Alt for masse tanker..

[malice]

Jeg trenger virkelig råd.. Det har seg altså sånn at det ble slutt mellom meg og typen for sånn 3-4 uker siden og det var etter bruddet jeg fant ut jeg var gravid.. Jeg fortalte dette til han og vi bestemte oss for å beholde tiltross vi ikke er kjærester lengre. Jeg ble faktisk ganske glad og følte dette var det rette.
Men i går kveld fikk jeg en lang melding om at han ville jeg skulle ta abort pga han har funnet seg ei ny og kunne ikke stille opp for den lille og masse slikt..
Jeg sa da til han at jeg ikke er interessert i å ta abort, for det kommer IKKE til å skje.
Og da ble det sinte lange meldinger... Satt på gråten i hele natt.


Ettersom vi alle er gravide her inne i denne gruppen tenkte jeg å spørre dere hva dere tenker rundt dette, hva hadde dere gjort i en slik situasjon..?

 

[Wachita]

Ikke ta abort om du føler det ikke er riktig for deg. Husk det er du som skal leve med tanken om en evt abort etterpå.
Han har vært med på leken, så da får han man up å stå for det som har skjedd. Kan ikke endre mening bare fordi han har fått ny dame mener jeg.

 

[Trultemor86]

Jeg tenker at du gjør det som føles riktig. Og siden du allerede har bestemt deg så er du supertøff! Og siden det er så enkelt for han å be om at du tar abort så hadde jeg valgt å ikke svare på sms eller telefon fra han mer. Det vil bare gjør vondt værre for deg og unødvendig stress er ikke noe du trenger. Se fremover. jeg var aleneforsørger i 4 år (fra barnet va et par mnd), og det var supertøft til tider men jeg ville aldri aldri vært for uten Jeg og datteren min har verdens beste forhold. Lykke til! Jeg heier på deg

 

[Nettemor93]

Jeg trenger virkelig råd.. Det har seg altså sånn at det ble slutt mellom meg og typen for sånn 3-4 uker siden og det var etter bruddet jeg fant ut jeg var gravid.. Jeg fortalte dette til han og vi bestemte oss for å beholde tiltross vi ikke er kjærester lengre. Jeg ble faktisk ganske glad og følte dette var det rette.
Men i går kveld fikk jeg en lang melding om at han ville jeg skulle ta abort pga han har funnet seg ei ny og kunne ikke stille opp for den lille og masse slikt..
Jeg sa da til han at jeg ikke er interessert i å ta abort, for det kommer IKKE til å skje.
Og da ble det sinte lange meldinger... Satt på gråten i hele natt.


Ettersom vi alle er gravide her inne i denne gruppen tenkte jeg å spørre dere hva dere tenker rundt dette, hva hadde dere gjort i en slik situasjon..?

Jeg hadde gitt f... i hva han måtte mene så lenge du vil beholde barnet. Men jeg skjønner såklart at det kommer til å bli veldig tungt å skulle gå igjennom alt uten en partner ved sin side Og han har jo lov til å mene og føle det han føler, men kan på ingen måte tvinge/true deg hverken fysisk eller psykisk til noe som helst. Dette er din kropp og ditt valg! Det blir hans tap hvis han velger bort dere/barnet. Jeg hadde bedt ham si fra seg foreldreretten så du slipper å ta stilling til hva han måtte mene om ting også i fremtiden. Kan jeg spørre hvor langt du er på vei?

 

[malice]

Jeg hadde gitt f... i hva han måtte mene så lenge du vil beholde barnet. Men jeg skjønner såklart at det kommer til å bli veldig tungt å skulle gå igjennom alt uten en partner ved sin side Og han har jo lov til å mene og føle det han føler, men kan på ingen måte tvinge/true deg hverken fysisk eller psykisk til noe som helst. Dette er din kropp og ditt valg! Det blir hans tap hvis han velger bort dere/barnet. Jeg hadde bedt ham si fra seg foreldreretten så du slipper å ta stilling til hva han måtte mene om ting også i fremtiden. Kan jeg spørre hvor langt du er på vei?

Ja helt sant det du sier!
Jeg er 4+4

 

[malice]

Ikke ta abort om du føler det ikke er riktig for deg. Husk det er du som skal leve med tanken om en evt abort etterpå.
Han har vært med på leken, så da får han man up å stå for det som har skjedd. Kan ikke endre mening bare fordi han har fått ny dame mener jeg.

Abort kommer aldri til å skje, det vet jeg! Nei ikke sant, synes det var den dummeste unnskyldningen egentlig at han har fått seg ny dame..

