Amming, flaskemating - hvordan løse dette?

[Nøttespire]

Jeg venter mitt 2 barn nå, og jeg klarer ikke bestemme meg for dette med direkte amming. På forhånd, beklager rotete tekst!!

jeg ammet mitt første barn til barnet var 1 år, men de siste to-tre mnd var amming for meg bare et irritasjonsmoment og jeg følte meg veldig ferdig med det. Men jeg hadde satt som mål å amme ut første leveår, så jeg ammet jo «motvillig» på en måte. Følte meg rett og slett skikkelig dritt under hver amming, og jeg gråt veldig mye av det den siste tiden. Jeg ble jo gravid da jeg ammet, så det var noen som fortalte meg at denne ammevegringen er helt normalt når man blir gravid som ammende - og at den følelsen vil gå vekk nærmere termin.
Nå er vi jo litt nærmere termin, og følelsene er fortsatt der! Det stresser meg!
Skal også sies at jeg ikke hadde noen form for problemer med amming på nr1. Ikke så mye som såre brystknopper engang.. så heldig var jeg, og likevel føler jeg denne klumpen i magen ved tanken på amming! Ubegripelig.

brystene mine er veldig følsomme denne gangen, og litt TMI - jeg er blitt veldig glad i nippelstimuli under sex med min partner.. jeg er litt redd for at det er dette som setter en stopper for meg når det nå kommer til amming, fordi jeg får helt panikk av å tenke på dette her med direkte amming. Og det føles på ekte helt vrangt.
Skikkelig rart (og litt sårt) når det aldri var et problem med første barnet.. og jeg har aldri snakket med noen om akkurat dette temaet før. Litt fordi amming er så naturlig, men også fordi jeg er litt redd for hvordan de andre evt vil se på meg..
min umiddelbare følelse akkurat nå er jo at jeg ikke orker tanken på at babyen min skal die på meg, jeg blir helt trist og stresset av tanken. Jeg orker det ikke. Jeg får nesten litt angstlignende følelse av det hele.
MEN, jeg ønsker jo å gi morsmelk så lenge jeg har det. Jeg vet jo at det er «best», og så lenge jeg har melk er der jo bare bra og billigere å bruke det.
Så jeg har egentlig litt forskjellige spørsmål:
1) noen andre som føler eller har følt på dette?
2) noen som har råd for å legge bort dette? Jeg er veldig nervøs for å i det hele tatt bare prøve amming denne gangen..
3) noen som har erfaring med å på forhånd ha valgt å ikke direkte amme, og hvordan løste dere det for eksempel den første timen hvor baby gjerne skal finne puppen selv og sen biten?
4) fikk du låne pumpe på sykehuset?
5) tok dere med flasker slik in case?
6) ble det mye ekstra arbeid for dere ved pumping enn ved amming?

 

[Smultring]

Har ikke erfaring med dette selv, men ville bare si at jeg syns følelsene dine høres helt naturlig ut. Det er ikke bra å amme hvis du selv føler det er helt dritt og bare skal pine deg gjennom det hele ammeperioden.

Angående spørsmålene dine 2-4, så er det kanskje lurt å snakke med jordmor og fødestedet ditt om det. De har sikkert erfaring med hvordan man løser slikt

 

[Veivalsa]

Sniker
Tenker det her kan kjennes helt annerledes ut etter fødselen. Ha et åpent sinn og ikke stress for mye vet om flere som ikke ville amme som likevel ga litt råmelk første timen etter fødsel.
Med det sagt - jeg har måttet pumpe mye i starten av mine ammeperioden før jeg har fått opp produksjon og fått ordna riktig sugetak på babyen og pumping av morsmelk, vasking og sterilisering av flasker er enormt mye jobb. I tillegg til å mate baby, må du da bruke tiden hvor babyen sover eller leker til å vaske, koke og pumpe. Med to tette barn ville jeg for min del absolutt anbefale å gjøre mating enklest mulig. Men det kommer jo an på babyen også, noen babyer sover lange gode lurer på dagen så du får tid til det der, men du må sannsynligvis også pumpe på nettene for å opprettholde produksjon i tillegg til flaskemating på natt.
Sååå må jeg si for min del at sexlivet gikk greit i dvale de første månedene med to små barn så den delen blir det kanskje ikke så mye tid til med en gang likevel. Men kommer an på hva man vil selv og babyen, min minste skreik masse de første månedene og ville bæres hele tiden så det var ikke noe rom for den intime biten av parforholdet før etter en stund likevel.

Det er bare å be om pumpe på sykehuset, så får man det de har både pumpe og flasker. Skal du bare pumpe, bør du pumpe minst hver 3. time hele døgnet, oftere i perioder hvor babyen trenger at du øker produksjonen.

 

[Kykkelykkeliky]

Nå var jeg ikke i samme situasjon som deg, så kan ikke bidra med noe vetigt der, men jeg har gått fra amming til pumping og kan dele min erfaring med det.

Kort og godt, amming over pumping 100%. Pumping er noe skikkelig dritt! Amming er en aktivitet man gjør sammen, pumping er en soloaktivitet. Uansett hvor fleksibel pumpen man velger er vil det være begrensninger på hva man gjøre samtidig og man mister mye tid. Jeg har pumpet i snart 3mnd og nå er vi på det punktet hvor mini blir grinete når pumpen kommer, for han vet at da er jeg ikke lenger tilgjengelig på samme måten og det er skikkelig kjipt å ha en som sutrer og vil ha kos og oppmerksomhet når man er låst til en pumpe og ikke kan bøye seg eller løfte baby.

