Agressiv hund

Jeg må si Moira har en del gode poenger her.

Tror ikke jeg ville turt å prøve overse-metoden, eller skryte-veldig-metoden. Han er en hund og ikke et barn. I dette tilfellet er han også en potensielt farlig hund.
 
At han underkaster seg alt av andre hunder, men tør å hoppe og bite dere, er enda et tegn på at han vil dominere......

Han merker at han kan dominere dere på dette punktet, og da gjør han det.
 


kan jeg spørre som er hundetreneren deres?

ang. svaret ditt på kommentaren min i sted, så virker det jo som om dere gjør alt "riktig"

 


smash skrev:


Moira skrev:


smash skrev:


Moira skrev:
Og forresten. Han får jo ingen straff for det han gjør - heller belønning...

At han er stresset og urolig kan meget mulig komme av at han ikke skjønner hvor han er på rangstigen, og enhver hund vil på et eller annet tidspunkt prøve å klatre i stigen om de ikke vet hvor de befinner seg.

Han får belønning når han må ligge og ligge stille til han roer seg. Han får belønning når han får ligge i fanget ditt til han sovner...

Det er meget mulig akkurat HER det ligger...

Jeg er helt med på det at man skal overse negative ting, og belønne positive ting, men da er det så utrolig viktig at man ikke begynner å rose negative ting, som jeg får inntrykk av at dere gjør?!
Og sånne ting som dette kan man på INGEN måte overse. Her må det handling inn om dere vil redde hunden.





Han hater å måtte legge seg ned, og han hater å ligge i fanget, så han ser ikke på det som noen belønning.
Men som sagt, vi skal prøve noe helt annet.

Han skal få masse ros og godbiter for god oppførsel, men å overse drittoppførsel blir ikke lett.
Han hopper og biter no vanvittig.. Han er like høy som meg på to bein, og veier under 20 kg mindre enn meg..
Hvis han hopper og biter, og jeg overser det og går vekk, kommer han løpende etter og biter meg i ryggen, rompa og beina..
Så å overse blir ikke lett..

Om han gjør dette, så ta hunden i nakken, si NEI hardt og bestemt og legg hunden på ryggen. Dere er nødt til å gjøre noe enkelt og greit.
Tror ikke du trenger å gjøre dette mer enn et par ganger, så slutter han med dette. Kanskje prøver seg innimellom, men han vil aldri blir så ille som han er nå.

Om han IKKE slutter om dere gjør dette, så er det ingenting dere kan gjøre.

Om du overser at han hopper og biter deg, da belønner du hunden. Selv om du overser. Han er ikke ute etter kontakt - han er ute etter å dominere!





Er jo akkurat det jeg har skrevet at vi gjør..
Gjør han det, så må han legge seg ned! Han hater det, så det blir ingen belønning for han.
Du aner ikke hvor ille han er.. Umulig å skrive det..
Kanskje jeg skulle filma, og lagt ut et klipp, så ser du hva jeg mener...

Jo, jeg har en aning ;) Har da vært borti min del hunder =)

Det du skriver her, er det jeg mener dere gjør feil. Du må TYDELIG vise at det er du som er sjefen - dvs. at du HVER gang legger hunden fysisk ned i bakken og på rygg - ikke på siden.
Du må være hard og bestemt - og det er når dette skjer det gjelder. Ellers er han tydeligvis grei, så det er jo bra :)

Å be han legge seg (selv om han ikke liker å legge seg), er som å si beskjed til et barn at: "sånn må du ikke gjøre" med verdens søteste snilleste stemme. De hører på deg, og de gjør det du ber om, men det bryr dem egentlig ikke...

Skulle gjerne kommet å sett på ham, men dere bor så alt for langt unna :(
 
Men bare så det er sagt; det er stor forskjell på å BE han legge seg ned, og at du faktisk legger han ned med makt.

Jeg har lagt dobbern på rygg når han har vært en drittbikkje full av hormoner. Noen ganger må man bare
 


Moira skrev:
At han underkaster seg alt av andre hunder, men tør å hoppe og bite dere, er enda et tegn på at han vil dominere......

Han merker at han kan dominere dere på dette punktet, og da gjør han det.





Jeg skjønner det ikke jeg altså..
SÅÅÅ streng som jeg er, tar han for ALT, har aldri gitt meg en eneste gang!!!
Til og med ute i øsepøse regnvær så holder jeg ut, selvom det er fristende å dra han med meg hjem...
Han er en harding..
Jeg også har alltid tenkt at å overse er det beste, men det nytter ikke med han, for han løper etter meg og hopper og biter meg bak..
Og jeg har fryktelig dårlig rygg i tillegg, så fortsetter han sånn, så ødelegger han ryggen min.
Han er på god vei... Og han skal bli enda litt større enn han er nå..

Som sagt, jeg føler vi har gjort mye riktig.. Alt fra småting som å vente på hans tur til å komme inn, gå i trapper ++ Ingen hilsing før vi sier det er greit.
Ingen kos før vi kommer til han ++ Og sånt har vi gjort fra dag èn.
Jeg har erfaring med hunder fra før av, men aldri vært borti lignende..
Det hadde ikke hundetreneren heller.. Ho sa han var det værste tillfeller ho hadde vært borti, og ho har jobbet med problemhunder i 14 år.. Ikke noe gøy å høre :'(
 


smash skrev:


Moira skrev:
At han underkaster seg alt av andre hunder, men tør å hoppe og bite dere, er enda et tegn på at han vil dominere......

Han merker at han kan dominere dere på dette punktet, og da gjør han det.





Jeg skjønner det ikke jeg altså..
SÅÅÅ streng som jeg er, tar han for ALT, har aldri gitt meg en eneste gang!!!
Til og med ute i øsepøse regnvær så holder jeg ut, selvom det er fristende å dra han med meg hjem...
Han er en harding..
Jeg også har alltid tenkt at å overse er det beste, men det nytter ikke med han, for han løper etter meg og hopper og biter meg bak..
Og jeg har fryktelig dårlig rygg i tillegg, så fortsetter han sånn, så ødelegger han ryggen min.
Han er på god vei... Og han skal bli enda litt større enn han er nå..

Som sagt, jeg føler vi har gjort mye riktig.. Alt fra småting som å vente på hans tur til å komme inn, gå i trapper ++ Ingen hilsing før vi sier det er greit.
Ingen kos før vi kommer til han ++ Og sånt har vi gjort fra dag èn.
Jeg har erfaring med hunder fra før av, men aldri vært borti lignende..
Det hadde ikke hundetreneren heller.. Ho sa han var det værste tillfeller ho hadde vært borti, og ho har jobbet med problemhunder i 14 år.. Ikke noe gøy å høre :'(


Huff nei jeg skjønner det er vanskelig altså =(

Makten han får over dere når han hopper og biter, er større enn noenting annet. De tingene dere gjør, er kjempebra, men det er i dette tilfellet ikke nok rett og slett.

Min hund får gå ut døra før meg, og han får komme til meg å kose (avviser han selvfølgelig om ikke JEG vil kose), hilser med en gang osv - men han har ALDRI ALDRI yppet seg mot meg. Om han har gjort noe galt, så holder det at jeg ser på ham, da går ørene på ryggen, og han legger seg pent og stille på plassen sin.
Han VET at det er jeg som er sjefen, og han VET at det er han som er nederst på rangen. Ungene og mannen, til og med katten er over han;)

Allikevel har vi  verdens gladeste hund, som vi alle er fantastisk glade i, og som jeg aldri aldri vil noe vondt.

Du må hevde deg - tenk flokk, og tenk dyr =)
 
Jeg ser en skikkelig trassen tennåring jeg.... Akuratt det vi sliter med om dagen...
Opp til flere ganger om dagen må jeg fysisk bære han i seng, han glefser etter meg når jeg tar etter han eller dytter han vekk...
Han koser fint en stund, så begynner han å bite og utfordre....
Han har også prøvd seg på det samme som din gjorde, med min gutt....

Han vet hvem som er sjefen, vi kan begge fint slippe han på tur uten at han stikker av, og han forlater ikke hagen om det så skulle stå en katt utenfor...

Det er rett og slett tennåringstrass og vaner... Snakka med pappa i tlf nå, og han var vist en helt annen hund nå som de var på tur, de er på fuglehundtrening, og hunden oppførte seg vist eksemplarisk...

Vi snakka lenge i tlf i stad, og fant ut av vi er nøde til å lære han og regulere aktivitetsnivået når han er hjemme, for han er helt tulling...

Tenkte jeg skulle dele det vi snakket om i stad, siden problemene hørtes veldig like ut...
Nå bruker vi bur da....

Når vi slipper han ut av burdet skal vi med kroppen sperre plassen, slik at han ikke har muligheten til å spurte ut av burdet som en gal, slik han pleier, for å bryte vannen og dempe aktivitetsnivået...

Det samme skal vi gjøre når han kommer inn fra hagen, vi skal fysisk stå i døra, og sperre plassen, slik at han er nødt til å roe ned tempoet før han kommer inn...
(Han pleier nemlig og spurte inn i en sånn fart at han ikke klarer og stoppe og løper rett i veggen på andre siden, altså bommer på døra :P)

Den ene gangen han hoppa på mini som han gjorde, var jeg rett på.... tror ikke han rakk å tenke seg om en gang før han lå i bakken og jeg satt over han... Jeg sier ingenting, gjøre ingenting, jeg tar bare nakkekinnet og legger han ned, og setter meg over han slik han prøvde med mini... Og der sitter jeg til han har underkastet seg helt, og ikke beveger seg, om han ikke ser på meg, så sitter jeg bare bom stille og bestemt til han ser på meg, det er en del av underkastelsen, han skal se på meg....

Hører han ikke når jeg snakker til han bruker jeg berøring, dutter lett men bestemt borti han med hånda, så jeg vet han fokuserer på meg og det jeg holder på med...

Hopper han opp i sofaen, som han har en tendens til å gjøre når vi ikke følger med, altså han tar sats fra senga og hopper i en sinnyk fart opp i sofaen og krøller seg til som en ball :P 
Så løfter jeg han bare rett og, og flytter han bort i senga, ingen ord, ingenting... (eller, pappa løfter, jeg mere drar, han er litt for tung til at jeg klarer og løfte)

Er han på vei ut av senga, og jeg har sagt "legg deg", så sitter jeg bare og stirrer på han til han legger seg, jeg viker ikke blikket fra han en gang... funferer ikke det, reiser jeg meg opp og går bestemt mot han, da rygger han som regel og legger seg.....
MEN, du har ofte de gangene hvor han da finner ut han skal teste, hopper ut av sengen og biter etter meg, tydelig utfordrer... da legger jeg meg på han sånn som jeg gjorde når han hoppa på mini... 

Her i huset, er det vi mennesker som er sjefen....

Jeg har lest alt du har skrevet, og lagt meg noen tanker da....

Kan det være han har vist at dere er sjefen, og derfor latt dere "leke tannlege" av den grunn, men egentlig ikke har likt det i det hele tatt? 
For meg høres det litt ut som ett overgrep, holde munnen hans og la ungene leke i den...
Jeg kan forstå han om han er dritt lei det, og derfor har begynt å ta igjen...

