Aldersforskjell

  • Trådstarter Trådstarter Aldersforskjell
  • Opprettet Opprettet
A

Aldersforskjell

Guest
Hei!
Hvor stor aldersforskjell er det i forholdet ditt?
Er det for mye med 15 år når damen er eldst? Han er snart 30
 
Hvem som er eldst er ikke så viktig. Men 15 år er halve livet til 30 åringen, som faktisk altså ikke er 30 engang, så i mitt hode er det ganske mye. Uten at det trenger å bety at det er feil i deres tilfelle.

I mitt forhold er han 1 mnd og 3 dager eldre enn meg. Høyst tilfeldig.
 
Ta alder på den eldste, del på to og pluss på syv år. Det er den gyldne regel for akseptabel aldersforskjell :joyful: Dvs 45 år gammel dame/mann kan date en på 29 år på det yngste :hilarious:
 
Her er det to års forskjell. Han eldre enn meg.
Alder har ikke nødvendigvis så mye å si, det handler vel mer om hvor de er i livet, og mentalt.
For eksempel: damen er da 45? Har hun barn? Han på 30, vil han ha barn? Hvor mange barn? Klokken begynner vel å tikke litt om man «allerede» er 45 og om man eventuelt skal ha et par barn. Så i mine øyne er det mye som spiller inn, ikke bare alder.
 
10 år mellom meg og mannen.

Jeg synes 15 år er mye, men det er dere som skal være i forholdet, og dere som må kjenne på om det er for mye for dere.
 
5 år her, min mann er eldst. Syns 15 kan bli litt stor forskjell, mens spørs helt om dere tenker i samme baner på livet generelt.
 
Er 6 år mellom oss. Han er eldst.

15 år ja, alder er vel bare ett tall tenker nå jeg, men personlig tror jeg 15 år hadde blitt for mye for min del. Både ene eller andre veien da :) Men hver sin smak og heldigvis for det :) Hurra for kjærligheten heller :)
 
Han er 7 år eldre enn meg. Jeg liker at de er eldre enn meg, så det hadde ikke funka for meg.
 
2 år:) Vi var ganske unge da vi ble sammen, så hadde tatt seg dårlig ut med 15 års forskjell:p Tenker at midt i livet har det lite å si, når begge er voksne. Men jeg er veldig glad for at det ikke er så stor forskjell på oss mtp alderdommen. Kjedelig hvis man er på to helt forskjellige stadier, der den ene er på topp i arbeidslivet mens den andre er pensjonist og vil nyte livet. Man merker det nok godt når den ene er 70 og den andre er 55.

Men hvem som er eldst burde jo ikke ha noe å si, så lenge man er på samme "planet".
 
Han er 1 år og to måneder eldre enn meg. Vet om flere par der aldersforskjellen er 14-15 år, og de syns jo det funker. Jeg tror jeg ville følt at vi var på helt forskjellige steder i livet.. men det som funker, funker :happy:
 
Jeg er to år eldre enn mannen. Jeg ville ikke hatt mer enn fem år, verken ene eller andre veien.

Statistisk sett øker stor aldersforskjell faren for brudd. Ved ti år er faren økt med nesten 40%, mens ved tyve år er faren økt med over 95%.
 
15 år imellom oss. Han er eldst. Vært sammen i 10 år. Vi har det helt fint sammen :)
Tenker at så lenge begge er på samme nivå, så går det helt fint :)

Edit.
Ja, det er jo mye, men om det betyr noe må være opp til de som er i det forholdet å avgjøre.
 
Last edited:
Her er aldersforskjellen 6 år, og det er helt på grensa til hva som er greit for meg. Ikke fordi vi er på ulike steder i livet nå, for det er vi selvfølgelig ikke, men fordi jeg har sett par med større aldersforskjell hvor utfordringen kommer når de blir eldre. F.eks. er den ene pensjonist i årevis før den andre, og når den yngste endelig blir pensjonist, er den eldste gammel/syk. Den yngste må da bruke sin pensjonisttilværelse på å pleie sin ektefelle.

Jeg skjønner jo at ting kan skje, mannen min kan bli syk/skadet i morgen og jeg må bruke hele livet mitt på å pleie ham. Men for meg er det noe med det å ikke øke sjansen for kjipe ting i hvert fall, noe jeg hadde gjort om aldersforskjellen var større.

Om det er mannen eller kvinnen som er eldst, er helt irrelevant i mitt hode.
 
Her det 5 år, han er eldst.
15 år er mye, men kjenner til et par forhold som har ganske lik aldersforskjell som fungerer, et hvor han er eldst og et hvor hun er eldst.
For meg ville det nok blitt mye, men om 10-15 år har jeg kanskje en annen oppfatning. :)
 
Jeg er 6 år eldre en ham. Jeg var litt skeptisk i starten. Var først redd for at han skulle begynne å tenke at jeg var for gammel. Men det som bekymret meg mest var når jeg ble klar til å få barn, og han ville at vi skulle kjøpe tinyhouse og reise rundt i verden. Han så ikke for seg barn på noen år enda. Det tok ikke mange måneder før han også ble klar for barn(bodde på 30 kvadrat som var aaaltfor lite, så han skjønte at tinyhouse ikke var noe for oss), så nå er det ikke noe problem nå lengre :D Nå er han kjempespent på den lille i magen, så får vi se om det blir tinyhouse til feriebruk etterhvert :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp