mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Ferdig på sykehuset
Hadde time på sykehuset idag klokken 12, samboeren var med heldigvis.
Ultralyd viste en nesten tom livmor, kun en liten slimhinne igjen, men denne lå så langt ned i livmor at gynekolog mente denne aborten ville være over iløpet av få dager.
For en lettelse!! Jeg har småblødd i 10 dager nå, men så lite at jeg trodde ikke det kunne være så mye som en abort er.
Hadde en dag i forrige uke med relativt sterke magekramper og en litt større blødning med små koagler, men fortsatt trodde ikke det var nok (var mindre enn en vanlig mens)
Men det var tydeligvis nok da! Livmorhalsen var nå lukket, så det var bra.
Gynekologen sa at med hcg-verdien jeg hadde målt i uke 6+2, så ville han tippe at svangerskapet hadde gått til grunne allerede i uke 4-ish.
Er så utrolig lettet for at kroppen har fikset dette og jeg slipper en medisinsk abort!
Noen som vet hva kan jeg regne som CD1 nå? Jeg glemte å spørre han. Skal jeg ta utgangspunkt i den første lille sporblødningen eller den dagen jeg hadde litt mer friskt blod?
De siste 3-4 dagene har blødningen blitt mindre og mindre. Idag og igår har jeg kun hatt spor av brunt blod når jeg tørker meg. Minimalt i truseinnlegg.
Hadde time på sykehuset idag klokken 12, samboeren var med heldigvis.
Ultralyd viste en nesten tom livmor, kun en liten slimhinne igjen, men denne lå så langt ned i livmor at gynekolog mente denne aborten ville være over iløpet av få dager.
For en lettelse!! Jeg har småblødd i 10 dager nå, men så lite at jeg trodde ikke det kunne være så mye som en abort er.
Hadde en dag i forrige uke med relativt sterke magekramper og en litt større blødning med små koagler, men fortsatt trodde ikke det var nok (var mindre enn en vanlig mens)
Men det var tydeligvis nok da! Livmorhalsen var nå lukket, så det var bra.
Gynekologen sa at med hcg-verdien jeg hadde målt i uke 6+2, så ville han tippe at svangerskapet hadde gått til grunne allerede i uke 4-ish.
Er så utrolig lettet for at kroppen har fikset dette og jeg slipper en medisinsk abort!
Noen som vet hva kan jeg regne som CD1 nå? Jeg glemte å spørre han. Skal jeg ta utgangspunkt i den første lille sporblødningen eller den dagen jeg hadde litt mer friskt blod?
De siste 3-4 dagene har blødningen blitt mindre og mindre. Idag og igår har jeg kun hatt spor av brunt blod når jeg tørker meg. Minimalt i truseinnlegg.
Pelvic congestion syndrome
Som en ekstra liten overraskelse kunne gynekologen idag fortelle meg at jeg har noe som kalles pelvic congestion syndrome. Altså åreknuter i livmoren. Han så det tydelig på ultralyd og viste meg, og jeg fikk forståelsen av at jeg hadde mye av det.
Han forklarte greit hva det er og at det er genetisk. Mange har dette uten å vite det og mange har plager av det. Ca 30% av kvinner har dette sa han, men de fleste vet det ikke. Så det er en underdiagnoatisert tilstand.
Plagene kan være nedtrykksfølelse i underlivet, sterke menssmerter og store blødninger og smerter under samleie. Jeg har ingen av disse symptomene. Eneste jeg har som kan være relatert til dette er at jeg er mye oppblåst.
Har mange spørsmål nå, men fikk noen svar mens jeg var der.
Det er ikke direkte farlig, men kan øke risikoen for blodpropp. Tilstanden og risiko forverres ved graviditet pga mye trykk. Og ved tunge løft. Jeg trener tung styrketrening flere ganger uken, så må jeg snakke med coachen min om.
Forsto det sånn at dette ikke skal påvirke sjanse for å bli gravid eller holde på graviditeten, og at man heller ikke trenger ekstra oppfølging under svangerskap.
Skal bestille time hos privat gynekolog for ny undersøkelse og mulighet for å stille flere spørsmål.
Noen her med det samme som meg? Erfaringer?
Som en ekstra liten overraskelse kunne gynekologen idag fortelle meg at jeg har noe som kalles pelvic congestion syndrome. Altså åreknuter i livmoren. Han så det tydelig på ultralyd og viste meg, og jeg fikk forståelsen av at jeg hadde mye av det.
Han forklarte greit hva det er og at det er genetisk. Mange har dette uten å vite det og mange har plager av det. Ca 30% av kvinner har dette sa han, men de fleste vet det ikke. Så det er en underdiagnoatisert tilstand.
Plagene kan være nedtrykksfølelse i underlivet, sterke menssmerter og store blødninger og smerter under samleie. Jeg har ingen av disse symptomene. Eneste jeg har som kan være relatert til dette er at jeg er mye oppblåst.
Har mange spørsmål nå, men fikk noen svar mens jeg var der.
Det er ikke direkte farlig, men kan øke risikoen for blodpropp. Tilstanden og risiko forverres ved graviditet pga mye trykk. Og ved tunge løft. Jeg trener tung styrketrening flere ganger uken, så må jeg snakke med coachen min om.
Forsto det sånn at dette ikke skal påvirke sjanse for å bli gravid eller holde på graviditeten, og at man heller ikke trenger ekstra oppfølging under svangerskap.
Skal bestille time hos privat gynekolog for ny undersøkelse og mulighet for å stille flere spørsmål.
Noen her med det samme som meg? Erfaringer?
mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Huff, det er så vondt å misteFerdig på sykehuset
Hadde time på sykehuset idag klokken 12, samboeren var med heldigvis.
Ultralyd viste en nesten tom livmor, kun en liten slimhinne igjen, men denne lå så langt ned i livmor at gynekolog mente denne aborten ville være over iløpet av få dager.
For en lettelse!! Jeg har småblødd i 10 dager nå, men så lite at jeg trodde ikke det kunne være så mye som en abort er.
Hadde en dag i forrige uke med relativt sterke magekramper og en litt større blødning med små koagler, men fortsatt trodde ikke det var nok (var mindre enn en vanlig mens)
Men det var tydeligvis nok da! Livmorhalsen var nå lukket, så det var bra.
Gynekologen sa at med hcg-verdien jeg hadde målt i uke 6+2, så ville han tippe at svangerskapet hadde gått til grunne allerede i uke 4-ish.
Er så utrolig lettet for at kroppen har fikset dette og jeg slipper en medisinsk abort!
Noen som vet hva kan jeg regne som CD1 nå? Jeg glemte å spørre han. Skal jeg ta utgangspunkt i den første lille sporblødningen eller den dagen jeg hadde litt mer friskt blod?
De siste 3-4 dagene har blødningen blitt mindre og mindre. Idag og igår har jeg kun hatt spor av brunt blod når jeg tørker meg. Minimalt i truseinnlegg.
Håper terminspiren sitter snart
sender deg mange, varme klemmer
Lettelse
For en berg og dalbane dette er
Var helt knust på mandag og idag er jeg mest lettet og glad. Er selvfølgelig helt fælt at vi mistet, men når det først skjedde er jeg veldig glad for at det ble såpass «enkelt», rent kroppslig, som det ble.
Har tenkt endel de siste dagene på hvor utrolig lite informasjon jeg har fått hos lege/på sykehus.
Det meste av det jeg vet om det å gå gjennom en abort og tiden etterpå, er jo herfra! Svært lite fra helsepersonell. Og det meste av infoen jeg har fått har jeg spurt etter, det har ikke kommet automatisk. Har også vært i kontakt med amathea.
Tenker på dem som kanskje ikke vet så mye, eller bruker tid på å oppsøke informasjonen selv. Det må føles skummelt og utrygt hvis man ikke vet og heller ikke får særlig mye informasjon.
For en berg og dalbane dette er
Var helt knust på mandag og idag er jeg mest lettet og glad. Er selvfølgelig helt fælt at vi mistet, men når det først skjedde er jeg veldig glad for at det ble såpass «enkelt», rent kroppslig, som det ble.
Har tenkt endel de siste dagene på hvor utrolig lite informasjon jeg har fått hos lege/på sykehus.
Det meste av det jeg vet om det å gå gjennom en abort og tiden etterpå, er jo herfra! Svært lite fra helsepersonell. Og det meste av infoen jeg har fått har jeg spurt etter, det har ikke kommet automatisk. Har også vært i kontakt med amathea.
Tenker på dem som kanskje ikke vet så mye, eller bruker tid på å oppsøke informasjonen selv. Det må føles skummelt og utrygt hvis man ikke vet og heller ikke får særlig mye informasjon.
Godt å høre at alt gikk så braLettelse
For en berg og dalbane dette er
Var helt knust på mandag og idag er jeg mest lettet og glad. Er selvfølgelig helt fælt at vi mistet, men når det først skjedde er jeg veldig glad for at det ble såpass «enkelt», rent kroppslig, som det ble.
Har tenkt endel de siste dagene på hvor utrolig lite informasjon jeg har fått hos lege/på sykehus.
Det meste av det jeg vet om det å gå gjennom en abort og tiden etterpå, er jo herfra! Svært lite fra helsepersonell. Og det meste av infoen jeg har fått har jeg spurt etter, det har ikke kommet automatisk. Har også vært i kontakt med amathea.
Tenker på dem som kanskje ikke vet så mye, eller bruker tid på å oppsøke informasjonen selv. Det må føles skummelt og utrygt hvis man ikke vet og heller ikke får særlig mye informasjon.
Til tross for at hele situasjonen så klart er utrolig vond og kjip.Husker jeg også stusset litt over oppførselen fra helsepersonell under min MA. Altså, alle var jo "hyggelige", fikk vel den informasjonen jeg trengte i forhold til utførelse av selve aborten osv. Men man merket veldig at det var kort og enkelt. De behandlet det som at dette var helt vanlig, fort inn og fort ut. Og ja, det er jo vanlig, og det var en vanlig dag på jobb for dem. Men for meg var det jo super krise liksom. All annen informasjon utover det praktiske rundt aborten måtte jeg også finne selv.
Synes også det er litt hårreisende hvor lite oppfølging man får etterpå. Fikk ikke tilbud om å sjekke at alt hadde kommet ut, eller om jeg hadde rester osv. For det går jo stort sett bra. Da jeg ble gravid på nytt fikk jeg heller ikke tilbud om noe mer/ekstra oppfølging. Jeg kvalifiserte ikke til å få dekket TUL f.eks, for MA er så vanlig.
Det blir liksom litt glemt at det faktisk står et menneske med følelser der, hvor dette ikke føles vanlig, uansett hvor vanlig det er.
Uansett, bra det gikk så fint for deg
Og neste spire sitter nok hele veien
Godt å høre at alt gikk så bra
Husker jeg også stusset litt over oppførselen fra helsepersonell under min MA. Altså, alle var jo "hyggelige", fikk vel den informasjonen jeg trengte i forhold til utførelse av selve aborten osv. Men man merket veldig at det var kort og enkelt. De behandlet det som at dette var helt vanlig, fort inn og fort ut. Og ja, det er jo vanlig, og det var en vanlig dag på jobb for dem. Men for meg var det jo super krise liksom. All annen informasjon utover det praktiske rundt aborten måtte jeg også finne selv.
Synes også det er litt hårreisende hvor lite oppfølging man får etterpå. Fikk ikke tilbud om å sjekke at alt hadde kommet ut, eller om jeg hadde rester osv. For det går jo stort sett bra. Da jeg ble gravid på nytt fikk jeg heller ikke tilbud om noe mer/ekstra oppfølging. Jeg kvalifiserte ikke til å få dekket TUL f.eks, for MA er så vanlig.
Det blir liksom litt glemt at det faktisk står et menneske med følelser der, hvor dette ikke føles vanlig, uansett hvor vanlig det er.
Uansett, bra det gikk så fint for deg
Nei det var sånn jeg også opplevde det, de var hyggelig men hadde en helt vanlig dag på jobb, naturlig nok
Hadde kanskje vært fint med litt anerkjennelse på at dette er en livskrise akkurat der og da.Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull fastlege. Hun sa det samme som deg, at jeg nok ikke kom til å få TUL pga av dette. Men hun sa at jeg bare skulle ringe så snart jeg blir gravid igjen, så kan vi ta hcg-prøver hvis jeg ønsker det. Så det er godt vite, blir en liten trygghet da.
Godt du har en så god fastlege daNei det var sånn jeg også opplevde det, de var hyggelig men hadde en helt vanlig dag på jobb, naturlig nok
Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull fastlege. Hun sa det samme som deg, at jeg nok ikke kom til å få TUL pga av dette. Men hun sa at jeg bare skulle ringe så snart jeg blir gravid igjen, så kan vi ta hcg-prøver hvis jeg ønsker det. Så det er godt vite, blir en liten trygghet da.
Nå skal jo alle få TUL rundt uke 12-13, fikk det selv, så det får du nok . Men betalte gladelig for en privat TUL i uke 9 for å sjekke at vi kom forbi der vi hadde mistet.
Så bra det går litt bedreLettelse
For en berg og dalbane dette er
Var helt knust på mandag og idag er jeg mest lettet og glad. Er selvfølgelig helt fælt at vi mistet, men når det først skjedde er jeg veldig glad for at det ble såpass «enkelt», rent kroppslig, som det ble.
Har tenkt endel de siste dagene på hvor utrolig lite informasjon jeg har fått hos lege/på sykehus.
Det meste av det jeg vet om det å gå gjennom en abort og tiden etterpå, er jo herfra! Svært lite fra helsepersonell. Og det meste av infoen jeg har fått har jeg spurt etter, det har ikke kommet automatisk. Har også vært i kontakt med amathea.
Tenker på dem som kanskje ikke vet så mye, eller bruker tid på å oppsøke informasjonen selv. Det må føles skummelt og utrygt hvis man ikke vet og heller ikke får særlig mye informasjon.
Reagerte på det samme selv. Lite info, alt jeg kunne fant jeg inne her på forum.
Snakket med fertilitetsklinikken etter timen på gyn pol, og de tilbydde å ringe etter påsken for å høre hvordan det gikk med meg og evt. status på blødning. Jordmor kan også være god å snakke med.
Nedtur
Tok en test i går som var sterkere enn den siste testen jeg tok som ‘gravid’ (tatt den dagen blødningen startet, hadde hcg 205 dagen etter). Kjipt å se stigende test, det gir bare masse tanker. Vil ha en blank test igjen!
Det ble et skikkelig set-back. Følte det gikk greit når blødningen gikk mot slutten. Når jeg fikk den testen i går så ble jeg så lei meg igjen. Kan dette aldri ta slutt? Har blødd i 20 dager nå.
Blør fortsatt hver dag. Men lite. For noen dager siden var det så lite at jeg tenkte nå er det stopp, men så har det tatt seg opp igjen.
Aldri vært mer enn at det er nok med truseinnlegg.
Er så sliten av alt tankekjøret. Eneste jeg vil er å bli ferdig så vi kan starte med å prøve på nytt.
Tok en test i går som var sterkere enn den siste testen jeg tok som ‘gravid’ (tatt den dagen blødningen startet, hadde hcg 205 dagen etter). Kjipt å se stigende test, det gir bare masse tanker. Vil ha en blank test igjen!
Det ble et skikkelig set-back. Følte det gikk greit når blødningen gikk mot slutten. Når jeg fikk den testen i går så ble jeg så lei meg igjen. Kan dette aldri ta slutt? Har blødd i 20 dager nå.
Blør fortsatt hver dag. Men lite. For noen dager siden var det så lite at jeg tenkte nå er det stopp, men så har det tatt seg opp igjen.
Aldri vært mer enn at det er nok med truseinnlegg.
Er så sliten av alt tankekjøret. Eneste jeg vil er å bli ferdig så vi kan starte med å prøve på nytt.
Kjedelig at det har pågått så lenge. Håper kroppen bare kan få ut resten og bli ferdig nå
Har du vært på kontroll for å sjekke at alt er ute?
Så kjedelig når man både blør å d jævla positive testene ingen ende vil ta.. jeg hadde sånne tester lenge æ ble bare mer å mer frustrert. Var selv på ul 2 uler eter aborten for jeg klarte ikke gå i uvissheten on det skulle være rester dær!
Håper du slutter og blø snart å testene blir negative
Så kjedelig når man både blør å d jævla positive testene ingen ende vil ta.. jeg hadde sånne tester lenge æ ble bare mer å mer frustrert. Var selv på ul 2 uler eter aborten for jeg klarte ikke gå i uvissheten on det skulle være rester dær!
Håper du slutter og blø snart å testene blir negative
Jeg ville gått å fått en ny UL for selv med rester så er det ikke så normalt at hcg og tester stiger mye. Gikk selv med rester i nesten to mnd, og her var det bare en svak strek som var mer eller mindre lik hele veien. Er det en mulighet at du er blitt gravid igjen?
Har du vært på kontroll for å sjekke at alt er ute?
Så kjedelig når man både blør å d jævla positive testene ingen ende vil ta.. jeg hadde sånne tester lenge æ ble bare mer å mer frustrert. Var selv på ul 2 uler eter aborten for jeg klarte ikke gå i uvissheten on det skulle være rester dær!
Håper du slutter og blø snart å testene blir negative
Ikke vært på ny ul nei. Får bare vente til over påske, ringe å få legetime på tirsdag og håpe ar hun henviser meg til sykehus. Ingen mulighet for privat ul her jeg bor
Håper sååå at kroppen bare kan bruke påska på å fikse dette! Må være så slitsomt å gå lenge sånn med rester og undersøkelser, uten å få kunne begynt å prøve igjen!
Fikk beskjed om å ikke ha sex så lenge blødningen pågikk, så har ikke hatt sex siden før jeg begynte å blø, så en ny graviditet er ikke mulig.
Har egentlig aldri hatt det jeg vil kalle for en blødning heller. Den dagen jeg blødde mest var det fortsatt mindre enn en vanlig mens. Og bortsett fra det har det kun vært spotting.
Så ble veldig overrasket når ul viste at mesteparten var ute. (Han sa han så litt slimhinne som lå igjen).
Hmm, veldig merkelig hele greia. Jeg var sikker på at jeg mistet rett etter jeg fikk positiv test denne gangen, hadde blødning i ca ti dager som høres mistelig lik ut som din (i styrke/mengde). Men g testene ble sterke og jeg hadde bare en blødning. Ikke en mulighet at du kan være litt kortere på vei enn du trodde heller? Skikkelig påskemysterium dette.
Nei det kan jeg vanskelig tenkte meg til, med tanke på el-tester (og symptomer) og når vi hadde sex. Pluss gyn så jo rester etter slimhinne når jeg var på ul
Prøve å få målt hcg over påske og se. Får sikker svar på påskemysteriumet da
Lykke til i alle fallNei det kan jeg vanskelig tenkte meg til, med tanke på el-tester (og symptomer) og når vi hadde sex. Pluss gyn så jo rester etter slimhinne når jeg var på ul
Prøve å få målt hcg over påske og se. Får sikker svar på påskemysteriumet da
TakkLykke til i alle fall
Godt å ventilere til alle dere gode her inne, der hjelper så veldig!
Lei og sliten
Nå på søndag er det 4 uker siden jeg startet å blø. I hele går blødde jeg ikke, og det var første dagen uten blødning. Men idag var det igang igjen, men kun spotting som det har vært de fleste dagene.
Skal til lege på mandag, så håper å få litt videre undersøkelser da, for å sjekke om det er rester eller hva det er som skjer. G-tester er fortsatt knall positive.
Er så sliten. Det krever enormt mye å være med folk merker jeg. Føles rett og slett som jeg har litt lite mental kapasitet. Begeret blir fullt ganske mye raskere enn vanlig.
Hjemme med bare meg og samboer og datter så er dagene lette og fine for det meste. Men så snart jeg har vært på jobb eller andre sosialt «krevende» settinger, så er jeg helt utladet etterpå. Vet ikke helt hvorfor det er sånn, men.
Jeg tror egentlig jeg er over det verste med tanke på aborten, er ikke helt krise og tårer hele tiden lenger. Klarer se fremover og ser lyst på prøvingen videre. Men at det skulle ta så lang tid å bli ferdig med det fysisk var jeg nok ikke helt forberedt på. Mulig det er det som er grunnen. Kommer jo ikke i gang med prøving igjen heller siden aborten aldri tar slutt.
Flere som har opplevd lignede? Enten ved langvarig forløp etter abort og/eller liten mental kapasitet ifm en abort.
Nå på søndag er det 4 uker siden jeg startet å blø. I hele går blødde jeg ikke, og det var første dagen uten blødning. Men idag var det igang igjen, men kun spotting som det har vært de fleste dagene.
Skal til lege på mandag, så håper å få litt videre undersøkelser da, for å sjekke om det er rester eller hva det er som skjer. G-tester er fortsatt knall positive.
Er så sliten. Det krever enormt mye å være med folk merker jeg. Føles rett og slett som jeg har litt lite mental kapasitet. Begeret blir fullt ganske mye raskere enn vanlig.
Hjemme med bare meg og samboer og datter så er dagene lette og fine for det meste. Men så snart jeg har vært på jobb eller andre sosialt «krevende» settinger, så er jeg helt utladet etterpå. Vet ikke helt hvorfor det er sånn, men.
Jeg tror egentlig jeg er over det verste med tanke på aborten, er ikke helt krise og tårer hele tiden lenger. Klarer se fremover og ser lyst på prøvingen videre. Men at det skulle ta så lang tid å bli ferdig med det fysisk var jeg nok ikke helt forberedt på. Mulig det er det som er grunnen. Kommer jo ikke i gang med prøving igjen heller siden aborten aldri tar slutt.
Flere som har opplevd lignede? Enten ved langvarig forløp etter abort og/eller liten mental kapasitet ifm en abort.