Ikke be han legge seg om han gjør noe, ta tak i han og legg han ned, BANG! før han rekker og tenke... 
Om du ber han om det har han faktisk ett valg, da utfører han en handling han blir bedt om, han gjør en jobb, det er ingen straff... Og egentlig burde han hatt ros for å faktisk legge seg ned når han får beskjed...
Ved å gjøre det vrir du dresur om til straff, og da blir jo alt helt feil... Du skal ikke be han legge seg for å roe seg om han prøver å ta lederskap, du er faktisk nødt til å ta lederskapet tilbake her...

Hvor tar du tak i han når du tar han?
Det var og noe jeg tenkte på med en gang, husk å ta nakkeskinnet, det er der du skal ta for å få han til å underkaste seg, der du har best kontroll... 
Tar du han i rompa eller snuta, blir det ett angrep, en invitasjon til kamp fremfor en lederhandling...

DU er nødt til å ta LEDERSKAP! rett og slett... Det er en hund du har med å gjøre, ikke ett barn eller menneske... Og den metoden du bruker nå, fungerer tydeligvis ikke veldig bra...

MEN, hvis du vil, så har jeg ei venninne på facebook som driver med golden, og er ekspert på akuratt den rasen... Jeg kan sende henne en meld om du vil, spørre om hun har noen tips til deg...
 


Moira skrev:


smash skrev:


Moira skrev:
At han underkaster seg alt av andre hunder, men tør å hoppe og bite dere, er enda et tegn på at han vil dominere......

Han merker at han kan dominere dere på dette punktet, og da gjør han det.





Jeg skjønner det ikke jeg altså..
SÅÅÅ streng som jeg er, tar han for ALT, har aldri gitt meg en eneste gang!!!
Til og med ute i øsepøse regnvær så holder jeg ut, selvom det er fristende å dra han med meg hjem...
Han er en harding..
Jeg også har alltid tenkt at å overse er det beste, men det nytter ikke med han, for han løper etter meg og hopper og biter meg bak..
Og jeg har fryktelig dårlig rygg i tillegg, så fortsetter han sånn, så ødelegger han ryggen min.
Han er på god vei... Og han skal bli enda litt større enn han er nå..

Som sagt, jeg føler vi har gjort mye riktig.. Alt fra småting som å vente på hans tur til å komme inn, gå i trapper ++ Ingen hilsing før vi sier det er greit.
Ingen kos før vi kommer til han ++ Og sånt har vi gjort fra dag èn.
Jeg har erfaring med hunder fra før av, men aldri vært borti lignende..
Det hadde ikke hundetreneren heller.. Ho sa han var det værste tillfeller ho hadde vært borti, og ho har jobbet med problemhunder i 14 år.. Ikke noe gøy å høre :'(


Huff nei jeg skjønner det er vanskelig altså =(

Makten han får over dere når han hopper og biter, er større enn noenting annet. De tingene dere gjør, er kjempebra, men det er i dette tilfellet ikke nok rett og slett.

Min hund får gå ut døra før meg, og han får komme til meg å kose (avviser han selvfølgelig om ikke JEG vil kose), hilser med en gang osv - men han har ALDRI ALDRI yppet seg mot meg. Om han har gjort noe galt, så holder det at jeg ser på ham, da går ørene på ryggen, og han legger seg pent og stille på plassen sin.
Han VET at det er jeg som er sjefen, og han VET at det er han som er nederst på rangen. Ungene og mannen, til og med katten er over han;)

Allikevel har vi  verdens gladeste hund, som vi alle er fantastisk glade i, og som jeg aldri aldri vil noe vondt.

Du må hevde deg - tenk flokk, og tenk dyr =)





Bytte hund? hihi!

Hadde nettopp en episode med Laban nå. Pus ville ut, og gikk bort til verandaen, så reiste jeg meg for å slippe pus ut, og da fløy Laban på meg. Helt uten grunn.
Jeg dengte han og tror han blei litt forskrekka med en gang, for jeg har aldri gjort det før, men så gikk det 2 sek, så fortsatte han. Bjeffa og styra.. Og han pleier aldri å bjeffe..

Laban var som hunden din før, jeg kunne bare se på han, så gikk han vekk.
Men ikke nå lenger:'(
 


smash skrev:


Moira skrev:


smash skrev:


Moira skrev:
At han underkaster seg alt av andre hunder, men tør å hoppe og bite dere, er enda et tegn på at han vil dominere......

Han merker at han kan dominere dere på dette punktet, og da gjør han det.





Jeg skjønner det ikke jeg altså..
SÅÅÅ streng som jeg er, tar han for ALT, har aldri gitt meg en eneste gang!!!
Til og med ute i øsepøse regnvær så holder jeg ut, selvom det er fristende å dra han med meg hjem...
Han er en harding..
Jeg også har alltid tenkt at å overse er det beste, men det nytter ikke med han, for han løper etter meg og hopper og biter meg bak..
Og jeg har fryktelig dårlig rygg i tillegg, så fortsetter han sånn, så ødelegger han ryggen min.
Han er på god vei... Og han skal bli enda litt større enn han er nå..

Som sagt, jeg føler vi har gjort mye riktig.. Alt fra småting som å vente på hans tur til å komme inn, gå i trapper ++ Ingen hilsing før vi sier det er greit.
Ingen kos før vi kommer til han ++ Og sånt har vi gjort fra dag èn.
Jeg har erfaring med hunder fra før av, men aldri vært borti lignende..
Det hadde ikke hundetreneren heller.. Ho sa han var det værste tillfeller ho hadde vært borti, og ho har jobbet med problemhunder i 14 år.. Ikke noe gøy å høre :'(


Huff nei jeg skjønner det er vanskelig altså =(

Makten han får over dere når han hopper og biter, er større enn noenting annet. De tingene dere gjør, er kjempebra, men det er i dette tilfellet ikke nok rett og slett.

Min hund får gå ut døra før meg, og han får komme til meg å kose (avviser han selvfølgelig om ikke JEG vil kose), hilser med en gang osv - men han har ALDRI ALDRI yppet seg mot meg. Om han har gjort noe galt, så holder det at jeg ser på ham, da går ørene på ryggen, og han legger seg pent og stille på plassen sin.
Han VET at det er jeg som er sjefen, og han VET at det er han som er nederst på rangen. Ungene og mannen, til og med katten er over han;)

Allikevel har vi  verdens gladeste hund, som vi alle er fantastisk glade i, og som jeg aldri aldri vil noe vondt.

Du må hevde deg - tenk flokk, og tenk dyr =)





Bytte hund? hihi!

Hadde nettopp en episode med Laban nå. Pus ville ut, og gikk bort til verandaen, så reiste jeg meg for å slippe pus ut, og da fløy Laban på meg. Helt uten grunn.
Jeg dengte han og tror han blei litt forskrekka med en gang, for jeg har aldri gjort det før, men så gikk det 2 sek, så fortsatte han. Bjeffa og styra.. Og han pleier aldri å bjeffe..

Laban var som hunden din før, jeg kunne bare se på han, så gikk han vekk.
Men ikke nå lenger:'(


Han bjeffer tilbake fordi han er forvirra, det er ett godt tegn ;)
(jeg merker ofte det når jeg kommer inn i hus som har hunder som mangler lederskap, jeg overser de fulstendig, og går rett bort til der jeg vil sitte... jeg har en dominant holdning med hele kroppen, om den hunden mangler lederskap, blir den ofte fortvila, begynner og utfordre og bjeffe etter meg, jeg er en trussel)
Han protesterer på at du tar han, og det kommer han til å gjøre en stund...
Når han da bjeffer, er du nødt til å korrigere det, prøv berøring... ikke hardt men bestemt, med et kraftig NEI! når han bjeffer, still deg ved siden av han... hver eneste gang han bjeffer, berøring, NEI!... til han legger seg ned på egenhånd....

Og husk, hunden blir ikke avslappet av å få beskjed om å legge seg, den reaksjonen må komme naturlig ;)

Når du tar han, så ligger du over han til han ligger heeeelt stille, rører han seg i det du reiser deg opp, ned igjen.... Han skal fortsette og ligge der til du ber han reise seg...
 


smash skrev:


Moira skrev:


smash skrev:


Moira skrev:
At han underkaster seg alt av andre hunder, men tør å hoppe og bite dere, er enda et tegn på at han vil dominere......

Han merker at han kan dominere dere på dette punktet, og da gjør han det.





Jeg skjønner det ikke jeg altså..
SÅÅÅ streng som jeg er, tar han for ALT, har aldri gitt meg en eneste gang!!!
Til og med ute i øsepøse regnvær så holder jeg ut, selvom det er fristende å dra han med meg hjem...
Han er en harding..
Jeg også har alltid tenkt at å overse er det beste, men det nytter ikke med han, for han løper etter meg og hopper og biter meg bak..
Og jeg har fryktelig dårlig rygg i tillegg, så fortsetter han sånn, så ødelegger han ryggen min.
Han er på god vei... Og han skal bli enda litt større enn han er nå..

Som sagt, jeg føler vi har gjort mye riktig.. Alt fra småting som å vente på hans tur til å komme inn, gå i trapper ++ Ingen hilsing før vi sier det er greit.
Ingen kos før vi kommer til han ++ Og sånt har vi gjort fra dag èn.
Jeg har erfaring med hunder fra før av, men aldri vært borti lignende..
Det hadde ikke hundetreneren heller.. Ho sa han var det værste tillfeller ho hadde vært borti, og ho har jobbet med problemhunder i 14 år.. Ikke noe gøy å høre :'(


Huff nei jeg skjønner det er vanskelig altså =(

Makten han får over dere når han hopper og biter, er større enn noenting annet. De tingene dere gjør, er kjempebra, men det er i dette tilfellet ikke nok rett og slett.

Min hund får gå ut døra før meg, og han får komme til meg å kose (avviser han selvfølgelig om ikke JEG vil kose), hilser med en gang osv - men han har ALDRI ALDRI yppet seg mot meg. Om han har gjort noe galt, så holder det at jeg ser på ham, da går ørene på ryggen, og han legger seg pent og stille på plassen sin.
Han VET at det er jeg som er sjefen, og han VET at det er han som er nederst på rangen. Ungene og mannen, til og med katten er over han;)

Allikevel har vi  verdens gladeste hund, som vi alle er fantastisk glade i, og som jeg aldri aldri vil noe vondt.

Du må hevde deg - tenk flokk, og tenk dyr =)





Bytte hund? hihi!

Hadde nettopp en episode med Laban nå. Pus ville ut, og gikk bort til verandaen, så reiste jeg meg for å slippe pus ut, og da fløy Laban på meg. Helt uten grunn.
Jeg dengte han og tror han blei litt forskrekka med en gang, for jeg har aldri gjort det før, men så gikk det 2 sek, så fortsatte han. Bjeffa og styra.. Og han pleier aldri å bjeffe..

Laban var som hunden din før, jeg kunne bare se på han, så gikk han vekk.
Men ikke nå lenger:'(


Ja jeg skjønner at du er fortvila ja!!
NÅR du denger han - må være skikkelig BANG, og før han rekker og tenke, så skal han også ligge rolig på rygg (viktig at det er på rygg) til du gir han lov til å reise seg. Står gjerne over ham når han ligger nede også.

