Det er vel helst den mentale alderen som spiller inn, fremfor årstallet du er født i. Selv er jeg 19 år og venter min første om syv uker. Føler meg vel forholdsvis klar for det, men avogtil griper "panikken" fatt og jeg tenker på hvor mye jeg egentlig går glipp av nå.. men så kommer tankene på hvor mye jeg faktisk FÅR også, gjennom dette barnet, og så er det ikke så gale (barnet var, som dere sikkert skjønner, ikke planlagt, men veldig velkomment). Det aller viktigste er at du er innstilt på at du nå får ansvaret for et helt nytt menneskeliv. Et barn kan du ikke bare selge om du blir lei det, så du sitter der med ansvaret for et annet menneske i minst 18 år og gjerne lenger enn det i enkelte tilfeller. Derfor bør man tenke seg nøye om når man planlegger å få barn. Husk at man også skal ha plass å bo og økonomi som er til å leve av. Mye som må tenkes på, men er man klar for det og har muligheten, så er det ikke alderen som spiller den største rollen...