Alle gode ting er tre?

Kjære kjære Sara! Jeg er så lei meg for deg i dag. Jeg gråt litt da jeg leste at det var blod. Det er ufattelig urettferdig.

Jeg håper du får time om ikke altfor lenge og at dere får diskutert alternativer, for og i mot, prioriteringer og kostnader.
Jeg mener at sædprøve kun er nødvendig om dere vurderer isci. Dersom isci (foreløpig) er uaktuelt burde neste rimelige skritt være Letrozol (kostnadene blir kun egenandel for timen + 550 kr for pakken). Dersom dere vil vurdere isci er det på tide med sædprøve nå. Dersom dere vil vente med vurderingen i seks måneder så kan sædprøven vente i seks måneder. Det er fordeler og ulemper med alt. Ulempen er at de dere har blir større og dere må prøve lengre og det er uansett ventetid. Et bedre alternativ, som heller ikke er så aller verst kostbart er å ta sædprøven og få Letrozol samtidig og avtale om henvisning til icsi dersom sædprøven tilsier det, men hjemmeforsøk med Letrozol i ventetiden fordi dere har klart det fire ganger selv. Da trenger dere bare å møte til den ene timen + sædprøven.

Jeg klarer egentlig ikke å skrive alt dette på en god nok måte. Jeg forsøker å være en engasjert og medfølende venninne som gir deg ideer og tanker så du skal være best mulig rustet for ny tur til gynekologen. Og til prat med mannen.

Jeg har egentlig mest lyst til å gi deg en stor klem og fortelle deg at dette skal gå bra og at dere skal få Bonusen. Du er for langt unna. Jeg er lei meg i dag.
 
Du sier mye av det jeg har tenkt. Den lange pmen stjal appen og ville ikke sende til deg.

Men jeg har bestilt time, det ble 17.11, egentlig ikke noe ledig før 3.12, men det er en dårlig dag både for meg og mannen, og hun fikk til 17.11 så da tar jeg den.

Vi går sammen. Vi skal lese oss opp på og vurdere det jeg trodde var uaktuelt, privat prøverør. Jeg vet slett ikke hva vi lander på, men vi skal snakke om det, mente mannen i natt. Bare ikke der og da.

Nå blir det en syklus uten noen tilskudd, så ser vi om jeg får en bonusmåned av pergo slik det sies den virker. Og så hører vi hva gyn sier om tre uker.
 
Så perfekt at dere fikk time midt i den neste syklusen her. Da kan dere eventuelt få Letrozol innen neste syklus der igjen, og da vet du uansett om du har litt resteffekt av pergo og tidlig/normal EL nok en gang.

Og jeg er veldig spent på hva dere lander på når dere har fått snakket sammen. Og hva gynekologen foreslår.

Og kanskje blir du gravid når pergo påvirker EL, men i mindre grad kan gi negative bivirkninger på slimhinner. Det kan jo være pergopause gir Bonusen nå. ♡
 
Ja, nå timingen av timen var ikke ille i det hele tatt.

Jeg vet ikke hva jeg vil, jeg vet ikke hva han vil, jeg vet ikke hva gyn mener, så her er mye usikkert.

Men da har jeg et stort informasjonsbehov. Bla linkene dine om lertozol, og Google privat ivf. Hvor, hva, og alt sånn, for å finne ut om det er noe jeg vil. Jeg er usikker og tvilende, egentlig. Tror ikke det er veien for oss nå. For barn en, uten tvil. For barn to, også greit. Både økonomi, geografi, mulighet til å gjennomføre uten å informere så mange, kunnskap og kjennskap og mye annet spiller inn. For barn tre er så godt som alle punkter annerledes. Jeg tror ikke det er veien. Men greit, jeg skal lese meg opp, og vi skal snakke.
 
Sara skrev:
Ja, nå timingen av timen var ikke ille i det hele tatt.

Jeg vet ikke hva jeg vil, jeg vet ikke hva han vil, jeg vet ikke hva gyn mener, så her er mye usikkert.

