Jeg venter mitt 2 barn nå, og jeg klarer ikke bestemme meg for dette med direkte amming. På forhånd, beklager rotete tekst!!
jeg ammet mitt første barn til barnet var 1 år, men de siste to-tre mnd var amming for meg bare et irritasjonsmoment og jeg følte meg veldig ferdig med det. Men jeg hadde satt som mål å amme ut første leveår, så jeg ammet jo «motvillig» på en måte. Følte meg rett og slett skikkelig dritt under hver amming, og jeg gråt veldig mye av det den siste tiden. Jeg ble jo gravid da jeg ammet, så det var noen som fortalte meg at denne ammevegringen er helt normalt når man blir gravid som ammende - og at den følelsen vil gå vekk nærmere termin.
Nå er vi jo litt nærmere termin, og følelsene er fortsatt der! Det stresser meg!
Skal også sies at jeg ikke hadde noen form for problemer med amming på nr1. Ikke så mye som såre brystknopper engang.. så heldig var jeg, og likevel føler jeg denne klumpen i magen ved tanken på amming! Ubegripelig.
brystene mine er veldig følsomme denne gangen, og litt TMI - jeg er blitt veldig glad i nippelstimuli under sex med min partner.. jeg er litt redd for at det er dette som setter en stopper for meg når det nå kommer til amming, fordi jeg får helt panikk av å tenke på dette her med direkte amming. Og det føles på ekte helt vrangt.
Skikkelig rart (og litt sårt) når det aldri var et problem med første barnet.. og jeg har aldri snakket med noen om akkurat dette temaet før. Litt fordi amming er så naturlig, men også fordi jeg er litt redd for hvordan de andre evt vil se på meg..
min umiddelbare følelse akkurat nå er jo at jeg ikke orker tanken på at babyen min skal die på meg, jeg blir helt trist og stresset av tanken. Jeg orker det ikke. Jeg får nesten litt angstlignende følelse av det hele.
MEN, jeg ønsker jo å gi morsmelk så lenge jeg har det. Jeg vet jo at det er «best», og så lenge jeg har melk er der jo bare bra og billigere å bruke det.
Så jeg har egentlig litt forskjellige spørsmål:
1) noen andre som føler eller har følt på dette?
2) noen som har råd for å legge bort dette? Jeg er veldig nervøs for å i det hele tatt bare prøve amming denne gangen..
3) noen som har erfaring med å på forhånd ha valgt å ikke direkte amme, og hvordan løste dere det for eksempel den første timen hvor baby gjerne skal finne puppen selv og sen biten?
4) fikk du låne pumpe på sykehuset?
5) tok dere med flasker slik in case?
6) ble det mye ekstra arbeid for dere ved pumping enn ved amming?
jeg ammet mitt første barn til barnet var 1 år, men de siste to-tre mnd var amming for meg bare et irritasjonsmoment og jeg følte meg veldig ferdig med det. Men jeg hadde satt som mål å amme ut første leveår, så jeg ammet jo «motvillig» på en måte. Følte meg rett og slett skikkelig dritt under hver amming, og jeg gråt veldig mye av det den siste tiden. Jeg ble jo gravid da jeg ammet, så det var noen som fortalte meg at denne ammevegringen er helt normalt når man blir gravid som ammende - og at den følelsen vil gå vekk nærmere termin.
Nå er vi jo litt nærmere termin, og følelsene er fortsatt der! Det stresser meg!
Skal også sies at jeg ikke hadde noen form for problemer med amming på nr1. Ikke så mye som såre brystknopper engang.. så heldig var jeg, og likevel føler jeg denne klumpen i magen ved tanken på amming! Ubegripelig.
brystene mine er veldig følsomme denne gangen, og litt TMI - jeg er blitt veldig glad i nippelstimuli under sex med min partner.. jeg er litt redd for at det er dette som setter en stopper for meg når det nå kommer til amming, fordi jeg får helt panikk av å tenke på dette her med direkte amming. Og det føles på ekte helt vrangt.
Skikkelig rart (og litt sårt) når det aldri var et problem med første barnet.. og jeg har aldri snakket med noen om akkurat dette temaet før. Litt fordi amming er så naturlig, men også fordi jeg er litt redd for hvordan de andre evt vil se på meg..
min umiddelbare følelse akkurat nå er jo at jeg ikke orker tanken på at babyen min skal die på meg, jeg blir helt trist og stresset av tanken. Jeg orker det ikke. Jeg får nesten litt angstlignende følelse av det hele.
MEN, jeg ønsker jo å gi morsmelk så lenge jeg har det. Jeg vet jo at det er «best», og så lenge jeg har melk er der jo bare bra og billigere å bruke det.
Så jeg har egentlig litt forskjellige spørsmål:
1) noen andre som føler eller har følt på dette?
2) noen som har råd for å legge bort dette? Jeg er veldig nervøs for å i det hele tatt bare prøve amming denne gangen..
3) noen som har erfaring med å på forhånd ha valgt å ikke direkte amme, og hvordan løste dere det for eksempel den første timen hvor baby gjerne skal finne puppen selv og sen biten?
4) fikk du låne pumpe på sykehuset?
5) tok dere med flasker slik in case?
6) ble det mye ekstra arbeid for dere ved pumping enn ved amming?


er også veldig glad i nippelstimulering ifb sex, så 

