I går møtte jeg en dame. Gammel dame. Hun rota i en haug med leker.
Hun så meg ta opp en figur fra bordet. Så spurte hun meg om jeg skulle ha den. Jeg ristet på hode et øyeblikk siden. Det var ikke det jeg håper det var. Men det var den hun lettet etter.
Så sier hun at hun ble aldri voksen og samler ennå på nostalgi leker.
Jeg smilte og lo litt for det var jo egentlig hva jeg var etter også (bare ikke den jeg holdte)
Så tenkte jeg litt for meg selv senere på dagen. At vi blir kanskje ikke helt voksne. Ikke slik vi tenker når vi er små.
Jeg samler ennå på heste gjenstander som er unike. Ser at det kan være litt barnslig. Så jeg lurer på om jeg og denne gamle damen er alene i verden. Med å ta med seg litt barnslige vaner fra barndommen?
Har du noen barnslige nøkker ? Eller er du blitt "full voksen"?
Hun så meg ta opp en figur fra bordet. Så spurte hun meg om jeg skulle ha den. Jeg ristet på hode et øyeblikk siden. Det var ikke det jeg håper det var. Men det var den hun lettet etter.
Så sier hun at hun ble aldri voksen og samler ennå på nostalgi leker.
Jeg smilte og lo litt for det var jo egentlig hva jeg var etter også (bare ikke den jeg holdte)
Så tenkte jeg litt for meg selv senere på dagen. At vi blir kanskje ikke helt voksne. Ikke slik vi tenker når vi er små.
Jeg samler ennå på heste gjenstander som er unike. Ser at det kan være litt barnslig. Så jeg lurer på om jeg og denne gamle damen er alene i verden. Med å ta med seg litt barnslige vaner fra barndommen?
Har du noen barnslige nøkker ? Eller er du blitt "full voksen"?