Men da har jeg et stort informasjonsbehov. Bla linkene dine om lertozol, og Google privat ivf. Hvor, hva, og alt sånn, for å finne ut om det er noe jeg vil. Jeg er usikker og tvilende, egentlig. Tror ikke det er veien for oss nå. For barn en, uten tvil. For barn to, også greit. Både økonomi, geografi, mulighet til å gjennomføre uten å informere så mange, kunnskap og kjennskap og mye annet spiller inn. For barn tre er så godt som alle punkter annerledes. Jeg tror ikke det er veien. Men greit, jeg skal lese meg opp, og vi skal snakke.
Klikk for å utvide …

Jeg liker at du skal skaffe deg informasjon. Og at dere skal snakke sammen. Du kan sikkert finne ut mye før timen. Og du kan spørre på Assistert og.

Gynekologen nevnte jo noe med to ting å prøve ut, så jeg tror det kan være positivt og.
 
Han nevnte to alternativer, vi skulle velge hvilken som passet best for meg når han hadde tatt ul av meg. (også holdt jeg jo på å få tidlig el da, så da var det liksom "trenger du noe da da? Kan jo få prøve tre enkle pergokurer om du absolutt vil" liksom. Jeg ville det.

Jeg skal absolutt lese meg opp, og har allerede spurt litt på assistert. Skal bruke mer tid på det, men jeg har absolutt alle argumenter MOT, så jeg vet ikke helt hvordan den samtalen skal få mannen til å tro at det er en god ide.

Jeg vet nemlig slett ikke om jeg vil
*Det er en heftig prosess å utsette seg for fysisk og psykisk, og vi har allerede to barn å ta oss av oppi det hele, og "trenger" vi da en til så mye at det er verd det?
*Økonomi. Jeg får et MEGET stort og solid drivhus for prisen av ET forsøk (allerede før medisinen, som også koster masse) eller for forventet total pris på 2-3 forsøk med medisiner og det hele kan vi få 14 dagers sydenferie for fire i juli i 2-3 år fremover. Ikke at det er reelt, men jeg har stadig en drøm om EN slik ferie, og så skal vi ellers til hunderfossen og dyreparken og sånn de andre årene. Men altså, jeg kan selvsagt ikke sette dette opp mot hverandre, vil jeg sitte i drivhuset og plukke på plantene, og vite at jeg heller kunne hatt en baby i armene?
*Praktisk. Vi må utenbys. Trondheim,Bergen, Oslo, Haugesund. Det er overnattingsturer det for en sunnmøring. Det innebærer behov for barnevakt. Det innebærer å informere mine foreldre om hva vi driver med (for å forklare plutselig behov for tur avsted til en annen by midt i uka, liksom...)

Og alt dette for å få et BONUSBARN? Vi har to fra før, vi har gutt og vi har jente.

Ja, jeg ville glatt gjort det for å få eldste. For å FÅ BARN i det hele tatt. Og for å få yngste, for å gi ham SØSKEN.

Men når har vi altså både barn og søsken. På den tiden bodde vi i Bergen, og det hele var langt lettere gjennomførbart praktisk sett, og økonomisk sett var det mye rimligere, pga at vi kunne fått offentlige forsøk til 1500 kr, i stedet for private til 25-30.000
 
Hmm.. Jeg synes uansett at du skal be om Letrozol med en gang, uansett om dere vil ha mer betekningstid på assistert eller om dere skal stå i kø til assistert, for jeg tror jo fortsatt at du som har fått det til tre ganger selv kan få det til en fjerde gang med bittelitt hjelp.

Jeg forstår hele argumentasjonen din. Dere må nok lage lister sammen, så dere får flere fordeler og ulemper. Det kan hende mannen ser på det på en annen måte enn deg på noen av punktene.

Og uansett er det greit at det er noen uker til, sånne lister kan forandre seg litt og det er ofte mørkest akkurat når tr skal komme. Tankene altså.
 
Det er ikke KØ for assistert når man går privat. Da er det bare å ta kontakt, så tilpasses det syklusen selvsagt, men ikke vesentlig ventetid utover det. Man har da sjekket nettsidene til alle de private aktørene i landet....

Vi skal nok snakke oss gjennom det en gang eller tre eller fem før den timen, ja.

Og ikke minst om Letrozol. Som jeg synes høres mer akrtuelt ut.
 
Som ventet føles det tyngre i kveld

Jeg aner ikke hvorfor et alternativ jeg ikke vurderer som reelt, skulle gi meg optimisme. Jeg klarer ikke se for meg at vi skal bruke mange, mange, mange tusen kroner på assistert befruktning i håp om baby nr 3. Og særlig ikke når jeg innser HVOR mange tusen det er snakk om. Sånn siden man slett ikke alltid lykkes på første forsøk, og medisiner er veldig, veldig dyrt, men hvor dyrt avhenger av hvor store doser man trenger, men fra 6-12 tusen er nok absolutt helt vanlig utfra et regnestykke jeg leste. Som da altså er i tillegg til å betale for selve forsøket. Siden man ikke får noe som helst støttet, det visste jeg jo, siden vi er så heldige å ha to barn.

Sleng på at det gikk opp for meg at vi ikke kan regne med å få tatt sædtest av mannen her i byen. Jeg visste jo at de ikke driver med prøverør her, men jeg trodde liksom at sødprøver kunne man få levert rundtomkring i landet likevel. Vi før høre med gyn hva som er relevant, selvsagt.

Alt i alt, høre med gyn. Jada.

Men slik jeg ser det i kveld: sædprøve kan bli praktisk vanskelig å gjennomføre. ivf er knalldyrt, en ekstrem påkjenning, og må altså utenbys.

Vi HAR to unger.

Huset vårt har fire soverom, men vi liker å ha et gjesterom siden vi har mannens familie så langt unna. Vi har kjøpt bil med plass til tre barnestoler i da, men den andre bilen har bare plass til to. Om vi nå kvitter oss med alt som ungene vokser fra av klær og leker, så frigjør vi MASSE plass, vi har ekstreme mengder barneklær jeg ikke klarer gi til fretex fordi vi skal jo ha en til.... Det vil kunne gjøre det mulig å faktisk finne det gjesterommet vi i teorien har, i praksis er det ikke brukbart nemlig.

Økonomien i å ha to barn, en i skole og en i bhg, er rimeligere enn en i skole og to i bhg. To på svømmekrus til 1200 kr kurset er rimligere enn tre som skal gjennom det samme. To å følge på fotball og hva nå enn annet de begynner på er en mindre enn tre. To er en på hvert fang, eller en i hver hånd. To har vi. Vi har gutt, vi har jente, de har søsken. Vi har to barn.

Jeg har lyst på tre, jeg har det. Og gir vi oss vil jeg føle at vi mangler en, den som skulle blitt nummer tre.

Men i kveld er jeg i stand til å skrive denne oppramsingen av fordelene med to barn uten at tårene renner. Det kunne jeg ikke for noen måneder siden. Jeg må blunke litt ekstra, men det renner ikke. Jeg er litt lenger på vei til å kunne akseptere, etterhvert.

Vi har to herlige barn. Jeg er mamma. Jeg er tobarnsmamma. Jeg var en gang ufrivillig barnløs. Jeg er tobarnsmamma. Jeg er utrolig heldig.
 
Du er utrolig heldig.

Jeg heier nå likevel på hvert fall én pakke Letrozol uansett.

Og eventuelt assistert. Jeg heier jo på deg så langt som dere velger å gå.

Jeg vil gjerne at du skal få Bonusen din, og være veldig veldig heldig trebarnsmamma.
 
Vi får se, rett og slett.

Jeg aner ikkje akkurat nå. Limbo-land.

Det er aldri lett disse dagene hvor jeg vet det ikke gikk, men nå vente på ny syklus. Mentalt blir det lettere når ny syklus er igang, men denne gangen skal jeg ikke ta noe, så jeg vet ikke hvordan det blir. Bare vente på el og vente på gyn-timen.
 
Det er noe dritt med vente-på-tr-dagene. :( Selv om vi vet at vi ikke er gravide av ulik grunn, så har vi jo akkurat det samme begge to - med alle disse ventedagene. De er skikkelig kjedelige.

Jeg håper du har rest-pergo-effekt med tidlig EL, men at du ikke har rest-bivirkninger, så du får fruktbar utflod. ;) Bedre forhold og kanskje en pergopause-Bonus. Jeg er optimisten din vettu.
 