Rent praktisk er det også mye styr med rengjøring og sterilisering (sterilisator, enten egen eller til micro er ett must!) og man drar med seg en ganske så full stellebag hver gang man skal ut. Det er også dyrt når man må bytte ut pumpedeler og ha back-up så man slipper å vaske og sterilisere etter hver runde, samt ha nok til å ha med på tur. Og der har vi også en utfordring, pumpe på tur. Jeg tar meg selv i å legge opp dagen etter pumpingen min fordi det er så kjipt å pumpe ute av huset med tanke på alt utstyret som må med, vanskelig å få vasket og sterilisert etc. Veien til "jeg klarer å gå en time eller to til og så pumper jeg når jeg er hjemme!" er kort og jeg har seriøst aldri hatt så mange runder med tette melkeganger som etter at jeg måtte gå fra amming til pumping.

Og såre nipler....traktutvalget i norge suger balle, så skal du få rett størrelse er sjangsen stor for at du må bestille fra utlandet, vente ukesvis på levering fra amazon og i mellomtiden er man gjerne både sår og får ikke tømt ordentlig.

Så kan du amme anbefaler jeg absolutt amming over pumping. Joda, det funker, jeg får det jo til å gå rundt, men jeg savner friheten med å amme noe helt sykt.

 

[Inkognito]

Førstegangsfødende, så har lite erfaring å dele- men!!! Er selv livredd for at jeg skal bli kåt av å amme er også veldig glad i nippelstimulering ifb sex, så men satser på at kroppen klarer å skille de to svært ulike situasjonene, og at man fort venner seg til amming som noe svært lite seksuelt

 

[Smultring]

Førstegangsfødende, så har lite erfaring å dele- men!!! Er selv livredd for at jeg skal bli kåt av å amme er også veldig glad i nippelstimulering ifb sex, så men satser på at kroppen klarer å skille de to svært ulike situasjonene, og at man fort venner seg til amming som noe svært lite seksuelt

Det er jo ganske sterke hormoner knyttet til fødsel og ammestart, så vil tro det går helt fint, ja
Hos meg var det heller slik at det tok laaaaaang tid før jeg klarte å se på puppene som noe seksuelt igjen.

 

[Veivalsa]

Førstegangsfødende, så har lite erfaring å dele- men!!! Er selv livredd for at jeg skal bli kåt av å amme er også veldig glad i nippelstimulering ifb sex, så men satser på at kroppen klarer å skille de to svært ulike situasjonene, og at man fort venner seg til amming som noe svært lite seksuelt

Garantrer deg at det ikke kommer til å skje amming er helt annerledes synes jeg da. Orker ikke at mannen tar for mye på puppene i ammeperioden, spesielt ikke de første månedene med mye melkespreng i såre brystknopper, selv om jeg liker det når jeg ikke er i ammende lenger

 

[Endelig!!!]

Det høres slitsomt og vondt ut å ha det sånn, spesielt nå som det nærmer seg fødsel. Angst er ikke noe godt å gå med, uansett hva det gjelder, og det er ikke noe man kan bare «legge bort». Jeg synes du burde snakke med jordmor om dette, evt også med en terapeut, for det kommer sjelden noe godt ut av å bli gående med slike tanker alene. Og akkurat som jeg er ganske sikker på at det er gode og medfølende tanker blant oss her i forumet som leser innlegget ditt, IKKE fordømmelse, så vil du helt sikkert også bli møtt med dette hos fagpersoner, som tross alt er de beste til å kunne gi deg råd og veiledning og hjelpe deg med de vonde tankene og følelsene.

Som nevnt av andre, så kan det godt hende at disse følelsene vil forandre seg når barnet er vel ute, men det er mye bedre å oppsøke hjelp nå enn å vente - du kan ikke bli gående å ha dette stresset hengende over deg i flere uker til, det er ikke godt for deg.
Ellers så er jeg også enig med andre her at det er viktig å ikke tvinge seg selv til noe man ikke vil, og kanskje det vil hjelpe NOE å tillate deg selv å tenke at du ikke trenger å gjøre noe som ikke føles riktig for deg, og det gjelder også amming

 

[Inkognito]

Garantrer deg at det ikke kommer til å skje amming er helt annerledes synes jeg da. Orker ikke at mannen tar for mye på puppene i ammeperioden, spesielt ikke de første månedene med mye melkespreng i såre brystknopper, selv om jeg liker det når jeg ikke er i ammende lenger

det var godt å høre

 

[Den perfekte mor er påan igjen]

Jeg ammer en på 21 mnd, og om han får mulighet vil han gjerne stryke på det brystet han ikke dier fra. Det er jo behagelig, men på samme måte som å bli strøket på ryggen eller armen. Om mannen min gjør det samme iverksettes noen helt andre følelser, til og med om han gjør det samtidig som gutten dier.

Jeg har aldri hatt noen supersuksess med pumping. Amming har funket, men pumping er mye styr for lite resultat. Om jeg ikke skulle ha ammet hadde jeg ikke orket å vurdere pumping, da hadde det blitt mme.

Siden amming har vært forholdsvis ukomplisert for deg, og man tross alt vet at det er hakket bedre enn mme, hadde jeg valgt å være åpen for alle muligheter, ikke låst meg til en plan. Jeg hadde kanskje tenkt at jeg skulle amme frem til jeg kom hjem fra sykehuset, av rent praktiske grunner, og så tatt måltid for måltid. Om jeg hadde følt avsmak eller ubehag hadde jeg valgt mamming fremfor amming, mme er tross alt et fantastisk godt alternativ!
Så mitt råd er, ikke planlegg, men vær åpen for å endre foringsmetode ved lyst og behov.