Alt vi ønsker oss

[Hirka89]

Gravidoppdatering 35+5

Tenkte bare å stikke innom for å oppdatere litt her også nå mot slutten Både formen og humøret er på bunn, jeg ligger bare i sengen og venter.. blodtrykket er veldig skiftende. Var på kontroll igjen i går og ble denne gangen møtt av en veldig forståelsesfull lege som brukte god tid og virkelig tok meg på alvor! Hun synes at nå har vi pushet det langt nok snart og ønsker å sette i gang fødsel før svangerskapsforgiftningen går over fra mild til alvorlig. Jeg er veldig enig og synes det er fornuftig også. Vi ble enig om å prøve å drøye til 37+0, men med hyppig kontroller den siste uka nå og svært lav terskel for igangsettelse fra nå. Har fått oppsatt dato når jeg er 37+0 og det er jo faktisk bare litt over en uke til. Jeg håper så veldig at kontrollene frem til det er stabile så jeg får vente til da. 37+0 var alltid målet i mitt hodet når dette begynte, men det var så urealistisk når jeg begynte med disse symptomene og innleggelsene i uke 26! Men nå er det såå nært

Ellers så er jeg ganske skuffet over å ikke få den fødselen jeg ønsket meg, men jeg må bare jobbe hardt med hodet for å omstille meg før neste mandag. Jeg er skuffet over at jeg må overvåkes hele tiden og derfor ikke får gå rundt og eventuelt ligge i badekar som jeg tenkte. Jeg er skuffet over å ikke kunne være lenge hjemme mens riene er svake enda. Jeg er også veldig nervøs for at jeg nå skal gjennom en veldig «teknisk» fødsel med tabletter, ballong, drypp og hele pakka. Jeg har også fått høre at de anbefaler epidural veldig sterkt ved igangsatt fødsel og med høyt blodtrykk. Det ville jeg heller ikke ha.. Det eneste jeg greier å se for meg nå er at kroppen som 1. gangs i uke 37 er heeelt umoden og overhode ikke klar for noen fødsel. Jeg ser for meg dagesvis med uproduktive vonde rier så jeg må ha drypp, epidural og alt jeg egentlig ikke ønsket. I tillegg ser jeg at det er økt sjanse for at baby må forløses med tang/vakum ved igangsettelse.. Så som dere skjønner så har jeg litt av en omstilling å gjøre den neste uken.

Jeg føler meg overhode ikke klar for at hun skal komme heller. Jeg føler meg veldig klar for å ikke være gravid lengre! Og jeg gleder met jo veldig til å få babyen min, jeg bare er så redd for at formen min ikke skal bli bedre og at barseltiden blir veldig preget av det.. nå tenker jo jeg værste scenario med alt her så det kan jo bare gå oppover heldigvis

Skjønner det er mye tanker om dagen Og når man er i dårlig form så blir jo ikke ting bedre.

Om det er noen trøst, så er det ikke sikkert fødselen ville blitt sånn du hadde trodd eller håpet på selv om den startet av seg selv. Fødsel er uforutsigbart sånn. Og guttungen min ble tatt med vakum selv om fødselen startet av seg selv, og det gikk helt fint Men jeg skjønner veldig godt at du så klart hadde dine håp og ønsker. Jeg blir mest sannsynlig satt i gang selv i uke 38, og igangsettelse er heller ikke noe jeg ønsker meg. Men tenker jeg får ta det som det kommer. Virker som folk opplever det veldig forskjellig også.

Ønsker deg masse lykke til nå siste tiden Snart er hun her, og da glemmer du alt om dårlig form og igangsatt fødsel. Det er jeg sikker på

 

[Trønderen98]

Skjønner det er mye tanker om dagen Og når man er i dårlig form så blir jo ikke ting bedre.

Om det er noen trøst, så er det ikke sikkert fødselen ville blitt sånn du hadde trodd eller håpet på selv om den startet av seg selv. Fødsel er uforutsigbart sånn. Og guttungen min ble tatt med vakum selv om fødselen startet av seg selv, og det gikk helt fint Men jeg skjønner veldig godt at du så klart hadde dine håp og ønsker. Jeg blir mest sannsynlig satt i gang selv i uke 38, og igangsettelse er heller ikke noe jeg ønsker meg. Men tenker jeg får ta det som det kommer. Virker som folk opplever det veldig forskjellig også.

Ønsker deg masse lykke til nå siste tiden Snart er hun her, og da glemmer du alt om dårlig form og igangsatt fødsel. Det er jeg sikker på

Tusen takk Ja du har helt rett! Jeg kunne jo like godt endt opp med å bli igangsatt på overtid uansett for eksempel. Masse lykke til til det også, det nærmer seg nå

 

[Lillafrosk]

Lykke til med innspurten

Må du absolutt overvåkes kontinuerlig, eller er det mulig å ta det heller relativt ofte, sånn at du kan få opp å gå litt?
Er det evt mulig å tilrettelegge overvåkningen? Jeg skjønner jo at prosedyren ved komplikasjoner som du har, er å ha høøøøy medisinsk kontroll, men må da kunne tilrettelegge best mulig sånn at både du og legene finner en løsning dere begge er fornøyde med, slik at du ikke bare blir poppet full av medikamenter, og deretter ikke skal få noe medbestemmelse eller kontroll selv.
Om du får jobbet med kroppen best mulig, så er jo sjansen lavere for at du må ha drypp og vakuum f.eks..

Med min nr2, så ble jeg "igangsatt" med stripping og klyx. Jeg var jo da 38 uker og moden (og det var fødsel nr2, så kroppen visste jo hva den skulle), men likevel.. Går jo an å spørre om man kan prøve det først, og så evt prøve igangsetting dagen etterpå, i håp om at det setter det i gang mer "naturlig". (Dette kan jo også evt jordmor gjøre dagen før. Prøve stripping; dersom du er litt moden. Klyx kan man sette selv. Men siden du skal igangsettes, ville jeg selvsagt forhørt meg med lege/jm først, før bruk).

Men ja, ting blir jo ikke alltid som man hadde tenkt seg dessverre. Men ville virkelig forhørt meg om det var noen punkter man kunne møtes litt på halvveien på; selv om det antagelig er like greit å omstille seg på at fødselen blir veldig på medisinsk løpebånd..

Håper du får en fin fødsel uansett!​

 

[SmåØnsker]

Masse lykke til med innspurten! Tenk at du har kommet deg så langt!

Jeg skal ikke fortelle deg om min igangsettelse, da det var et langt forløp. Men det jeg kan fortelle deg er at de på sykehuset prøver virkelig alt før de setter deg på drypp. Det absolutt siste løsning. Om du så blir satt på drypp er sjansen stor for epidural, men jeg kan bekrefte for deg at noe annet er uutholdelig. Jeg sier ikke dette for å skremme, men heller for å forberede deg. For meg har epidural vært redningen og gjort at fremgangen på fødselen har vært som en lek etter jeg ble satt på drypp.

Håper du klarer å se situasjonen fra en mer positiv vinkel. Tenkt at du har rukket å bli høygravid! Det var ingen selvfølge for noen måneder siden. Hver dag har vært en seier og nå har du jenta di hos deg før du vet ord av det. Igangsettelsen er jo en medisinsk vurdering, og dermed det beste for baby og deg. Du har virkelig holdt ut lenge nok nå. Håper sitter igjen med fin opplevelse etter igangsettelsen

 

[Trønderen98]

Lykke til med innspurten

Må du absolutt overvåkes kontinuerlig, eller er det mulig å ta det heller relativt ofte, sånn at du kan få opp å gå litt?
Er det evt mulig å tilrettelegge overvåkningen? Jeg skjønner jo at prosedyren ved komplikasjoner som du har, er å ha høøøøy medisinsk kontroll, men må da kunne tilrettelegge best mulig sånn at både du og legene finner en løsning dere begge er fornøyde med, slik at du ikke bare blir poppet full av medikamenter, og deretter ikke skal få noe medbestemmelse eller kontroll selv.
Om du får jobbet med kroppen best mulig, så er jo sjansen lavere for at du må ha drypp og vakuum f.eks..

Med min nr2, så ble jeg "igangsatt" med stripping og klyx. Jeg var jo da 38 uker og moden (og det var fødsel nr2, så kroppen visste jo hva den skulle), men likevel.. Går jo an å spørre om man kan prøve det først, og så evt prøve igangsetting dagen etterpå, i håp om at det setter det i gang mer "naturlig". (Dette kan jo også evt jordmor gjøre dagen før. Prøve stripping; dersom du er litt moden. Klyx kan man sette selv. Men siden du skal igangsettes, ville jeg selvsagt forhørt meg med lege/jm først, før bruk).

Men ja, ting blir jo ikke alltid som man hadde tenkt seg dessverre. Men ville virkelig forhørt meg om det var noen punkter man kunne møtes litt på halvveien på; selv om det antagelig er like greit å omstille seg på at fødselen blir veldig på medisinsk løpebånd..

Håper du får en fin fødsel uansett!​

Masse lykke til med innspurten! Tenk at du har kommet deg så langt!

Jeg skal ikke fortelle deg om min igangsettelse, da det var et langt forløp. Men det jeg kan fortelle deg er at de på sykehuset prøver virkelig alt før de setter deg på drypp. Det absolutt siste løsning. Om du så blir satt på drypp er sjansen stor for epidural, men jeg kan bekrefte for deg at noe annet er uutholdelig. Jeg sier ikke dette for å skremme, men heller for å forberede deg. For meg har epidural vært redningen og gjort at fremgangen på fødselen har vært som en lek etter jeg ble satt på drypp.

Håper du klarer å se situasjonen fra en mer positiv vinkel. Tenkt at du har rukket å bli høygravid! Det var ingen selvfølge for noen måneder siden. Hver dag har vært en seier og nå har du jenta di hos deg før du vet ord av det. Igangsettelsen er jo en medisinsk vurdering, og dermed det beste for baby og deg. Du har virkelig holdt ut lenge nok nå. Håper sitter igjen med fin opplevelse etter igangsettelsen

Tusen takk for gode tips og råd Jeg skal absolutt forhøre meg om ulike muligheter! Jeg ble lagt inn i går etter kontroll for igangsettelse så får vi se hva som skjer i dagene fremmover

 

[Lillafrosk]

Tusen takk for gode tips og råd Jeg skal absolutt forhøre meg om ulike muligheter! Jeg ble lagt inn i går etter kontroll for igangsettelse så får vi se hva som skjer i dagene fremmover

Lykke til

 

[Alfakrøll]

Gravidoppdatering 35+5

Tenkte bare å stikke innom for å oppdatere litt her også nå mot slutten Både formen og humøret er på bunn, jeg ligger bare i sengen og venter.. blodtrykket er veldig skiftende. Var på kontroll igjen i går og ble denne gangen møtt av en veldig forståelsesfull lege som brukte god tid og virkelig tok meg på alvor! Hun synes at nå har vi pushet det langt nok snart og ønsker å sette i gang fødsel før svangerskapsforgiftningen går over fra mild til alvorlig. Jeg er veldig enig og synes det er fornuftig også. Vi ble enig om å prøve å drøye til 37+0, men med hyppig kontroller den siste uka nå og svært lav terskel for igangsettelse fra nå. Har fått oppsatt dato når jeg er 37+0 og det er jo faktisk bare litt over en uke til. Jeg håper så veldig at kontrollene frem til det er stabile så jeg får vente til da. 37+0 var alltid målet i mitt hodet når dette begynte, men det var så urealistisk når jeg begynte med disse symptomene og innleggelsene i uke 26! Men nå er det såå nært

Ellers så er jeg ganske skuffet over å ikke få den fødselen jeg ønsket meg, men jeg må bare jobbe hardt med hodet for å omstille meg før neste mandag. Jeg er skuffet over at jeg må overvåkes hele tiden og derfor ikke får gå rundt og eventuelt ligge i badekar som jeg tenkte. Jeg er skuffet over å ikke kunne være lenge hjemme mens riene er svake enda. Jeg er også veldig nervøs for at jeg nå skal gjennom en veldig «teknisk» fødsel med tabletter, ballong, drypp og hele pakka. Jeg har også fått høre at de anbefaler epidural veldig sterkt ved igangsatt fødsel og med høyt blodtrykk. Det ville jeg heller ikke ha.. Det eneste jeg greier å se for meg nå er at kroppen som 1. gangs i uke 37 er heeelt umoden og overhode ikke klar for noen fødsel. Jeg ser for meg dagesvis med uproduktive vonde rier så jeg må ha drypp, epidural og alt jeg egentlig ikke ønsket. I tillegg ser jeg at det er økt sjanse for at baby må forløses med tang/vakum ved igangsettelse.. Så som dere skjønner så har jeg litt av en omstilling å gjøre den neste uken.

Jeg føler meg overhode ikke klar for at hun skal komme heller. Jeg føler meg veldig klar for å ikke være gravid lengre! Og jeg gleder met jo veldig til å få babyen min, jeg bare er så redd for at formen min ikke skal bli bedre og at barseltiden blir veldig preget av det.. nå tenker jo jeg værste scenario med alt her så det kan jo bare gå oppover heldigvis

Leit å høre at også de siste ukene har vært så tunge for deg. Jeg håper at fødselen blir/ble en bedre opplevelse enn fryktet, og at formen etter fødselen kommer seg raskt. Jeg håper barseltiden overrasker positivt, det fortjener du virkelig Venter spent på neste oppdatering

 

[Stinemor93]

blir spennende med ny oppdatering nå håper alt står bra til!

 

[Fiffii]

Nå gleder jeg meg til å høre fra deg

 

[Trønderen98]

Oppdatering

Her kommer en lang oppdatering på den siste tiden, vurderte å ikke skrive den, men vil jo gjerne oppdatere dere som har fulgt ned hele veien! Håper også at jeg kan se tilbake på dette med litt andre tanker om en stund.

Torsdag 23. februar skulle jeg på siste kontroll av svangerskapsforgiftningen før planlagt igangsettelse 27. februar. Kontrollen viste at blodtrykket hadde økt veldig tross medisiner så det ble bestemt at jeg skulle settes i gang allerede dagen etter. Da var jeg i uke 36+4 og jeg følte det var så nederlag å settes i gang da. Vi har prøvd alt vi kan siden uke 26(!) og holde henne i magen så lenge som overhode mulig, da føltes det veldig kjipt å gi seg 3 dager før prematur grensen. Det er selvfølgelig liten forskjell på babyen med de få dagene, men jeg ville så gjerne at hun skulle slippe alt ekstra som følger med å komme under prematur grensa.
Fredag ble jeg igangsatt med ballong, den ga meg fryktelig vonde maserier.. de kom jevnt og gjorde ingen modning, sov ingenting den natta. Dagen etter ble ballongen tatt ut da den ikke falt ut av seg selv, ingen endring på livmorhalsen. Jeg var så umoden på dette tidspunktet at underlivsundersøkelsene gjorde utrolig vondt.
Jeg fikk så tabletter jeg skulle svelge, annenhver time. Først fikk jeg to tabletter, riene begynte og vi stoppet opp. Etter rier i 2-3 timer så dabbet det av igjen uten noen endring. Så vi begynte på tablettene igjen, slik holdt hele dette døgnet på pluss halvparten av det neste.
Dagen etter begynte vi med vaginale modningspiller istede, fremdeles bare maserier og jeg fikk sovemedisin til natten for da var jeg på dag 3 uten noe særlig søvn. Plutselig våknet jeg av et knepp i magen min og der gikk vannet. Da var klokken 04.30. Det tok bare ti minutter før riene raste på, de var ekstremt smertefulle med en gang og jeg taklet de veeldig dårlig. Jordmor sa at man ofte opplever sterkere rier raskere ved igangsettelse så det kan jo ha vært det. Jeg ble flyttet over til føden og det ble bestilt epidural selv om jeg bare var 2 cm åpen. Det tok fire timer før anestesi hadde tid til å sette. Det er de fire værste timene jeg kan huske, jeg trodde jeg skulle dø av hver eneste ri, jeg kastet opp og tryglet om å få keisersnitt.

Etter fire timer så fikk jeg endelig epidural og hele fødselen var reddet for min del. Herfra gikk alt så fint og jeg var så bedøvet at jeg ikke kjente noe mer en menssmerter. Jeg sovnet faktisk litt på 10 cm åpning mens vi ventet på at hun skulle komme lengre ned i bekkenet. Jeg presset i ca 30 minutter og ut kom verdens nydeligste jente klokken 19.39! 51 cm lang og 3450 kg Hun ble født i uke 37+0 og vi greide å komme over prematur grensa! Det hadde jeg aldri trodd når vi begynte med svangerskapsforgiftning i uke 26!! Det er jeg så fornøyd med

Så skulle jeg ønske at jeg bare kunne avslutte der og skrive at vi koser oss i barselbobla og alt er bra med mor og barn, sånn har det ikke vært dessverre..
lillemor er helt perfekt og har det helt fantastisk heldigvis! Mor derimot har fått gjennomgå.
Etter jeg gikk epiduralen så greide jeg ikke å tisse selv, dette er vist veldig vanlig, så jeg ble kateterisert gjennom fødselen helt uproblematisk. Det ble hengt opp drypp og væske.
Etter fødselen ble jeg sydd med en rift grad 2. Så skulle jeg gå å tisse etter fødsel, greide det ikke. Fikk beskjed om at det var også vanlig så vi kunne kateterisere en gang til også prøve igjen om en time eller to. Da tappet hun over 1 liter fra blæra mi. Når man passerer en liter så går man over en grense hvor blæra har fått en overstrekk. Det vil si at man må legge inn et permanent kateter for en periode. Her fikk jeg altså fullstendig sammenbrudd. Det høres sikkert dramatisk ut, men jeg hadde vært koblet til hundre ledninger under hele fødselen, alt jeg gledet meg til var å ligge i sengen uten å være gravid og uten noe koblet til kroppen. Så der lå jeg, akkurat født, sydd og får beskjed om at jeg skal gå med et kateter i 24 timer. Det var helt forferdelig for meg og jeg tok det virkelig hardt.
Et døgn etter fikk jeg det fjernet og ble målt resturin akkurat innenfor grenseverdiene, jeg fikk da gå uten. Når jeg kom hjem så kjente jeg at noe ikke stemte, blæra føltes rar ut og jeg følte at jeg ikke fikk tømt den skikkelig. Jeg dro derfor tilbake i går og sjekket igjen, da viste det seg at jeg ikke får tømt blæra mi som jeg skal. Så nå må jeg kateterisere meg selv hjemme til den blir bra igjen. Ingen vet hvor lang tid det kan ta, det kan gå en uke, et år eller lengre.. jeg har stresset så mye med blæra og alt det medfølger at det er nesten det eneste jeg har gjort.. nå har jeg uvi i tillegg og alt føles veldig tungt på den fronten… jeg håper virkelig at det løser seg raskt nå så jeg kan slippe mer styr med den..

Barseltiden har altså fått en tøff start og ikke blitt helt som jeg håpet etter et tungt svangerskap. Ammingen startet også med masse problemer som satte en brems på alt. Heldigvis går ammingen nå mye bedre

 

[Løven93]

Oppdatering

Her kommer en lang oppdatering på den siste tiden, vurderte å ikke skrive den, men vil jo gjerne oppdatere dere som har fulgt ned hele veien! Håper også at jeg kan se tilbake på dette med litt andre tanker om en stund.

Torsdag 23. februar skulle jeg på siste kontroll av svangerskapsforgiftningen før planlagt igangsettelse 27. februar. Kontrollen viste at blodtrykket hadde økt veldig tross medisiner så det ble bestemt at jeg skulle settes i gang allerede dagen etter. Da var jeg i uke 36+4 og jeg følte det var så nederlag å settes i gang da. Vi har prøvd alt vi kan siden uke 26(!) og holde henne i magen så lenge som overhode mulig, da føltes det veldig kjipt å gi seg 3 dager før prematur grensen. Det er selvfølgelig liten forskjell på babyen med de få dagene, men jeg ville så gjerne at hun skulle slippe alt ekstra som følger med å komme under prematur grensa.
Fredag ble jeg igangsatt med ballong, den ga meg fryktelig vonde maserier.. de kom jevnt og gjorde ingen modning, sov ingenting den natta. Dagen etter ble ballongen tatt ut da den ikke falt ut av seg selv, ingen endring på livmorhalsen. Jeg var så umoden på dette tidspunktet at underlivsundersøkelsene gjorde utrolig vondt.
Jeg fikk så tabletter jeg skulle svelge, annenhver time. Først fikk jeg to tabletter, riene begynte og vi stoppet opp. Etter rier i 2-3 timer så dabbet det av igjen uten noen endring. Så vi begynte på tablettene igjen, slik holdt hele dette døgnet på pluss halvparten av det neste.
Dagen etter begynte vi med vaginale modningspiller istede, fremdeles bare maserier og jeg fikk sovemedisin til natten for da var jeg på dag 3 uten noe særlig søvn. Plutselig våknet jeg av et knepp i magen min og der gikk vannet. Da var klokken 04.30. Det tok bare ti minutter før riene raste på, de var ekstremt smertefulle med en gang og jeg taklet de veeldig dårlig. Jordmor sa at man ofte opplever sterkere rier raskere ved igangsettelse så det kan jo ha vært det. Jeg ble flyttet over til føden og det ble bestilt epidural selv om jeg bare var 2 cm åpen. Det tok fire timer før anestesi hadde tid til å sette. Det er de fire værste timene jeg kan huske, jeg trodde jeg skulle dø av hver eneste ri, jeg kastet opp og tryglet om å få keisersnitt.

Etter fire timer så fikk jeg endelig epidural og hele fødselen var reddet for min del. Herfra gikk alt så fint og jeg var så bedøvet at jeg ikke kjente noe mer en menssmerter. Jeg sovnet faktisk litt på 10 cm åpning mens vi ventet på at hun skulle komme lengre ned i bekkenet. Jeg presset i ca 30 minutter og ut kom verdens nydeligste jente klokken 19.39! 51 cm lang og 3450 kg Hun ble født i uke 37+0 og vi greide å komme over prematur grensa! Det hadde jeg aldri trodd når vi begynte med svangerskapsforgiftning i uke 26!! Det er jeg så fornøyd med

Så skulle jeg ønske at jeg bare kunne avslutte der og skrive at vi koser oss i barselbobla og alt er bra med mor og barn, sånn har det ikke vært dessverre..
lillemor er helt perfekt og har det helt fantastisk heldigvis! Mor derimot har fått gjennomgå.
Etter jeg gikk epiduralen så greide jeg ikke å tisse selv, dette er vist veldig vanlig, så jeg ble kateterisert gjennom fødselen helt uproblematisk. Det ble hengt opp drypp og væske.
Etter fødselen ble jeg sydd med en rift grad 2. Så skulle jeg gå å tisse etter fødsel, greide det ikke. Fikk beskjed om at det var også vanlig så vi kunne kateterisere en gang til også prøve igjen om en time eller to. Da tappet hun over 1 liter fra blæra mi. Når man passerer en liter så går man over en grense hvor blæra har fått en overstrekk. Det vil si at man må legge inn et permanent kateter for en periode. Her fikk jeg altså fullstendig sammenbrudd. Det høres sikkert dramatisk ut, men jeg hadde vært koblet til hundre ledninger under hele fødselen, alt jeg gledet meg til var å ligge i sengen uten å være gravid og uten noe koblet til kroppen. Så der lå jeg, akkurat født, sydd og får beskjed om at jeg skal gå med et kateter i 24 timer. Det var helt forferdelig for meg og jeg tok det virkelig hardt.
Et døgn etter fikk jeg det fjernet og ble målt resturin akkurat innenfor grenseverdiene, jeg fikk da gå uten. Når jeg kom hjem så kjente jeg at noe ikke stemte, blæra føltes rar ut og jeg følte at jeg ikke fikk tømt den skikkelig. Jeg dro derfor tilbake i går og sjekket igjen, da viste det seg at jeg ikke får tømt blæra mi som jeg skal. Så nå må jeg kateterisere meg selv hjemme til den blir bra igjen. Ingen vet hvor lang tid det kan ta, det kan gå en uke, et år eller lengre.. jeg har stresset så mye med blæra og alt det medfølger at det er nesten det eneste jeg har gjort.. nå har jeg uvi i tillegg og alt føles veldig tungt på den fronten… jeg håper virkelig at det løser seg raskt nå så jeg kan slippe mer styr med den..

Barseltiden har altså fått en tøff start og ikke blitt helt som jeg håpet etter et tungt svangerskap. Ammingen startet også med masse problemer som satte en brems på alt. Heldigvis går ammingen nå mye bedre

Først av alt: gratulerer med prinsessa

Det hørres ikke ut som du har hatt den beste starten på barseltiden. Jeg håper blæra healer raskt og at du kan nyte den lille jenta deres og husk når du står oppi dette: det går over, ting blir bedre. Ta en dag om gangen. Stor klem

 

[Hirka89]

Oppdatering

Her kommer en lang oppdatering på den siste tiden, vurderte å ikke skrive den, men vil jo gjerne oppdatere dere som har fulgt ned hele veien! Håper også at jeg kan se tilbake på dette med litt andre tanker om en stund.

Torsdag 23. februar skulle jeg på siste kontroll av svangerskapsforgiftningen før planlagt igangsettelse 27. februar. Kontrollen viste at blodtrykket hadde økt veldig tross medisiner så det ble bestemt at jeg skulle settes i gang allerede dagen etter. Da var jeg i uke 36+4 og jeg følte det var så nederlag å settes i gang da. Vi har prøvd alt vi kan siden uke 26(!) og holde henne i magen så lenge som overhode mulig, da føltes det veldig kjipt å gi seg 3 dager før prematur grensen. Det er selvfølgelig liten forskjell på babyen med de få dagene, men jeg ville så gjerne at hun skulle slippe alt ekstra som følger med å komme under prematur grensa.
Fredag ble jeg igangsatt med ballong, den ga meg fryktelig vonde maserier.. de kom jevnt og gjorde ingen modning, sov ingenting den natta. Dagen etter ble ballongen tatt ut da den ikke falt ut av seg selv, ingen endring på livmorhalsen. Jeg var så umoden på dette tidspunktet at underlivsundersøkelsene gjorde utrolig vondt.
Jeg fikk så tabletter jeg skulle svelge, annenhver time. Først fikk jeg to tabletter, riene begynte og vi stoppet opp. Etter rier i 2-3 timer så dabbet det av igjen uten noen endring. Så vi begynte på tablettene igjen, slik holdt hele dette døgnet på pluss halvparten av det neste.
Dagen etter begynte vi med vaginale modningspiller istede, fremdeles bare maserier og jeg fikk sovemedisin til natten for da var jeg på dag 3 uten noe særlig søvn. Plutselig våknet jeg av et knepp i magen min og der gikk vannet. Da var klokken 04.30. Det tok bare ti minutter før riene raste på, de var ekstremt smertefulle med en gang og jeg taklet de veeldig dårlig. Jordmor sa at man ofte opplever sterkere rier raskere ved igangsettelse så det kan jo ha vært det. Jeg ble flyttet over til føden og det ble bestilt epidural selv om jeg bare var 2 cm åpen. Det tok fire timer før anestesi hadde tid til å sette. Det er de fire værste timene jeg kan huske, jeg trodde jeg skulle dø av hver eneste ri, jeg kastet opp og tryglet om å få keisersnitt.

Etter fire timer så fikk jeg endelig epidural og hele fødselen var reddet for min del. Herfra gikk alt så fint og jeg var så bedøvet at jeg ikke kjente noe mer en menssmerter. Jeg sovnet faktisk litt på 10 cm åpning mens vi ventet på at hun skulle komme lengre ned i bekkenet. Jeg presset i ca 30 minutter og ut kom verdens nydeligste jente klokken 19.39! 51 cm lang og 3450 kg Hun ble født i uke 37+0 og vi greide å komme over prematur grensa! Det hadde jeg aldri trodd når vi begynte med svangerskapsforgiftning i uke 26!! Det er jeg så fornøyd med

Så skulle jeg ønske at jeg bare kunne avslutte der og skrive at vi koser oss i barselbobla og alt er bra med mor og barn, sånn har det ikke vært dessverre..
lillemor er helt perfekt og har det helt fantastisk heldigvis! Mor derimot har fått gjennomgå.
Etter jeg gikk epiduralen så greide jeg ikke å tisse selv, dette er vist veldig vanlig, så jeg ble kateterisert gjennom fødselen helt uproblematisk. Det ble hengt opp drypp og væske.
Etter fødselen ble jeg sydd med en rift grad 2. Så skulle jeg gå å tisse etter fødsel, greide det ikke. Fikk beskjed om at det var også vanlig så vi kunne kateterisere en gang til også prøve igjen om en time eller to. Da tappet hun over 1 liter fra blæra mi. Når man passerer en liter så går man over en grense hvor blæra har fått en overstrekk. Det vil si at man må legge inn et permanent kateter for en periode. Her fikk jeg altså fullstendig sammenbrudd. Det høres sikkert dramatisk ut, men jeg hadde vært koblet til hundre ledninger under hele fødselen, alt jeg gledet meg til var å ligge i sengen uten å være gravid og uten noe koblet til kroppen. Så der lå jeg, akkurat født, sydd og får beskjed om at jeg skal gå med et kateter i 24 timer. Det var helt forferdelig for meg og jeg tok det virkelig hardt.
Et døgn etter fikk jeg det fjernet og ble målt resturin akkurat innenfor grenseverdiene, jeg fikk da gå uten. Når jeg kom hjem så kjente jeg at noe ikke stemte, blæra føltes rar ut og jeg følte at jeg ikke fikk tømt den skikkelig. Jeg dro derfor tilbake i går og sjekket igjen, da viste det seg at jeg ikke får tømt blæra mi som jeg skal. Så nå må jeg kateterisere meg selv hjemme til den blir bra igjen. Ingen vet hvor lang tid det kan ta, det kan gå en uke, et år eller lengre.. jeg har stresset så mye med blæra og alt det medfølger at det er nesten det eneste jeg har gjort.. nå har jeg uvi i tillegg og alt føles veldig tungt på den fronten… jeg håper virkelig at det løser seg raskt nå så jeg kan slippe mer styr med den..

Barseltiden har altså fått en tøff start og ikke blitt helt som jeg håpet etter et tungt svangerskap. Ammingen startet også med masse problemer som satte en brems på alt. Heldigvis går ammingen nå mye bedre

Gratulerer så masse med den perfekte jenta

Utrolig kjipt at du hadde så tøft svangerskap, og at fødselen og tiden etter føles hard og tung. Forhåpentligvis blir det gradvis glemt etter hvert Det er steintøft å plutselig få en baby, og ha blitt mor. Kjente på det selv. Men, det blir faktisk bedre og bedre for hver eneste dag Så selv om det er tøft nå, så har jeg trua på at det vil føles bedre om ikke så alt for lenge.

Krysser fingrene for at du ikke får alt for mye problemer med blæra, og at du vil klare å nyte litt barseltid etter hvert

 

[VakreVenus]

Åhh, godeste du!! Først og fremst; gratulerer så mye med ei perfekt prinsesse, og at du i tillegg fikk passert prematurgrensa, fy søren for en fantastisk bragd!! Jeg bøyer meg virkelig i støvet for deg, for maken til innsats gjennom hele svangerskapet (og fødselen) tror jeg knapt jeg har hørt maken til. For en heftig reise dette har vært for deg!

Derfot er det utrolig vondt å høre at du fremdeles har ting å stri med nå i etterkant, og på ubestemt tid i tillegg. Herremin, nå MÅ du da få fri til å slappe av og nyte snart!! Veldig glad ammingen endelig går lettere, så håper jeg virkelig av hele mitt hjerte at blærefunksjonen din normaliseres snarest mulig, så ikke du må stri med det i lange tider videre. Det fortjener du ikke, det har jammen vært NOK slit og plager for deg nå!

 

[Lillafrosk]

Gratulerer så mye med frisk og fin jente

Også, håper jeg du får god oppfølging, og har greit støtteapparat rundt deg, for det er så utrolig tungt å få seg en slik "smell".. Det blir nok forhåpentligvis litt lettere etterhvert, selv om kateter på ubestemt tid er litt.. ja. Ubestemt tid, er jo limbo! Det er aldri gøy å være i limbo...
Håper kroppen din ordner seg fort, og at du slipper plages noe mer!!

 

[Trønderen98]

Først av alt: gratulerer med prinsessa

Det hørres ikke ut som du har hatt den beste starten på barseltiden. Jeg håper blæra healer raskt og at du kan nyte den lille jenta deres og husk når du står oppi dette: det går over, ting blir bedre. Ta en dag om gangen. Stor klem

Tusen takk Ja jeg hører alle sier at alt går over! Og det er jo helt sant, men veldig vanskelig å huske på når man står i det. Hjelper virkelig å ta en dag av gangen og ikke stresse så mye for hva som skjer i morgen

 

[Trønderen98]

Gratulerer så masse med den perfekte jenta

Utrolig kjipt at du hadde så tøft svangerskap, og at fødselen og tiden etter føles hard og tung. Forhåpentligvis blir det gradvis glemt etter hvert Det er steintøft å plutselig få en baby, og ha blitt mor. Kjente på det selv. Men, det blir faktisk bedre og bedre for hver eneste dag Så selv om det er tøft nå, så har jeg trua på at det vil føles bedre om ikke så alt for lenge.

Krysser fingrene for at du ikke får alt for mye problemer med blæra, og at du vil klare å nyte litt barseltid etter hvert

Tusen takk Ja det er virkelig en påkjenning og ble helt annerledes enn jeg hadde trodd først, heldigvis begynner ting å gå seg til nå! Blæra begynner heldigvis å komme seg også så det hjelper veldig på! Alt mulig man skal gjennom for å bringe de små til verden altså, heldigvis er hun verdt alt det vonde som har vært

 

[Trønderen98]

Åhh, godeste du!! Først og fremst; gratulerer så mye med ei perfekt prinsesse, og at du i tillegg fikk passert prematurgrensa, fy søren for en fantastisk bragd!! Jeg bøyer meg virkelig i støvet for deg, for maken til innsats gjennom hele svangerskapet (og fødselen) tror jeg knapt jeg har hørt maken til. For en heftig reise dette har vært for deg!

Derfot er det utrolig vondt å høre at du fremdeles har ting å stri med nå i etterkant, og på ubestemt tid i tillegg. Herremin, nå MÅ du da få fri til å slappe av og nyte snart!! Veldig glad ammingen endelig går lettere, så håper jeg virkelig av hele mitt hjerte at blærefunksjonen din normaliseres snarest mulig, så ikke du må stri med det i lange tider videre. Det fortjener du ikke, det har jammen vært NOK slit og plager for deg nå!

Tusen takk gode du Heldigvis begynner ting å gå bedre! Jeg skulle ønske jeg viste det for 3 uker siden! Nå har vi mer «normale» barselproblemer som melkespreng, utslett og søvnmangel, det føles veldig godt å ha slike ting som «alle» har å slite med bare snart Masse lykke til med siste innspurt for deg nå! Snart er det din tur

 

[Trønderen98]

Gratulerer så mye med frisk og fin jente

Også, håper jeg du får god oppfølging, og har greit støtteapparat rundt deg, for det er så utrolig tungt å få seg en slik "smell".. Det blir nok forhåpentligvis litt lettere etterhvert, selv om kateter på ubestemt tid er litt.. ja. Ubestemt tid, er jo limbo! Det er aldri gøy å være i limbo...
Håper kroppen din ordner seg fort, og at du slipper plages noe mer!!

Tusen takk Jaa det er absolutt en påkjenning! Har ikke tenkt så mye over denne barseltiden på forhånd, men det er virkelig en helt egen del som man ikke kan forberede seg på tror jeg.

 

[Hirka89]

Tusen takk Ja det er virkelig en påkjenning og ble helt annerledes enn jeg hadde trodd først, heldigvis begynner ting å gå seg til nå! Blæra begynner heldigvis å komme seg også så det hjelper veldig på! Alt mulig man skal gjennom for å bringe de små til verden altså, heldigvis er hun verdt alt det vonde som har vært

Godt å høre det går bedre Det er ikke alltid lett, men så verdt det absolutt Nå er det ikke alt for mange ukene til lillebror melder sin ankomst her. Håper jeg nyter barseltiden litt mer nå som dette blir nr.2. Men det vil tiden vise

Kos deg masse med jenta di

 

[Fiffii]

Hei! Jeg leste dette innlegget da du først la det ut, og skrev et svar, men ser det ikke ble publisert likevel! Mulig ammetåke og at jeg aldri trykket på send. Uansett: gratulerer så utrolig mye med en sunn og frisk jente! Herregud, tenk at du endelig er mamma!! Men så utrolig kjipt å lese at du har disse problemene nå i etterkant Som om du ikke hadde en tung nok reise fra prøving til fødsel. Skikkelig urettferdig. Jeg håper kateteret nå er ute og at du nyter mamma-livet. Det fortjener du, virkelig. Stor klem fra meg