 

[Nettemor93]

Ja helt sant det du sier!
Jeg er 4+4

Skal heie videre på deg, og håper du slipper mer tull fra BF Prøv å nyte graviditeten så godt du kan <3

 

[Care-bear]

Vet du hva? Barnet ditt er så ønsket,av deg dere to kommer til å få det så fint sammen. Vet det ikke er lett,men du får prøve å blokkere ut det han sier.

 

[Sommerskatt]

Jeg har ikke erfaring med dette selv, men var tidligere sammen med en mann som hadde det slik som dere. Hun ville ikke ta abort, og han ble far mot sin vilje. Men han stilte opp fra første stund, og de har i dag delt omsorg. Pappaen trenger ofte bare litt tid å tenke seg om, og jeg tipper han blir å være en god pappa for babyen når den tid kommer. Du og den nye kjæresten må bare gi han rom til dette

 

[Dutchy]

Jeg hadde gitt f... i hva han måtte mene så lenge du vil beholde barnet. Men jeg skjønner såklart at det kommer til å bli veldig tungt å skulle gå igjennom alt uten en partner ved sin side Og han har jo lov til å mene og føle det han føler, men kan på ingen måte tvinge/true deg hverken fysisk eller psykisk til noe som helst. Dette er din kropp og ditt valg! Det blir hans tap hvis han velger bort dere/barnet. Jeg hadde bedt ham si fra seg foreldreretten så du slipper å ta stilling til hva han måtte mene om ting også i fremtiden. Kan jeg spørre hvor langt du er på vei?

Helt enig med dette her

 

[Venessiela]

Så trist at du blir behandlet slik av eksen din. Men om du selv ønsker dette barnet så beholder du. Ikke la han få presse deg. Ta det valget som vil gjøre deg lykkelig om det så betyr å gjøre det alene. Dette klarer du ❤❤

 

[Noelle]

Med fare for å virke som en drittsekk her skal jeg gi deg et godt råd; ta deg tid til å tenke deg veldig godt om. Det de andre sier her er helt sant, kjærligheten til et barn er ubeskrivelig. Men jeg vil ikke overromantisere det å få barn, det er virkelig virkelig hardt arbeid. Det er hardere og mer slitsomt enn det er mulig å forestille seg, enn noen kan forklare for deg. Jeg har sagt mange ganger at jeg ikke forstår hvordan alenemødre klarer det. Jeg sier ikke at jeg vil anbefale deg abort, det ville jeg aldri aldri gjort. Men ta deg tid til å tenke deg veldig godt om. Ikke fordi barnefaren ikke vil stille opp og presser deg, men for din egen del. Du kommer aldri til å angre på å ha fått et barn. Du kommer til å elske barnet ditt betingelsesløst. Men det kommer mørke stunder og umenneskelig tunge dager, og jeg unner deg og håper at du har noen som kan stille opp og hjelpe deg.

 

[MammaMai2017]

Litt dumt spørsmål opp i sorgen, men hvordan kan det ha vært slutt i en måned, også er du gravid i uke 4?

Hvis det var slutt og dere fortsatt hadde sex, så er det jo litt dumt å ikke beskytte seg. Det er nok ingen lykke å være alenemor, og hvertfall ikke bli det første uke av graviditeten. Men det er så mange idag som er det, og alle klarer seg. Det gjør nok du også sender en klem

 

[Friluftslivmamma_3]

Litt dumt spørsmål opp i sorgen, men hvordan kan det ha vært slutt i en måned, også er du gravid i uke 4?

Hvis det var slutt og dere fortsatt hadde sex, så er det jo litt dumt å ikke beskytte seg. Det er nok ingen lykke å være alenemor, og hvertfall ikke bli det første uke av graviditeten. Men det er så mange idag som er det, og alle klarer seg. Det gjør nok du også sender en klem

Det står 3-4uker siden det ble slutt.

 

[Friluftslivmamma_3]

Med fare for å virke som en drittsekk her skal jeg gi deg et godt råd; ta deg tid til å tenke deg veldig godt om. Det de andre sier her er helt sant, kjærligheten til et barn er ubeskrivelig. Men jeg vil ikke overromantisere det å få barn, det er virkelig virkelig hardt arbeid. Det er hardere og mer slitsomt enn det er mulig å forestille seg, enn noen kan forklare for deg. Jeg har sagt mange ganger at jeg ikke forstår hvordan alenemødre klarer det. Jeg sier ikke at jeg vil anbefale deg abort, det ville jeg aldri aldri gjort. Men ta deg tid til å tenke deg veldig godt om. Ikke fordi barnefaren ikke vil stille opp og presser deg, men for din egen del. Du kommer aldri til å angre på å ha fått et barn. Du kommer til å elske barnet ditt betingelsesløst. Men det kommer mørke stunder og umenneskelig tunge dager, og jeg unner deg og håper at du har noen som kan stille opp og hjelpe deg.

Å være alenemor ble faktisk myyye bedre for meg enn å være i et dårlig forhold hvor jeg uansett ble alene om alt ansvar itillegg til at jeg hadde "en tenåring" i hus. Ja det har vært tøffe dager, men det opplever alle. Jeg har vært alene med 2 barn i 4år før jeg fant meg en ny kjæreste. Angrer ikke en dag på at jeg valgte å bli mamma. Jeg tenker heller at om hun selv ønsker å beholde barnet så er det det som er det rette. Jeg valgte en gang det motsatte å tenker på det den dag i dag. Ikke la andre bestemme hva du skal gjøre. Lykke til <3

 

[Nernallea]

Med fare for å virke som en drittsekk her skal jeg gi deg et godt råd; ta deg tid til å tenke deg veldig godt om. Det de andre sier her er helt sant, kjærligheten til et barn er ubeskrivelig. Men jeg vil ikke overromantisere det å få barn, det er virkelig virkelig hardt arbeid. Det er hardere og mer slitsomt enn det er mulig å forestille seg, enn noen kan forklare for deg. Jeg har sagt mange ganger at jeg ikke forstår hvordan alenemødre klarer det. Jeg sier ikke at jeg vil anbefale deg abort, det ville jeg aldri aldri gjort. Men ta deg tid til å tenke deg veldig godt om. Ikke fordi barnefaren ikke vil stille opp og presser deg, men for din egen del. Du kommer aldri til å angre på å ha fått et barn. Du kommer til å elske barnet ditt betingelsesløst. Men det kommer mørke stunder og umenneskelig tunge dager, og jeg unner deg og håper at du har noen som kan stille opp og hjelpe deg.

Enig her. Det er tøft om en er to, tøffere om en er bare seg seg selv, og enda tøffere om bf motarbeider en hele tiden. Men prøv å snakk med de rundt deg. Foreldrene dine, evt dine søsken, evt hans søsken og foreldre. Venner av deg. Kartlegg hvem du kan støtte deg på når det er noe.

Du kommer til å klare det alene, og du har alle muligheter til å klare deg strålende som alenemor. Og du vet nå at du kommer til å bli det, så planlegg og kartlegg.

 

[Minnimagen]

Gjør det som føles riktig for deg

 

[MammaMai2017]

Jeg mente ingenting stygt med kommentaren min, altså.
Ønsker deg masse lykke til

 

[Friluftslivmamma_3]

Ekstremt hormontroll i dag så beklager om jeg har svart krasst. Men bare tenker som så at man vet aldri hva livet bringer, kan bli alene med barn om man er gift eller har partner også, men det er utrolig hva man klarer. Hørt flere som også har sagt det til meg da jeg var alene at de var imponert over hva jeg klarte å ikke kunne sett for å blitt alene med barn selv. Nå er det blitt slutt mellom et par av de å de klarer seg utmerket de også

 

[Noelle]

Å være alenemor ble faktisk myyye bedre for meg enn å være i et dårlig forhold hvor jeg uansett ble alene om alt ansvar itillegg til at jeg hadde "en tenåring" i hus. Ja det har vært tøffe dager, men det opplever alle. Jeg har vært alene med 2 barn i 4år før jeg fant meg en ny kjæreste. Angrer ikke en dag på at jeg valgte å bli mamma. Jeg tenker heller at om hun selv ønsker å beholde barnet så er det det som er det rette. Jeg valgte en gang det motsatte å tenker på det den dag i dag. Ikke la andre bestemme hva du skal gjøre. Lykke til <3

Det er uansett ikke det samme å få barn i et forhold som ryker etter en tid, fremfor å ta et bevisst valg om å bli alenemor. Jeg bare sier at den avgjørelsen er verdt litt betenkningstid. Jeg skrev også at hun aldri kom til å angre på å ha fått et barn, så der er jo du og jeg enige. Jeg tenker at det er viktig å lufte alle aspekter ved det å få barn, ikke bare skrive: dette kommer til å gå strålende, null problem! Jeg synes det er viktig å være ærlig når folk spør, selv om svaret kanskje ikke alltid er det man vil høre.