Du er optimisten min ja, og om jeg får en sånn bonuseffekt av pergo, så skal jeg blir optimist jeg også om et par uker. Men pr i dag, så har jeg ikke s¨mye optimisme å oppdrive, bare sorg egentlig
 
Sara skrev:
Du er optimisten min ja, og om jeg får en sånn bonuseffekt av pergo, så skal jeg blir optimist jeg også om et par uker. Men pr i dag, så har jeg ikke s¨mye optimisme å oppdrive, bare sorg egentlig
Klikk for å utvide …

Full forståelse herfra. Sender deg en veldig stor og god klem! :Heartred
 
Da er i alle fall syklusen offisielt igang, og jeg har satt dag 1 til i går. MYE blod og MYE smerter er det ikke blitt, men det er vondt og jeg blør, det er ikke tvil om at mensen er her. Så da får vi se hvordan dette går etterhvert
 
Dag fire. Det ble aldri mye eller veldig vondt, men mens er det. Snart ferdig.

Da er der bare å vente opp el da...
 
Jeg har vært borte herfra en stund, og ikke fått lest meg opp på alt. Men, jeg ser dere mener mannens sædprøve kan vente og det er jeg ikke helt enig i. Hvis hans prøve er dårlig, så er det jo ikke noe poeng i å stappe deg full av hormoner... Det var hvertfall beskjeden vi fikk når mannen hadde middelmådig prøve; enten icsi eller prøve å få opp mannens kvalitet før man kunne prøve å styrke eggløsningen min med pergotime.
 
å få opp kvaliteten er jo ikke så greit.

Gyn mente det kunne vente før jeg fikk pergo rett og slett fordi han har jo klart å gjøre meg gravid tre ganger, så liv er der jo.

At vi har diskutert om det er noe vits i å ta den nå, skyldes enkelt og og greit det at prøverør i utgangspunktet ikke er aktuelt for oss, siden vi allerede har to barn og derved ikke får noe støtte til det.

Og siden han HAR gjort meg gravid tre ganger, med min dårlige evne til god eggløsning, mente gyn tilsa at kvaliteten nok ikke var så dårlig som den var på den opprinnelige prøven som ble tatt. Det skal alltid tas en kontrollprøve etter en dårlig prøve, f.eks kan man, som min mann nemlig i ettertid kom på, ha vært febersyk rundt tre mnd før prøven ble tatt (han hadde bihulebetennelse 2,5 mnd før eller noe sånn) noe som gir en midlertidig svekket kvalitet pga at sædcellene dør av feberen, men så vil da neste prøve et par mnd senere være fin.

Men et par dager etter at vi fikk det nedslående resultatet, viste det seg jo at jeg var gravid, så ny prøve ble aldri tatt.

Men det er mulig gyn vil ta en nå. Det er bare det at det muligens da medfører at vi skrinlegger prøvingen...
 
For snart to år siden.... for snart to år siden startet jeg denne dagboktråden med disse ordene.

Sara skrev:
Ja altså, ikke det at de ikke er gode de to jeg har, for det er de absolutt.

Men nå har jeg og min mann bestemt oss for å prøve på nummer tre. Eller som han så fint sa det, "vi håper sammen". Det er en fint ting å ha sammen med mannen man elsker det. Håpet, håpet om en liten spire til.

Vi har to barn sammen, som vi elsker veldig høyt. Og vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en til. Så nå prøver vi.

Første dag i siste mens var 10. november. Eller altså, første dag i første mens, etter fødselen for over halvannet år siden. Så derved måtte vi ta et valg, nå var syklusen tilbake, fruktbarheten (selv om vi ikke akkurat er verdens mest fruktbare par, så har vi nå altså fått to unger) og vi måtte bestemme oss. Vil vi, nå, senere eller ikke? Vi bestemte oss for å prøve. For å håpe.

Hvor lang syklus jeg har er jeg ikke helt sikker på, før førstemann hadde jeg sånn 25-70 dager, deromkring... Etter første fødsel hadde jeg stabilt 35 dager. Denne gangen virket det muligens som om jeg hadde EL i helgen, og kan sikte mot en 4 ukes syklus, men vi får se. Om det er IKM rundt 8-9 des eller rundt 15-16.

Det blir nå i alle fall spennende.

Og inni hodet mitt har nå tankene begynt å spinne. Jeg håper. Jeg gleder meg.
Klikk for å utvide …


Og nå sitter jeg her og kjenner etter om jeg klarer å fortsatt håpe.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp