"Alle" andre blir gravid- hvordan holder DU motet oppe?

Her tok det fem år før vi ble foreldre. Jeg syns det var utrolig tøft, ikke minst psykisk. Fikk en knekk for hver mensen som kom. Mitt beste råd er å søke hjelp, om du føler det går på psyken løs. Jeg kom til et punkt der jeg ikke klarte å glede meg over andre graviditet, og det var forferdelig.
Jeg prøvde alt mulig rart i denne perioden, jeg gikk til psykolog og prøvde masse alternativ behandling. Det som funket for meg var hypnoterapi. Hypnose er undervurdert!
Alle sier jo "ikke tenk på det, så blir du nok gravid". Vi som har vært i denne situasjonen vet at det er umulig. Hypnoterapi ga meg denne etterlengtede pausen, for første gang på årevis klarte jeg å slappe av og nyte livet.
Anbefales!
 
Amaryllis85 skrev:
På en måte forundrer dette med BMI meg. Hva er egentlig årsaken til at de med BMI høyere enn 32 ikke skal bli godkjent? Og på en måte føles det diskriminerende at man ikke blir godkjent pga vekt.
Min BMI er ganske nøyaktig 32. Vi skulle egentlig til forsamtale i september, og da hadde jeg hatt noen mnd til å kunne gå ned noen kilo. Fikk telefon i går om vi heller vil komme om under to uker!! Jeg takker ikke nei til det, men jeg er jo litt bekymret pga vekten...

Håper det ordner seg for deg :)
Klikk for å utvide …

Det er jo fordi så mye overvekt kan i seg selv være grunnen til at man ikke får barn, og det ikke er bra for hverken mor eller ben med så mye overvekt i svangerskapet. Akkurat som at man ikke får lungetransplantasjon om man røyker.

Jeg trodde forøvrig BMI grensen var mye lavere, sånn 27-ish.

Håper uansett det ordner seg for dere. Jeg ønsket meg barn i to år før jeg turte å snakke med mannen om det (han har vært helt mot barn alltid), og kjente at det var vondt at alle rundt meg ble gravide, gjerne uplanlagt. Nå fikk vi det til på første forsøk, så skal ikke påstå jeg kan sette meg inn i deres situasjon, men så stresset som jeg var frem mot positiv test (og så knust da jeg fikk mensen noen dager etter at vi bestemte oss for å prøve! ble umiddelbart overbevist om at jeg var steril, enda jeg ikke regner det som er forsøk siden vi bommet et par uker på eggløsningen) kan jeg ikke forestille meg skuffelsen måned etter måned, år etter år. Dere er jammen tøffe og sterke!
 
Bkno0529562 skrev:
Her tok det fem år før vi ble foreldre. Jeg syns det var utrolig tøft, ikke minst psykisk. Fikk en knekk for hver mensen som kom. Mitt beste råd er å søke hjelp, om du føler det går på psyken løs. Jeg kom til et punkt der jeg ikke klarte å glede meg over andre graviditet, og det var forferdelig.
Jeg prøvde alt mulig rart i denne perioden, jeg gikk til psykolog og prøvde masse alternativ behandling. Det som funket for meg var hypnoterapi. Hypnose er undervurdert!
Alle sier jo "ikke tenk på det, så blir du nok gravid". Vi som har vært i denne situasjonen vet at det er umulig. Hypnoterapi ga meg denne etterlengtede pausen, for første gang på årevis klarte jeg å slappe av og nyte livet.
Anbefales!
Klikk for å utvide …


Jeg er glad det ordnet seg for dere til slutt!! 5 år, det er lenge det!! Dere er tøffe som holdt ut!

Vi får forhåpentligvis hjelp fra høsten av. Hvis det ikke går etter planen, er det godt å ha fått litt tips på veien! Jeg har prøvd hypnose for andre ting tidligere, og det er en flott ting!
Nei, det er dessverre ikke så lett å slappe av med tanken om at "det sikkert ordner seg". Selv om det er velment fra de som sier det...
 
bollemagen skrev:
Det er jo fordi så mye overvekt kan i seg selv være grunnen til at man ikke får barn, og det ikke er bra for hverken mor eller ben med så mye overvekt i svangerskapet. Akkurat som at man ikke får lungetransplantasjon om man røyker.

Jeg trodde forøvrig BMI grensen var mye lavere, sånn 27-ish.

Håper uansett det ordner seg for dere. Jeg ønsket meg barn i to år før jeg turte å snakke med mannen om det (han har vært helt mot barn alltid), og kjente at det var vondt at alle rundt meg ble gravide, gjerne uplanlagt. Nå fikk vi det til på første forsøk, så skal ikke påstå jeg kan sette meg inn i deres situasjon, men så stresset som jeg var frem mot positiv test (og så knust da jeg fikk mensen noen dager etter at vi bestemte oss for å prøve! ble umiddelbart overbevist om at jeg var steril, enda jeg ikke regner det som er forsøk siden vi bommet et par uker på eggløsningen) kan jeg ikke forestille meg skuffelsen måned etter måned, år etter år. Dere er jammen tøffe og sterke!
Klikk for å utvide …



Etter hva jeg har forstått ser de ikke bare på BMI lengre, men litt mer på helheten. Jeg tenker at hvis en kvinne er veltrent og i veldig god form, men har en del kilo ekstra, så burde det ikke være BMI det står på.
Jeg vet ikke hva som er BMI grensen på andre steder, men i Bergen (hvor jeg hører til) er den iallefall max 32:

http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/assistert-befruktning/Sider/kriterium.aspx

Så kjekt å høre at dere ble enig om å få barn sammen :) Jeg tror nok at det må ha vert tøft for deg selv om prøvingen ikke tok så lang tid. Uvisshet er alltid veldig tungt...
 
Amaryllis85 skrev:
Etter hva jeg har forstått ser de ikke bare på BMI lengre, men litt mer på helheten. Jeg tenker at hvis en kvinne er veltrent og i veldig god form, men har en del kilo ekstra, så burde det ikke være BMI det står på.
Jeg vet ikke hva som er BMI grensen på andre steder, men i Bergen (hvor jeg hører til) er den iallefall max 32:

http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/assistert-befruktning/Sider/kriterium.aspx

Så kjekt å høre at dere ble enig om å få barn sammen :) Jeg tror nok at det må ha vert tøft for deg selv om prøvingen ikke tok så lang tid. Uvisshet er alltid veldig tungt...
Klikk for å utvide …

Han foreslo det faktisk på eget initiativ, så jeg er kjempeglad for at jeg ikke maste, for nå er han den mest engasjerte kommende far jeg vet om <3 Tror kanskje ikke han hadde vært det om det var noe han bare gikk med på for min del.
 
bollemagen skrev:
Han foreslo det faktisk på eget initiativ, så jeg er kjempeglad for at jeg ikke maste, for nå er han den mest engasjerte kommende far jeg vet om <3 Tror kanskje ikke han hadde vært det om det var noe han bare gikk med på for min del.
Klikk for å utvide …


Så bra!!! Kjekt å høre om historier hvor alt ordner seg til slutt :)
 
Her tok det ca 4,5 år før vi endelig ble gravid.
Vi har vært igjennom 1 ISCI, 3fryseforsøk og nå sist IVF. Endelig var det vår tur!!

Det som har vært viktig for oss oppi denne prosessen er at jeg og mannen har tatt vare på hverandre. Noen dager har vært tyngre for han, mens andre dager har vært tyngre for meg. Vi to har hatt en åpen og god dialog, noe jeg tror er viktig i en slik prosess. Anbefaler alle å være litt kjærester, gjør koslige ting sammen.

En dag blir det deres tur også, men jeg vet det er vanskelig å holde motet oppe etter år med prøving!

Ønsker dere masse lykke til!
 
Så flott at dere har klart å bi gravid, gratulerer :D

Nå sitter vi å venter på første ivf-forsøk som vi skal ha i høst. Merker at jeg har fått motet litt mer opp nå som jeg vet at vi får hjelp, men det er selvfølgelig mange tanker og følelser rundt det hele.
 
Takk :)

Dere må ha masse lykke til i høst! :) Husk at du kun trenger ett gullegg for at du skal lykkes!
 
Holde ut? Nei til tider gråter jeg i timesvis, andre ganger lever jeg i nuet og har det helt topp. Men må si at jeg aldri får et eneste svar som feiler meg, gjør at den optimismen stopper opp. Så håper jeg ivf er svaret for meg og sambo. Har et barn fra før av, som tok bare åtte mnd å bli gravid med... Men nå etter snart tre år prøving, ikke en enste gang gravid,,,ikke en SA en gang... Så merkelig hele greiene. Men alt ser super ut tydeligvis. Så nå må neste steg snart begynne, men vet at i det offentlige tar det veldig lang tid, men kostnaden stopper oss.
 
LeneB skrev:
Holde ut? Nei til tider gråter jeg i timesvis, andre ganger lever jeg i nuet og har det helt topp. Men må si at jeg aldri får et eneste svar som feiler meg, gjør at den optimismen stopper opp. Så håper jeg ivf er svaret for meg og sambo. Har et barn fra før av, som tok bare åtte mnd å bli gravid med... Men nå etter snart tre år prøving, ikke en enste gang gravid,,,ikke en SA en gang... Så merkelig hele greiene. Men alt ser super ut tydeligvis. Så nå må neste steg snart begynne, men vet at i det offentlige tar det veldig lang tid, men kostnaden stopper oss.
Klikk for å utvide …


Jeg kjenner den følelsen av at humøret er under stadig forandring!
Du får prøve å tenke at du er heldig som har et barn, da vet du at du kan blir gravid :) Har sambo testet seg? Har hørt at spermen deres kan endre seg over tid, det er greit å ha sjekket iallefall!

Det tar uendelig lang tid å få hjelp, det føles iallefall slik! Jeg merker at det har hjulpet meg veldig å ha en fin sommer å se frem til, før vi venter på svar om når vi skal få ivf. Jeg har vert en uke i syden, slapper av og nyter været når det er fint, går litt turer og strikker :) Det hjelper å holde seg i aktivitet! Har du noe som hjelper deg?
 
Amaryllis85 skrev:
Jeg kjenner den følelsen av at humøret er under stadig forandring!
Du får prøve å tenke at du er heldig som har et barn, da vet du at du kan blir gravid :) Har sambo testet seg? Har hørt at spermen deres kan endre seg over tid, det er greit å ha sjekket iallefall!

Det tar uendelig lang tid å få hjelp, det føles iallefall slik! Jeg merker at det har hjulpet meg veldig å ha en fin sommer å se frem til, før vi venter på svar om når vi skal få ivf. Jeg har vert en uke i syden, slapper av og nyter været når det er fint, går litt turer og strikker :) Det hjelper å holde seg i aktivitet! Har du noe som hjelper deg?
Klikk for å utvide …
jupp...prøver å tenke slik hvertfalll...ja han har testa seg og super flott sperm...skal ikek stå på den. ja sommeren har vært fin, men tok knekken på meg dette håpet at de fant noe på operasjonen. ja aktiv er jeg med ei lita ei som heldigvis får meg opp om morgenen, som får livet fremover. uten henne at det vært andre boller. vet jeg kunne bli gravid, men ikke snev av gravid på tre år...datteren min hjelper meg fremover med å kose oss ute i vær og vind med alt mulig slags aktiviteter. det gjør meg glad :)
 
sender dere alle varme lykke hjerter <3 og håper det skal gå bra hos dere også <3 har så vondt av dere , men ikke gi opp <3 går bra til slutt selv om det kan være en hard og vondt kamp med tid :( er ikke over risikoen enda, men håper det går bra med lille nurket her <3 lykke masse til alle dere som prøver <3
 
LeneB skrev:
jupp...prøver å tenke slik hvertfalll...ja han har testa seg og super flott sperm...skal ikek stå på den. ja sommeren har vært fin, men tok knekken på meg dette håpet at de fant noe på operasjonen. ja aktiv er jeg med ei lita ei som heldigvis får meg opp om morgenen, som får livet fremover. uten henne at det vært andre boller. vet jeg kunne bli gravid, men ikke snev av gravid på tre år...datteren min hjelper meg fremover med å kose oss ute i vær og vind med alt mulig slags aktiviteter. det gjør meg glad :)
Klikk for å utvide …


Det er bra at spermen hans er bra, selv om det gjerne er en liten trøst oppi det hele når det ikke går.
Du er heldig som har en datter som får deg opp om morningene! Håper alt ordner seg for dere :)
 
sweetybaby skrev:
sender dere alle varme lykke hjerter <3 og håper det skal gå bra hos dere også <3 har så vondt av dere , men ikke gi opp <3 går bra til slutt selv om det kan være en hard og vondt kamp med tid :( er ikke over risikoen enda, men håper det går bra med lille nurket her <3 lykke masse til alle dere som prøver <3
Klikk for å utvide …


Tusen takk for dine varme tanker :)
Håper lille nurket holder seg på plass, det ordner seg nok <3
 
Har meg en skikkelig knekk nå i natt.. Ukontrollerbare følelser som har vært holdt litt inne noen dager bare plutselig løper løpsk og gjør meg helt PMS ganger tusen og trist og motløs og søvn løs. Deretter bygger det seg litt opp og jeg har det tålig greit, helt frem til en ny knekk. Hva som utbryter knekken kan være så mangt. I natt var det at sambo var så trøtt og orket ikke ha sex når jeg vekte han når jeg akkurat hadde vært på badet og kjent at jeg tror jeg har EL. Det føltes som et svik, et nederlag, enda en sjangse som forsvinner.. Enda en måned å plusse på de månedene vi har prøvd siden april 2012... Fiasko .. Gråter og gråter.... Vet jo innerst at det var teit å vekke han og vi hadde jo sex tidligere i dag og i går... Men det er helt utrolig hvordan følelser setter i sving over den minste ting.... Så sårbar... Akkurat nå Kjennes dette ut som vår siste sjangse før psyken min kollapser...
Vet det kjennes bedre ut i morgen, men likevel så er disse knekkene vonde, og de ligger der og ulmer i bakhånd mens jeg forsøker å leve et normalt liv. Helst vil jeg bare gjemme meg.


"Prøvd siden april 2012... En BO.."
 
Hei! Jeg ser at det er noen dager siden du skrev innlegget ditt. Jeg håper at du føler deg bedre nå!!
Det er dessverre en del negative tanker og følelser som dukker opp når en er prøver.
Jeg håper du klarer å holde motet oppe og at det snart kommer en liten baby til deg <3
 
Back
Topp