Amming vs mme

rosarose

rosarose

Gift med forumet
Såg en tråd inne på juli som eg ville kopiere. Vi har jo hatt noe lignende før her inne, men er det noen som har bestemt seg for om dei skal amme eller gi mme? Vil dere skrive erfaringer og dele med oss alle?
 
Jeg ammet første gang til K var et år, og hvis vi er så heldig å få det til denne gangen så ønsker jeg det samme. Nå var han en puppenekter fra han var omtrent et halvt år, og blir det sånn en gang til så orker jeg nok ikke å slite meg igjennom enda et halvt år med tvangsforing. Det har jeg iallefall lært fra sist [:)]
 
Eg har hatt mye melk til mine 2 første og ammingen har gått veldig lett for oss, fullammet begge til 8 mnd alder. Men denne gangen vurderer eg å ikkje amme i det heile tatt, kanskje dei første ukene men etter det ta tabletter for å avslutte melkeproduksjonen og gå over på flaske på grunn av medisinbruk. Har fryktelig dårlig samvittihet for å tenke slik, men orker ikkje å fortsette å være syk når babyen er født.
 
Jeg skal prøve å amme denne gangen og, men skal ikke presse det så langt som jeg gjorde sist før jeg går over på en blanding av amming og mme. Men det kan jo gå med bare amming og denne gangen da! [:)]

Fullammet til han var tre mnd etter det var det ei blanding av amming og mme og han slutta selv med pupp da han var rundt 6mnd.
Da jeg fullammet ammet jeg minimum annenhver time døgnet rundt! Var ikke mye søvn nei..
 
ORIGINAL: LilleKulaogFredrik

med Fredrik slutta jeg etter noen uker (anbefaling fra lege og jordmor) pga allergi og andre div problemer.
Denne gangen skal jeg amme så lenge som mulig, jeg har et stort ønske om og amme å skal gjøre alt for at det går.
For og si det sånn, dette flaske styret var et hærk.



 
 
 
Uff, var det så stressende? Eg veit at det er en velsignelse å kunne plugga babyen til puppen om natte og alt det der, men går det ikkje ann å få inn en rutine med flaske?
 
Jeg ønsker å amme, og kommer til å jobbe mye for å få til det.
Førstemann fullammet jeg til han var 6 mnd, og fortsatte å amme noe til han var 8 mnd. Da ville han ikke mer selv. Jeg måtte jobbe mye for å få til dette. Vi måtte være 2 døgn ekstra på sykehuset for han forsto ikke hvordan han skulle ta til seg mat. Til slutt fikk vi han til å spise med ammeskjold, og dette måtte jeg fortsette med hele ammeperioden. Jeg håper jeg får en mer positiv ammeopplevelse denne gang, for sist dreide amming kun seg om foring, ikke om kos.
 
Jeg skal prøve å amme, men om det blir for mye stress nøler jeg ikke med å ty til mme.

Første min brakk armen under fødselen. Det gjorde så han bare kunne ligge på den ene sida, suge på den ene puppen. Det endte med at jeg ble skeiv etter et par dager. Jeg syns det var ekstremt vondt og amme den gangen, brukte kremer også, men det hjalp ingenting. Det endte med at han grein fordi han var sulten, jeg grein fordi det gjorde vondt og han gulpa blod fordi brystvortene mine sprakk. Jeg ville ikke gi opp, siden jeg fikk printa inn i hue på sykehuset at morsmelk var det beste for barnet! Til slutt måtte jeg bare gi meg, det gikk ikke lenger.. Kun halvannen uke etter fødsel... Og jeg må innrømme at jeg følte det som et nederlag..

Da jeg skulle ha nummer to bestemte jeg meg for at jeg fikk prøve og hvis det ikke gikk, så gikk det bare ikke. Nummer to skulle ha melk veldig ofte, jeg hadde for lite melk. Da vi målte hvor mye han drakk kom vi til 1,3 LITER på et døyn da han var tre uker.. Jeg ga opp, og følte det absolutt var det beste den gangen.

Jeg kommer nok til å ha mme klart i skapet til den nye babyen ;) Det er et sinnsykt ammepress på sykehusene fordi morsmelk er det beste barnet kan få.. Men det blir faktisk friske, flotte barn av mme også! Jeg har gode erfaringer med mme, begge ungene virka mye mer fornøyde da jeg begynte å gi dem flaske med mme istedenfor og amme. Men kosen og nærheten savna jeg da.. [:)]
 
Har litt blanda følelser når det kommer til amminga. På 6ukerskontrollen hadde snuppa bare lagt på seg knapt 100 gram. Aner ikke hva som gikk galt. Men jeg skal gi ammingen en sjangse, og heller følge bedre med på vekta denne gangen.
 
Jeg håper veldig på å kunne få til amminga, men skjønner at det ikke er noen selvfølge, så håper også at jeg ikke vil se det som et kjempenederlag hvis det ikke går. Men jeg håper![:)]
 
Jeg har ikke ammet før, og vet sånnsett ikke hva jeg går til. MEN, jeg har store ambisjoner og håp om at det skal gå bra [:D] Kommer ikke til å gi meg lett, men om det skulle vise seg å ikke gå bra etter en tid, så ser jeg ikke på det som noe nederlag. Håper jeg!
 
Tror nesten jeg velger å være litt "naiv" og tenke at selvfølgelig får vi til amming [:)] Orker ikke grue meg eller tenke så veldig på det, jeg har det bare i bakhodet at det kan være vondt og vanskelig også!
 
Jeg fullammet Tekoppen til han var 6 mndr, og fortsatte til han var ca 10, da ville hverken han el jeg lenger!
Jeg har savnet ammingen jeg!
Jeg håper jeg kan amme tvillingene også, bare få teknikk på to om gangen hehe!! [:)]
 
regner vel med at eg amme.. det e jaffal plan A.. hvis noe skulle ikke helt fungere etc.. så må jo en ty til plan b..mme tenker eg.
 
Jeg hadde kjempe masse melk i begynnelsen, og ammingen gikk kjempe fint...da han var litt over 2 uker gammel fikk jeg brystbetennelse som jeg ikke ble kvitt, og da han var 9 uker mista jeg all melk[&o] så va tvungen til å begynne med mme...

Håper denne gangen at ammingen går bedre, og at mekla holder seg der i noen mnd[:)]
 
For oss var ammingen en solskinnshistorie, da lille var født ble han lagt på magen/brystet min og i løpet av få sekunder hadde han søkt seg fram mot brystet. Der ble han liggende de neste 6 mnd [:)] Da måtte jeg slutte for jeg skulle begynne på medisiner han abselutt ikke burde få i seg, og en annen grunn var at også melken var ikke nok for han lengere, hadde de siste mnd vekslet mellom amming og mme for å få han i han nok næring.
Jeg håper av hele mitt hjerte at ammingen går like greit denne gangen og, var en glede og velsignelse for oss begge å ha den kosestunden [:)]
 
ORIGINAL: LilleKulaogFredrik

ORIGINAL: rosarose

ORIGINAL: LilleKulaogFredrik

med Fredrik slutta jeg etter noen uker (anbefaling fra lege og jordmor) pga allergi og andre div problemer.
Denne gangen skal jeg amme så lenge som mulig, jeg har et stort ønske om og amme å skal gjøre alt for at det går.
For og si det sånn, dette flaske styret var et hærk.






Uff, var det så stressende? Eg veit at det er en velsignelse å kunne plugga babyen til puppen om natte og alt det der, men går det ikkje ann å få inn en rutine med flaske?


stressende ja, det var grusomt.
Så ville jeg ikke over til mme heller så jeg starta og pumpe.
Fikk store kjøttsår på begge puppene, å begge puppene var helt blå.
Legen og jordmora mente at det beste for både meg og Fredrik faktisk var og slutte med den amminga.
I tillegg så kasta han opp all melk som jeg ga han, å de viste ikke da hva han reagerte på. Er flere grunner bak som gjorde det vannskelig.
Håper virkelig jeg kan få amma denne gangen, og det av medisinsk grunn.
Om jeg amme lenge så er sjansen større for at jeg blir frisk[8D]

klart man får rutine på flaskestyret, men til slutt er du så dritt lei flasker at du egentli bare vil gi faen[8D]
Du MÅ stå opp, varme mme og så gi babyen melka. Og så skal alle flasker vaskes å kokes.
Det går ikke lange tiden, men det er drittarbeid.

De sier jo at en ikke bør lage nan ferdig og sette i kjøleskapet for så å varme. Så tenk deg det styret da.
Selv fikk ikke Fredrik nan pga lactoseintoleranse.
Så melka han fikk trengte jeg bare og blande med ferdig kokt vann (kunne være varmt eller kaldt) og så vame det eller kjøle det.
(melka hannes var flytende og ikke pulver)
Mye lettere en nan (brukte nan de første ukene)

Men klart, har du som du sier en medisinsk grunn så er det kanskje mer stress og amme enn og gi flaske.

 
 
Ikkje meir stress å amme, bare at eg ikkje kommer til å bli frisk så lenge eg ammer siden eg da ikkje kan bruke medisin.. Begynte jo med litt mme når begge var 8 mnd, og husker med gru på morningene når eg måtte opp og lage flaske istedenfor å ikkje kunne legge babyen inntil meg og slumre videre i noen timer![:D]
 
jeg ammet begge mine barn, jenta mi fikk jeg ikke ammet mer enn en mnd ca, for melken ble borte, og måtte ty til mme, det ble mye stress på natten, men det gikk greit, du kommer inn i en viss rutine på det oxo =) gutten min ammet jeg til han var 7og en halv mnd, da ville han ikke ha mer pupp, han var en veldig aktiv baby og hadde nok ikke tid til å ligge der å suge (måtte få med seg hva som skjedde rundt) begge barna var veldig flinke til å spise med en gang og hadde ikke no problem med å få dem til suge, så håper jo selvsagt at ammingen skal gå like lett denne gangen oxo, selvom jeg har silkon innlegg nå... jeg tok silikon etter mitt andre barn for vi hadde bestemt oss for å ikke ha flere... he he, men sånn ble det ikke gitt =) men men, liver blir ikke alltid som planlagt og babyen er hjertlig velkommen =) [:D] håper på gode amme opplevelser med den nye spiren oxo[:D] og lykke til, til alle dere andre uansett hva dere kommer til å gjøre [:D]
 
Jeg har ingen erfaring med MME, og har bare ammet. Det kommer jeg til å gjøre nå også. Har hatt mye melk tidligere, og ingen problemer med ammingen, så det har vært uaktuelt å vurdere noe annet.
Med morsmelk slipper man også leie forstoppelser, og det er langt mindre jobb, selvom man blir litt mer bundet til å måtte være den som er tilgjengelig hele tiden.
Om noen sliter med amming av en eller annen grunn ser jeg ikke det store problemet med MME, og har syntes at helsestasjon og sykehus har vært vel pågående overfor de som strever med det. Man er ikke misslykket om man bruker MME, og det synes jeg burde bli kommunisert til nybakte mødre som ikke orker mer i steden for å framheve amming som det eneste gangbare.
Men jeg tror det er en enklere tilværelse totalt sett når man ammer.
 
Jeg var veldig innstilt på å få til amminga sist, men hadde en gutt som ikke klarte å suge av puppen så jeg måtte bruke skjold...Det var et jævla herk fra ende til annen... Han fikk nesten ikke i seg noen ting og han gråt og gråt. Ammet hele tiden (nesten) Måtte gi meg da han var 2 mnd for da holdet jeg på å bryte sammen + at guttungen ikke fikk i seg nok mat...Så fort jeg begynte med mme så ble det helt annen verden her. Guttungen la på seg og mor slapp å bekymre seg HELE tiden. Natt-amma til han var 3 mnd og etter det har han sovet hele natten igjennom så da ga jeg meg...
Håper å amme neste, men skal ikke pines så mye neste gang hvis det ikke går...
 
Jeg skal amme, hvis ingenting uforutsett skjer, uten tvil:) Elsket å amme jeg. Tilbringte jo to uker på sykehuset før hun tok (for tidlig født), men etter det var det en drøm. Jeg hadde tenkt på forhånd at jeg skulle ikke amme lenger enn 6 mnd, men ammet henne til hun var 19 mnd. Det er så lettvindt at det er helt utrolig. Derfor jeg ikke skjønner at noen VELGER å la være. En annen ting er hvis man har en sykdom, mister melka eller slike ting.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp