Amming

M3rl0t

Elsker forumet
Noen her som vet de ikke skal amme?
 
Nei, men slet veldig med førstemann og har lovet meg selv at jeg ALDRI skal utsette meg selv for det presset og maset (marerittet) igjen. Fullammet i 3 mnd, helt til den lille begynte å gå ned i vekt, da først ga helsesøster meg grønt lys for å begynne med delamming og litt erstatning. Det ødela mye av den første tiden med den lille.
Så ser jeg at det ikke funker blir det nok flaske barn ganske fort her. :/ men jeg skal virkelig prøve, men vil være en god mamma for både storebror og den lille de første månedene, ikke en zoombie med puppene fremme hele døgnet, og en baby som aldri virket god og mett :( Kjenner jeg virkelig gruer meg til det amme-presset! :( Kryser fingrene for at det går som en drøm denne gangen! :)
 
Jeg hadde akkurat slik som du beskriver lillemy.. sluttet etter 3-4 mnd pga at minsten ikke ble fornøyd og jeg mistrivdes med hele greia. Skal prøve denne gangen og, men mulig det ikke går pga at jeg er brystoperert.. uansett så orker jeg ikke presset som det var sist.
 
Har ei venninne som slet med første og måtte gi erstatning i perioder og begynte tidlig med grøt. Og det var vel mye pes med den ammingen tror jeg. Men hun fikk til å amme i 1 år, men som sakt med ekstra mat i tillegg. Nå er nr 2 3 mnd og hun har hatt null problem med ammingen Så det kan gå fint med nr 2 selv om man slet med nr 1 Men tror det er viktig å ikke slite seg ut på å prøve og ødelegge den første tiden med det.
 
Er veldig spent på ammingen denne gangen... Hadde store forhåpninger forrige gang, og det gikk rett vest. Hadde alt for lite melk, tross timesvis amming og pumping. Kunne amme i over to timer i slengen, for så å lage flaske med mme, for så å få dårlig samvittighet for å gi flaska. Jeg vekte ungen om natta for å amme (som om han ikke var nok våken nattestid), og satte meg i stua for å pumpe etterpå, samtidig som sambo stod på kjøkkenet og lagde mme-flaske. Og så var det tilbake i senga for å la ungen suge Til neste økt. Holdt på slik i 6 mnd! Reneste galskapen! Håper jeg tar til fornuften neste gang :P (og visst noen lurer på hvorfor denne evige amminga/pumpinga, så var det rett og slett fordi mange sa til meg at ALLE har nok melk, bare man stimulerer produksjonen nok.. til og med legen sa dette, og irriterte seg over mødre som gav opp og skylda på for lite melk.. Dette gikk ikke an, i følge han :P )
 
Jeg også lurer veldig på hvordan det går denne gangen. Sleit utrolig mye sist, delamma han fra han var 3 uker.
Men var nok pga en dårlig start på sykehuset, siden hn hadde gulsott, og MÅTTE melk pga det. Og siden min produksjon var lik null, så fikk han på flaske..
Har aldri opplevd melkespreng. Bare sprukne brystvorter. Soppinfeksjoner i hans munn og ansikt og mine pupper... Etter 3,5-4 mnd orka jeg ikke mer.

Hadde veldig store forhåpninger på å skulle klare det da, så skal prøve å gå inn med åpent sin denne gangen!
Vil veldig gjerne klare det :)
 
Jeg håper og ønsker virkelig å få til amming denne gangen, men jeg kommer ikke til å la det gå så langt som sist. Jeg sleit veldig, barnet fikk ikke rett tak, det gjorde utrolig vondt, hadde for lite melk og satt med puppen ute hele døgnet omtrent. Det endte nesten i svangerskapdepresjon (blanding av amming og at det skjedde mye den første tiden), og kjenner jeg det blir slik igjen lar jeg det ikke gå like langt som sist. Nå har jeg tross alt et annet barn og ta meg av i tillegg. Men som sagt så ønsker jeg å få til amminga så jeg går inn i det med ett (nesten) åpent sinn ;-)
 
Gruer meg litt til det der, hører at så mange opplever at ammingen er vanskelig. Kommer ikke til å kunne amme lenge uansett siden jeg har den kortere delen av permissionstiden og vi må få til at mini kan bli matet av pappaen sin ganske fort. Ingen ahning hvordan vi skal få det til....men men
 
Jeg har planer om å amme de første 3mnd, men derfra må jeg være "egoistisk" å prioritere vektnedgang hos meg selv. (Jeg er veldig overvektig)
 
Jeg skal amme denne gangen så framt jeg får det til denne gangen også :) det gikk veldig fint sist (tok selvsagt en liten uke å venne puppene til det hele), og både jeg og lille hadde det fint med dette.
Men jeg nekter å tro at MME er noe dårligere enn morsmelk, så jeg blir litt lei meg når velmenende mødre får dårlig samvittighet for at de ikke får til ammingen. Noen får det bare ikke til, og hvorfor skal det være så ille? Har enda til gode å se et barn som har tatt skade av MME.. Mye av denne skyldfølelsen skyldes en viss frøken Gro Nylander og norske helsemyndigheter. Syns det er mye viktigere at mor og barn har det fint sammen, enn at mor skal slite med skyldfølelse og depresjoner hele spedbarnstiden! Helt latterlig.
 
men hjelper ikke ammingen med å gå ned i vekt da?
ikke på meg :/ jeg ammet begge mine men gikk ikke ned noe... første gikk jeg ned 20 kg me engang, men der var mye vann... sistemann gikk jeg ikke ned mer enn det han veide omtrent. håper det funker neste gang, men om ikke,- så blir et flaske etter noen mnd. (noe jeg helst ikke ønsker altså, men blir mest sannsynlig slik denne gangen)
 
Men regner du med å gå mer ned om du slutter med ammingen?
 
Jeg skal amme denne gangen så framt jeg får det til denne gangen også :) det gikk veldig fint sist (tok selvsagt en liten uke å venne puppene til det hele), og både jeg og lille hadde det fint med dette.
Men jeg nekter å tro at MME er noe dårligere enn morsmelk, så jeg blir litt lei meg når velmenende mødre får dårlig samvittighet for at de ikke får til ammingen. Noen får det bare ikke til, og hvorfor skal det være så ille? Har enda til gode å se et barn som har tatt skade av MME.. Mye av denne skyldfølelsen skyldes en viss frøken Gro Nylander og norske helsemyndigheter. Syns det er mye viktigere at mor og barn har det fint sammen, enn at mor skal slite med skyldfølelse og depresjoner hele spedbarnstiden! Helt latterlig.
Er veldig enig med deg! Syns det er veldig dårlig gjort å fremstille mødre som ikke ammer nesten som dårligere mødre enn de som ammer. Samvittigheten min holdt på å rive meg i filler. Alle mødre vil jo naturligvis det beste for sine barn, og når man da ikke klarer det føler man seg helt mislykket. Tror veldig mange presser seg til depresjoner pga alt presset om maset om amming.
 
Off, det river i hjertet å tenke på amming! Ønsket det så inderlig sist, og hadde produksjon lik null..... Lånte pumpe av ammehjelpen etter en liten uke og etter 60 minutt med sterkt vakum kom det ca 10 ml med melk... Resultatet var at Brystvortene ble mange cm lange... (Gikk seg heldigvis fort til igjen ;) Isak la ikke noe på seg og alt var bare kaos. Ammet han, han sugde til han sovna.. våknet og hylskrek etter 30 min... forsøkte igjen.. fikk flaske med litt mme, pumpet meg for å se om jeg kunne gi han litt ved sidenav, Isak sovnet.. Holdt på slik i en mnd, så gikk jeg over til bare mme. Helt riktig valg! Nytt barn og ny mor :))))) .. NÅ vet jeg at det finnes nesespray og akupunktur osv, og velger å gå inn for ammingen med åpent sinn... Men klok av skade er det ikke hvert det for enhver pris, uansett hva lege og helsesøster sier!
 
Så "godt" å høre at det er flere som sliter med ammingen!! Følte meg som den eneste forrige gang! Er helt enig med deg, lillemams! Grunnen til at jeg hadde så fryktelig dårlig samvittighet har mye å gjøre med de holdningene jeg møtte hos "ammeekspertene" på barsel. De sa ting som "hva er viktigst, at ungen får næring hos deg, eller at du ikke har vondt?" (jeg hadde da eksem inni melkegangene, og brukte mye smertestillende for å greie ammingen). Når jeg etter et par dager "grein" meg til at ungen måtte få mme pga dehydrering osv, svarte de "jaja, så får han vel få seg litt juksemelk da, men det får dere ikke fortsette med når dere kommer hjem". Når vi spurte hvordan vi skulle gi babyen mme ville de ikke vise oss dette. De sa de gav fra en kopp, men det var ikke nødvendig for oss å se, for han skulle vel ikke fortsette med denne juksemelken etter hjemkomst?? De nektet å høre på meg da jeg sa at jeg ikke hadde fått melk enda, at bleiene til småen alltid var tørre og han begynte å få stående hudfold. Til slutt veide jeg ham før og etter mating for å "tvinge" de til å tro meg. 5. dagen på barsel (ja, vi var her så lenge fordi han gikk ned altfor mye!), fikk jeg endelig litt melk i puppene, men det var langt fra nok. Tiden hjemme var et SLIT med MYE dårlig samvittighet, og et hav av informasjon om mme å sette seg inn i! Det som ble sagt på barsel under denne sårbare perioden sitter som spikra hos meg fortsatt, til tross for at jeg prøver å overse det og innse at mme er bra det også :(
 
Morsmelk er bevist at har effekt mot sykdom på de små og det er klart bedre med melk fra brystet enn mme, MEN presset og fokuset fra sykehus, media osv osv gjør kvinner syke! Mange får ikke til amming da de heeele tiden føler seg presset til å prestere! Helt sykt ja! Jeg fikk ikke til å amme min første, jeg ble uglesett på barsel da de mente jeg ikke forsøkte godt nok.. Jeg var ung, alene og redd for å ikke klare det, å det gjorde jeg ikke.. De tvang meg til å sitte på et pumperom å tvinge frem melk, det kom bare noen dråper.. Fikk beskjed om å slappe av 1000 ganger, men jeg ble deprimert rett og slett.. Hadde så vondt i meg, skyldfølelse og det hele.. Da jeg kom hjem og måtte gi flaske i offentlighet fikk jeg stygge blikk av folk, jeg kunne nesten lese tankene deres..Føler med alle sammen.. Heldigvis fikk jeg til med nr 2! Jeg dreit i sykepleiere, venner og familie.. Jeg la henne til å det fungerte fordi jeg fikk prøve meg frem! Det er vi som vet hva vi skal gjøre:) Aldri ble jeg sår eller noen ting:) Håper å kunne amme med sistemann, men nå har jeg silikon, så vet ikke hvordan det blir:/ Mange plages, mens det går supert for andre:) Uansett hvordan det går så skal ikke vi ha dårlig samvittghet! Vi prøver vårt beste og vi er alle voksne mennesker.. Ikke hør på helsenorge og alt det sprøyte der! Mme fungerer som det skal selvom det ikke er fra brystet, og det finnes for en grunn! noen mødre ønsker jo ikke å amme i det hele tatt.. likevell, nyt tiden med amming eller flaske, nyt tiden med baby!:)
 
Så "godt" å høre at det er flere som sliter med ammingen!! Følte meg som den eneste forrige gang! Er helt enig med deg, lillemams! Grunnen til at jeg hadde så fryktelig dårlig samvittighet har mye å gjøre med de holdningene jeg møtte hos "ammeekspertene" på barsel. De sa ting som "hva er viktigst, at ungen får næring hos deg, eller at du ikke har vondt?" (jeg hadde da eksem inni melkegangene, og brukte mye smertestillende for å greie ammingen). Når jeg etter et par dager "grein" meg til at ungen måtte få mme pga dehydrering osv, svarte de "jaja, så får han vel få seg litt juksemelk da, men det får dere ikke fortsette med når dere kommer hjem". Når vi spurte hvordan vi skulle gi babyen mme ville de ikke vise oss dette. De sa de gav fra en kopp, men det var ikke nødvendig for oss å se, for han skulle vel ikke fortsette med denne juksemelken etter hjemkomst?? De nektet å høre på meg da jeg sa at jeg ikke hadde fått melk enda, at bleiene til småen alltid var tørre og han begynte å få stående hudfold. Til slutt veide jeg ham før og etter mating for å "tvinge" de til å tro meg. 5. dagen på barsel (ja, vi var her så lenge fordi han gikk ned altfor mye!), fikk jeg endelig litt melk i puppene, men det var langt fra nok. Tiden hjemme var et SLIT med MYE dårlig samvittighet, og et hav av informasjon om mme å sette seg inn i! Det som ble sagt på barsel under denne sårbare perioden sitter som spikra hos meg fortsatt, til tross for at jeg prøver å overse det og innse at mme er bra det også :(


Fy søren for en behandling! Det var trist å lese :( Håper det går bra denne gang:)
 
Må innrømme at ammingen står for meg som ett mareritt. Bare tanken gjør at jeg blir trist og lei. Plagdes veldig veldig sist, men vet nå at tungebåndet skal sjekkes før vi reiser hjem fra sykehuset!
 
Back
Topp