Aldersforskjell

[Klarsåklar]

Det er mye som kan fungere, og man må jo gjøre det som føles riktig for en selv.

En stor aldersforskjell den ene eller andre veien kan medføre en del problemer. Man har mer forskjellige referanser og litt flere «kulturforskjeller». Merker godt hvor mye mannen min og jeg har til felles når det bare er 2 år mellom oss. Vi vokste opp med det samme, samme referanser, omså bare det vi så på barneTV eller hvordan skolesystemet var. Alle sånne ting bidrar underbevisst til at man forstår hverandre enda bedre.

Noe som er trist med stor aldersforskjell er at det er stor sannsynlighet for at den eldste vil bli syk og skrøpelig og dø LENGE før den andre. Også om den eldste er en kvinne (som som regel lever lenger enn menn osv.) Når man som en mann på 65 skal inn i pensjonsalderen har man (en forhåpentligvis fortsatt levende) 80-åring hjemme! Det er et hav av forskjell.

Man vet aldri hva som skjer her i livet, men er den ene betydelig eldre enn den andre, er det stor sannsynlighet for at den yngste vil bli alene og ensom tidlig, fordi den eldste dør eller blir dement.

Og som sagt pensjonerer man seg på helt forskjellige tidspunkt. Og man orker helt forskjellige ting som besteforeldre.

Så det er potensielt mer smerte og sorg, og misforståelser (pga. «Kulturforskjeller») med en stor aldersforskjell, men det kan jo også hende at ikke noe av dette blir et problem. Kanskje er den eldste den som lever lengst, osv.

I mine foreldres tilfelle så var pappa 5 år eldre enn mamma. Men han fikk kreft å døde i fjor bare 45 år gammel. Så man har vel aldri noen garantier når det kommer til hvem som lever lengst osv. Å det med kulturforskjeller trenger heller ikke alder ha noe å si. En forelsker seg jo gjerne i noen som har likt livssyn som seg selv. Forskjellige kan en være selv om man er gjevngamle også. [emoji28]

 

[Siadle]

Pappa døde også altfor ung, var 52 når han fikk en hjerneblødning og ble erklært hjernedød. Ikke at han og mamma var gift lenger uansett da, men som nevnt over, så har man ingen garantier for noe. Min morfar var bare 2 år eldre enn min mormor, hun har levd alene i 20 år nå.

 

[Nanakorobi Yaoki]

I mine foreldres tilfelle så var pappa 5 år eldre enn mamma. Men han fikk kreft å døde i fjor bare 45 år gammel. Så man har vel aldri noen garantier når det kommer til hvem som lever lengst osv. Å det med kulturforskjeller trenger heller ikke alder ha noe å si. En forelsker seg jo gjerne i noen som har likt livssyn som seg selv. Forskjellige kan en være selv om man er gjevngamle også. [emoji28]

Selvfølgelig, og jeg sa jo også at det er individuelle forskjeller. Men statistikk er statistikk. Blir du som 20-åring sammen med en mann på 70 er han mest sannsynlig død når du blir 70, selv om han kanskje blir den eneste mannen i verden som lever til han er 130.

Så da blir det litt hva man vil ta høyde for og ikke, og hva som er verdt det. Og som jeg sa er det også forskjeller på det med kjemi. Så dette er individuelt, men om du tar 1000stk er det statistiske forskjeller. Så kan det hende du møter den ene 70 år gamle mannen som tenker helt likt som deg og som har stålhelse og lever til han er 120.

Og har man mye familie og nettverk rundt seg, er det kanskje ikke så viktig heller. For meg er mannen min den eneste familien jeg har, og hadde han vært 50 år nå hadde jeg syntes det var trist å tenke på at sjansen for at han er syk eller død om 30 år er relativt stor. Fordi han er min beste venn og så viktig for meg.

Man kan jo ikke ta alltid ta høyde for statistikk, men det er jo en av mange ting det er greit å ha i bakhodet. Ei venninne av meg ble sammen med en jevnaldrende mann hun VET har genet for huntington og som derfor kommer til å endre seg å lide en grusom død før hun fyller 50. Fordi hun er veldig glad i han. Så det blir jo litt det samme. Når de nå prøver å få barn gentester de for å være sikre på at det genet ikke blir videreført, så barna ikke får huntington.. Og de vet at han ikke kommer til å være tilstedet når barna flytter hjemmefra og gifter seg. Det er mye smerte og sorg.

 

[Nanakorobi Yaoki]

Pappa døde også altfor ung, var 52 når han fikk en hjerneblødning og ble erklært hjernedød. Ikke at han og mamma var gift lenger uansett da, men som nevnt over, så har man ingen garantier for noe. Min morfar var bare 2 år eldre enn min mormor, hun har levd alene i 20 år nå.

Det kan man jo si og bli sammen med en på 90. Men sjansene er betydelig større om man blir sammen med en på 30 for at han vil være der fortsatt om 20,30,40 år. Blir jo litt som å ikke bruke bilbelte fordi man kan jo dø med bilbelte og være heldig og aldri utsettes for en bilulykke med bilbelte.

Jeg tenker at som med alt annet velger man selv hvilke «risiko»/sjanser som er verdt det for egen del. For min del hadde jeg ikke villet risikere å bli sammen med en mann som var 20-30 år eldre enn meg, selv om det K A N gå superfint, jeg kan dø i morgen og han kan bli 110, men sjansene er ikke sånn megastore.

Hadde jeg bare tenkt smart på det med aldersforskjell i forhold til statistikk hadde jeg vel blitt sammen med en mann som er noen år yngre enn meg, fordi kvinner lever generelt lenger enn menn. Men selvfølelig er ikke det pri1 når man velger sin livspartner.

Det er kjempemye man ikke vet, mye kan sje i morgen, en meteoritt kan treffe en i hodet, en kan få kreft med spredning, osv. osv. Også er det en del «kjente» risikoer en kan gjøre noe med. Eller velge å la være, fordi en mener det er verdt det. Vi velger alle en del slike ting. Vi spiser godteri innimellom selv om det ikke er supersunt, osv.

Man kan ikke bare tenke fornuftig hele tiden, og den som spiser godteri Til frokost og røyker hver dag kan jo også ende opp med å bli 90 men en som er kjempesunn, bare spiser sunt og trener kan bli drept eller få en sykdom som 40-åring.

Bestemoren min røykte MASSE fra hun var 14 år, hun døde 93 år gammel av noe som ikke er relatert til røyking.

Men jeg velger likevel å ikke røyke, og å være sammen med en som ikke er kjempemye eldre enn meg selv.

Så får alle velge hva som er viktigst å prioritere for en selv

 

[Nanakorobi Yaoki]

Blir jo litt som å si at det gikk fint med mange av de barna som satt usikret i bil før. At man kjenner folk som har kjempestor aldersforskjell og den yngste dør først.

Men å sitte usikret i bil er ulovlig og uansvarlig. Å velge en partner som er betydelig eldre er hverken ulovlig eller uansvarlig på en annen måte enn at en risikerer å bli alene i alderdommen. Det valget må enhver få lov å ta selv

 

[1600km nord]

Når man er over 50/60 vil man nok merke det i ganske stor grad da. Men da snakker vi om aldersforskjeller på 15 år og mer. Og til en viss grad 10 år og mer. Særlig når mannen er eldst (menn dør tidligere enn kvinner og blir sykere før).

Tenker at en sånn aldersforskjell du nevnte at dere har (du er 7 år eldre enn han?) på mange måter er ideell i alderdommen fordi det til en viss grad uthvisker forskjellene mellom menn og kvinner i forhold til hvor lenge de lever.

Sant det [emoji4] Han er 6,5 år yngre enn meg ja. Og det er jo en fin tanke at det er bedre sjans for at vi dør ca samtidig. Forhåpentligvis på samme dag, inntil hverandre i senga når jeg er 96 og han er 90 [emoji6] (får Titanic assosiasjoner nå, apropos kulturreferanser)

 

[Neinei]

For min del:
Så lenge man er enige, respekterer og elsker hverandre, behandler hverandre pent og alle involverte parter er over den seksuelle lavalder og det holdes innenfor lovverket: hver sin lyst [emoji173]️