordi han gikk ned altfor mye!), fikk jeg endelig litt melk i puppene, men det var langt fra nok. Tiden hjemme var et SLIT med MYE dårlig samvittighet, og et hav av informasjon om mme å sette seg inn i! Det som ble sagt på barsel under denne sårbare perioden sitter som spikra hos meg fortsatt, til tross for at jeg prøver å overse det og innse at mme er bra det også

Så grusomt at de kan behandle deg slik! nei huff, amming er bra, men ikke til enhver pris.!