Jeg måtte faktisk bite en av mine hunder i leppene når han lå nede for å få maksimal effekt (han angrep hunden til mamma...) og selv om jeg faktisk kunne risikert å fått store skader i ansiktet av dette - så var jeg sikker på at han ikke kom til å gjøre meg noe. Dette ville jeg ikke prøvd på din hund - men hold han nede med kroppen din.
Ikke legg deg på ham da (hehe) men står og vær truende over ham.
Og at han bjeffer, så kan det være at han ble overraska, men om han hoppet og bet deg igjen, så lå han ikke lenge nok på rygg, og du var ikke truende nok ;)

Hoff... skjønner at dette høres helt forferdelig, men det er ikke enkelt å få en hund som tror han er sjef, og som gjør det han vil, til å gå ned på rangstigen :(

Skulle som sagt gjerne kommet å hjulpet deg/ sett på ham - men blir så langt å reise :(

Bytte hund sier du? Ikke for noe i hele verden
Han jeg har nå jobber jeg med stortsett daglig, så han blir hos meg til han blir gammel og grå ;)

Legger ved link til treningsbloggen min jeg, så kan du kikke litt her om du har lyst :)

http://www.rambotrening.blogspot.com
 



Har en hundetrener anbefalt deg å "legge hunden på ryggen", og å denge hunden?
Vold avler vold, og hadde jeg vært deg hadde jeg skaffet meg en annen trener.

Bruker en hundetrener argumenter som "sånn gjør de i naturen" osv så er det en idè på å bytte trener!!
 


Rekekreke skrev:
Jeg ser en skikkelig trassen tennåring jeg.... Akuratt det vi sliter med om dagen...
Opp til flere ganger om dagen må jeg fysisk bære han i seng, han glefser etter meg når jeg tar etter han eller dytter han vekk...
Han koser fint en stund, så begynner han å bite og utfordre....
Han har også prøvd seg på det samme som din gjorde, med min gutt....

Han vet hvem som er sjefen, vi kan begge fint slippe han på tur uten at han stikker av, og han forlater ikke hagen om det så skulle stå en katt utenfor...

Det er rett og slett tennåringstrass og vaner... Snakka med pappa i tlf nå, og han var vist en helt annen hund nå som de var på tur, de er på fuglehundtrening, og hunden oppførte seg vist eksemplarisk...

Vi snakka lenge i tlf i stad, og fant ut av vi er nøde til å lære han og regulere aktivitetsnivået når han er hjemme, for han er helt tulling...

Tenkte jeg skulle dele det vi snakket om i stad, siden problemene hørtes veldig like ut...
Nå bruker vi bur da....

Når vi slipper han ut av burdet skal vi med kroppen sperre plassen, slik at han ikke har muligheten til å spurte ut av burdet som en gal, slik han pleier, for å bryte vannen og dempe aktivitetsnivået...

Det samme skal vi gjøre når han kommer inn fra hagen, vi skal fysisk stå i døra, og sperre plassen, slik at han er nødt til å roe ned tempoet før han kommer inn...
(Han pleier nemlig og spurte inn i en sånn fart at han ikke klarer og stoppe og løper rett i veggen på andre siden, altså bommer på døra :P)

Den ene gangen han hoppa på mini som han gjorde, var jeg rett på.... tror ikke han rakk å tenke seg om en gang før han lå i bakken og jeg satt over han... Jeg sier ingenting, gjøre ingenting, jeg tar bare nakkekinnet og legger han ned, og setter meg over han slik han prøvde med mini... Og der sitter jeg til han har underkastet seg helt, og ikke beveger seg, om han ikke ser på meg, så sitter jeg bare bom stille og bestemt til han ser på meg, det er en del av underkastelsen, han skal se på meg....

Hører han ikke når jeg snakker til han bruker jeg berøring, dutter lett men bestemt borti han med hånda, så jeg vet han fokuserer på meg og det jeg holder på med...

Hopper han opp i sofaen, som han har en tendens til å gjøre når vi ikke følger med, altså han tar sats fra senga og hopper i en sinnyk fart opp i sofaen og krøller seg til som en ball :P 
Så løfter jeg han bare rett og, og flytter han bort i senga, ingen ord, ingenting... (eller, pappa løfter, jeg mere drar, han er litt for tung til at jeg klarer og løfte)

Er han på vei ut av senga, og jeg har sagt "legg deg", så sitter jeg bare og stirrer på han til han legger seg, jeg viker ikke blikket fra han en gang... funferer ikke det, reiser jeg meg opp og går bestemt mot han, da rygger han som regel og legger seg.....
MEN, du har ofte de gangene hvor han da finner ut han skal teste, hopper ut av sengen og biter etter meg, tydelig utfordrer... da legger jeg meg på han sånn som jeg gjorde når han hoppa på mini... 

Her i huset, er det vi mennesker som er sjefen....

Jeg har lest alt du har skrevet, og lagt meg noen tanker da....

Kan det være han har vist at dere er sjefen, og derfor latt dere "leke tannlege" av den grunn, men egentlig ikke har likt det i det hele tatt? 
For meg høres det litt ut som ett overgrep, holde munnen hans og la ungene leke i den...
Jeg kan forstå han om han er dritt lei det, og derfor har begynt å ta igjen...

Ikke be han legge seg om han gjør noe, ta tak i han og legg han ned, BANG! før han rekker og tenke... 
Om du ber han om det har han faktisk ett valg, da utfører han en handling han blir bedt om, han gjør en jobb, det er ingen straff... Og egentlig burde han hatt ros for å faktisk legge seg ned når han får beskjed...
Ved å gjøre det vrir du dresur om til straff, og da blir jo alt helt feil... Du skal ikke be han legge seg for å roe seg om han prøver å ta lederskap, du er faktisk nødt til å ta lederskapet tilbake her...

Hvor tar du tak i han når du tar han?
Det var og noe jeg tenkte på med en gang, husk å ta nakkeskinnet, det er der du skal ta for å få han til å underkaste seg, der du har best kontroll... 
Tar du han i rompa eller snuta, blir det ett angrep, en invitasjon til kamp fremfor en lederhandling...

DU er nødt til å ta LEDERSKAP! rett og slett... Det er en hund du har med å gjøre, ikke ett barn eller menneske... Og den metoden du bruker nå, fungerer tydeligvis ikke veldig bra...

MEN, hvis du vil, så har jeg ei venninne på facebook som driver med golden, og er ekspert på akuratt den rasen... Jeg kan sende henne en meld om du vil, spørre om hun har noen tips til deg...





Uff, jeg er såå motstander av å ta en hund fysisk hardt, men hvis det er det som må til så...
Han skvatt til da jeg gjorde det nå, men han spratt rett opp igjen og hoppa og beit.
Jeg dengte han igjen, og lå oppå han. Da kommer han seg ingen vei.
Men jeg syns ikke det er noen måte å oppdra en hund på da :'(
Hva slags rase har du?
Det med at jentene lekte tannlege med han, har vært 3-4 ganger. Virka kanskje som noe vi gjorde hele tiden på måte jeg skreiv på.. Men er ikke det altså.
Men jentene syntes det er veldig spennende med de store spisse tennene og sånn..

Treneren sa til meg, var at jeg måtte hjelpe han å roe seg ned. Ved da å be han legge seg ned på siden. Han er så stresset og hormonell og alt på en gang, så han klarer ikke å slappe av uten hjelp... Og det funket veldig altså. Han var jo helt rå en periode her.
Men de siste 2-3 ukene, kan man nesten ikke så på han uten at han klikker..
 


Karamellion skrev:



Har en hundetrener anbefalt deg å "legge hunden på ryggen", og å denge hunden?
Vold avler vold, og hadde jeg vært deg hadde jeg skaffet meg en annen trener.

Bruker en hundetrener argumenter som "sånn gjør de i naturen" osv så er det en idè på å bytte trener!!


FEIL! Det er DET man skal gjøre.... Og argumentet med "det er det man gjør i naturen" er faktisk veldig riktig...
Hunder er hunder, mennesker er mennesker... Menneskeliggjøring av dyr skaper dyr med adferdsproblemer...
 


Karamellion skrev:



Har en hundetrener anbefalt deg å "legge hunden på ryggen", og å denge hunden?
Vold avler vold, og hadde jeg vært deg hadde jeg skaffet meg en annen trener.

Bruker en hundetrener argumenter som "sånn gjør de i naturen" osv så er det en idè på å bytte trener!!

Har du noen andre ideer om hvordan man skal få en rangforvirret hund til å kjenne sin plass i flokken når det har gått såpass langt?!

Er det ikke verdt å prøve dette - selv om det er hardt og brutalt - enn å bare avvlive hunden?!

Å er ikke snakk om å "denge" hunden, er snakk om å legge hunden på rygg, sånn at den underkaster seg eier, og dermed skjønner at eieren er høyere på stigen enn den.

Og ja - av og til så må man faktisk se litt på hva som skjer i naturen, og gjøre som dem.

Hund er hund - ikke mennesker, og du kan ikke be en hund om å lære vårt språk, om vi ikke lærer deres.
 


smash skrev:


Rekekreke skrev:
Jeg ser en skikkelig trassen tennåring jeg.... Akuratt det vi sliter med om dagen...
Opp til flere ganger om dagen må jeg fysisk bære han i seng, han glefser etter meg når jeg tar etter han eller dytter han vekk...
Han koser fint en stund, så begynner han å bite og utfordre....
Han har også prøvd seg på det samme som din gjorde, med min gutt....

Han vet hvem som er sjefen, vi kan begge fint slippe han på tur uten at han stikker av, og han forlater ikke hagen om det så skulle stå en katt utenfor...

Det er rett og slett tennåringstrass og vaner... Snakka med pappa i tlf nå, og han var vist en helt annen hund nå som de var på tur, de er på fuglehundtrening, og hunden oppførte seg vist eksemplarisk...

Vi snakka lenge i tlf i stad, og fant ut av vi er nøde til å lære han og regulere aktivitetsnivået når han er hjemme, for han er helt tulling...

Tenkte jeg skulle dele det vi snakket om i stad, siden problemene hørtes veldig like ut...
Nå bruker vi bur da....

Når vi slipper han ut av burdet skal vi med kroppen sperre plassen, slik at han ikke har muligheten til å spurte ut av burdet som en gal, slik han pleier, for å bryte vannen og dempe aktivitetsnivået...

Det samme skal vi gjøre når han kommer inn fra hagen, vi skal fysisk stå i døra, og sperre plassen, slik at han er nødt til å roe ned tempoet før han kommer inn...
(Han pleier nemlig og spurte inn i en sånn fart at han ikke klarer og stoppe og løper rett i veggen på andre siden, altså bommer på døra :P)

Den ene gangen han hoppa på mini som han gjorde, var jeg rett på.... tror ikke han rakk å tenke seg om en gang før han lå i bakken og jeg satt over han... Jeg sier ingenting, gjøre ingenting, jeg tar bare nakkekinnet og legger han ned, og setter meg over han slik han prøvde med mini... Og der sitter jeg til han har underkastet seg helt, og ikke beveger seg, om han ikke ser på meg, så sitter jeg bare bom stille og bestemt til han ser på meg, det er en del av underkastelsen, han skal se på meg....

Hører han ikke når jeg snakker til han bruker jeg berøring, dutter lett men bestemt borti han med hånda, så jeg vet han fokuserer på meg og det jeg holder på med...

Hopper han opp i sofaen, som han har en tendens til å gjøre når vi ikke følger med, altså han tar sats fra senga og hopper i en sinnyk fart opp i sofaen og krøller seg til som en ball :P 
Så løfter jeg han bare rett og, og flytter han bort i senga, ingen ord, ingenting... (eller, pappa løfter, jeg mere drar, han er litt for tung til at jeg klarer og løfte)

Er han på vei ut av senga, og jeg har sagt "legg deg", så sitter jeg bare og stirrer på han til han legger seg, jeg viker ikke blikket fra han en gang... funferer ikke det, reiser jeg meg opp og går bestemt mot han, da rygger han som regel og legger seg.....
MEN, du har ofte de gangene hvor han da finner ut han skal teste, hopper ut av sengen og biter etter meg, tydelig utfordrer... da legger jeg meg på han sånn som jeg gjorde når han hoppa på mini... 

Her i huset, er det vi mennesker som er sjefen....

Jeg har lest alt du har skrevet, og lagt meg noen tanker da....

Kan det være han har vist at dere er sjefen, og derfor latt dere "leke tannlege" av den grunn, men egentlig ikke har likt det i det hele tatt? 
For meg høres det litt ut som ett overgrep, holde munnen hans og la ungene leke i den...
Jeg kan forstå han om han er dritt lei det, og derfor har begynt å ta igjen...

Ikke be han legge seg om han gjør noe, ta tak i han og legg han ned, BANG! før han rekker og tenke... 
Om du ber han om det har han faktisk ett valg, da utfører han en handling han blir bedt om, han gjør en jobb, det er ingen straff... Og egentlig burde han hatt ros for å faktisk legge seg ned når han får beskjed...
Ved å gjøre det vrir du dresur om til straff, og da blir jo alt helt feil... Du skal ikke be han legge seg for å roe seg om han prøver å ta lederskap, du er faktisk nødt til å ta lederskapet tilbake her...

Hvor tar du tak i han når du tar han?
Det var og noe jeg tenkte på med en gang, husk å ta nakkeskinnet, det er der du skal ta for å få han til å underkaste seg, der du har best kontroll... 
Tar du han i rompa eller snuta, blir det ett angrep, en invitasjon til kamp fremfor en lederhandling...

DU er nødt til å ta LEDERSKAP! rett og slett... Det er en hund du har med å gjøre, ikke ett barn eller menneske... Og den metoden du bruker nå, fungerer tydeligvis ikke veldig bra...

MEN, hvis du vil, så har jeg ei venninne på facebook som driver med golden, og er ekspert på akuratt den rasen... Jeg kan sende henne en meld om du vil, spørre om hun har noen tips til deg...





Uff, jeg er såå motstander av å ta en hund fysisk hardt, men hvis det er det som må til så...
Han skvatt til da jeg gjorde det nå, men han spratt rett opp igjen og hoppa og beit.
Jeg dengte han igjen, og lå oppå han. Da kommer han seg ingen vei.
Men jeg syns ikke det er noen måte å oppdra en hund på da :'(
Hva slags rase har du?
Det med at jentene lekte tannlege med han, har vært 3-4 ganger. Virka kanskje som noe vi gjorde hele tiden på måte jeg skreiv på.. Men er ikke det altså.
Men jentene syntes det er veldig spennende med de store spisse tennene og sånn..

Treneren sa til meg, var at jeg måtte hjelpe han å roe seg ned. Ved da å be han legge seg ned på siden. Han er så stresset og hormonell og alt på en gang, så han klarer ikke å slappe av uten hjelp... Og det funket veldig altså. Han var jo helt rå en periode her.
Men de siste 2-3 ukene, kan man nesten ikke så på han uten at han klikker..

Og det er heller ikke metoden å OPPDRA en hund på, men ekstreme situasjoner, krever ekstreme handlinger.

Når du har vist ham hvem som er sjefen, så slipper du det der. For det ER vondt å måtte gjøre sånn...

Som sagt - når min var i puberteten, så prøvde han å ri på meg. Han fikk den behandlingen jeg har forklart til deg ÈN gang, og han har aldri gjort det på meg igjen. Han har prøvd seg på ungene, men da har det samme skjedd - og nå prøver han seg ikke engang.

Ja - det er hormoner, men man er nødt til å gi en hormonell hund beskjed om hva som er riktig og hva som er galt :)
 


smash skrev:


Rekekreke skrev:
Jeg ser en skikkelig trassen tennåring jeg.... Akuratt det vi sliter med om dagen...
Opp til flere ganger om dagen må jeg fysisk bære han i seng, han glefser etter meg når jeg tar etter han eller dytter han vekk...
Han koser fint en stund, så begynner han å bite og utfordre....
Han har også prøvd seg på det samme som din gjorde, med min gutt....

Han vet hvem som er sjefen, vi kan begge fint slippe han på tur uten at han stikker av, og han forlater ikke hagen om det så skulle stå en katt utenfor...

Det er rett og slett tennåringstrass og vaner... Snakka med pappa i tlf nå, og han var vist en helt annen hund nå som de var på tur, de er på fuglehundtrening, og hunden oppførte seg vist eksemplarisk...

Vi snakka lenge i tlf i stad, og fant ut av vi er nøde til å lære han og regulere aktivitetsnivået når han er hjemme, for han er helt tulling...

Tenkte jeg skulle dele det vi snakket om i stad, siden problemene hørtes veldig like ut...
Nå bruker vi bur da....

Når vi slipper han ut av burdet skal vi med kroppen sperre plassen, slik at han ikke har muligheten til å spurte ut av burdet som en gal, slik han pleier, for å bryte vannen og dempe aktivitetsnivået...

Det samme skal vi gjøre når han kommer inn fra hagen, vi skal fysisk stå i døra, og sperre plassen, slik at han er nødt til å roe ned tempoet før han kommer inn...
(Han pleier nemlig og spurte inn i en sånn fart at han ikke klarer og stoppe og løper rett i veggen på andre siden, altså bommer på døra :P)

Den ene gangen han hoppa på mini som han gjorde, var jeg rett på.... tror ikke han rakk å tenke seg om en gang før han lå i bakken og jeg satt over han... Jeg sier ingenting, gjøre ingenting, jeg tar bare nakkekinnet og legger han ned, og setter meg over han slik han prøvde med mini... Og der sitter jeg til han har underkastet seg helt, og ikke beveger seg, om han ikke ser på meg, så sitter jeg bare bom stille og bestemt til han ser på meg, det er en del av underkastelsen, han skal se på meg....

Hører han ikke når jeg snakker til han bruker jeg berøring, dutter lett men bestemt borti han med hånda, så jeg vet han fokuserer på meg og det jeg holder på med...

Hopper han opp i sofaen, som han har en tendens til å gjøre når vi ikke følger med, altså han tar sats fra senga og hopper i en sinnyk fart opp i sofaen og krøller seg til som en ball :P 
Så løfter jeg han bare rett og, og flytter han bort i senga, ingen ord, ingenting... (eller, pappa løfter, jeg mere drar, han er litt for tung til at jeg klarer og løfte)

Er han på vei ut av senga, og jeg har sagt "legg deg", så sitter jeg bare og stirrer på han til han legger seg, jeg viker ikke blikket fra han en gang... funferer ikke det, reiser jeg meg opp og går bestemt mot han, da rygger han som regel og legger seg.....
MEN, du har ofte de gangene hvor han da finner ut han skal teste, hopper ut av sengen og biter etter meg, tydelig utfordrer... da legger jeg meg på han sånn som jeg gjorde når han hoppa på mini... 

Her i huset, er det vi mennesker som er sjefen....

Jeg har lest alt du har skrevet, og lagt meg noen tanker da....

Kan det være han har vist at dere er sjefen, og derfor latt dere "leke tannlege" av den grunn, men egentlig ikke har likt det i det hele tatt? 
For meg høres det litt ut som ett overgrep, holde munnen hans og la ungene leke i den...
Jeg kan forstå han om han er dritt lei det, og derfor har begynt å ta igjen...

Ikke be han legge seg om han gjør noe, ta tak i han og legg han ned, BANG! før han rekker og tenke... 
Om du ber han om det har han faktisk ett valg, da utfører han en handling han blir bedt om, han gjør en jobb, det er ingen straff... Og egentlig burde han hatt ros for å faktisk legge seg ned når han får beskjed...
Ved å gjøre det vrir du dresur om til straff, og da blir jo alt helt feil... Du skal ikke be han legge seg for å roe seg om han prøver å ta lederskap, du er faktisk nødt til å ta lederskapet tilbake her...

Hvor tar du tak i han når du tar han?
Det var og noe jeg tenkte på med en gang, husk å ta nakkeskinnet, det er der du skal ta for å få han til å underkaste seg, der du har best kontroll... 
Tar du han i rompa eller snuta, blir det ett angrep, en invitasjon til kamp fremfor en lederhandling...

DU er nødt til å ta LEDERSKAP! rett og slett... Det er en hund du har med å gjøre, ikke ett barn eller menneske... Og den metoden du bruker nå, fungerer tydeligvis ikke veldig bra...

MEN, hvis du vil, så har jeg ei venninne på facebook som driver med golden, og er ekspert på akuratt den rasen... Jeg kan sende henne en meld om du vil, spørre om hun har noen tips til deg...





Uff, jeg er såå motstander av å ta en hund fysisk hardt, men hvis det er det som må til så...
Han skvatt til da jeg gjorde det nå, men han spratt rett opp igjen og hoppa og beit.
Jeg dengte han igjen, og lå oppå han. Da kommer han seg ingen vei.
Men jeg syns ikke det er noen måte å oppdra en hund på da :'(
Hva slags rase har du?
Det med at jentene lekte tannlege med han, har vært 3-4 ganger. Virka kanskje som noe vi gjorde hele tiden på måte jeg skreiv på.. Men er ikke det altså.
Men jentene syntes det er veldig spennende med de store spisse tennene og sånn..

Treneren sa til meg, var at jeg måtte hjelpe han å roe seg ned. Ved da å be han legge seg ned på siden. Han er så stresset og hormonell og alt på en gang, så han klarer ikke å slappe av uten hjelp... Og det funket veldig altså. Han var jo helt rå en periode her.
Men de siste 2-3 ukene, kan man nesten ikke så på han uten at han klikker..

Og det er heller ikke metoden å OPPDRA en hund på, men ekstreme situasjoner, krever ekstreme handlinger.

Når du har vist ham hvem som er sjefen, så slipper du det der. For det ER vondt å måtte gjøre sånn...

Som sagt - når min var i puberteten, så prøvde han å ri på meg. Han fikk den behandlingen jeg har forklart til deg ÈN gang, og han har aldri gjort det på meg igjen. Han har prøvd seg på ungene, men da har det samme skjedd - og nå prøver han seg ikke engang.

Ja - det er hormoner, men man er nødt til å gi en hormonell hund beskjed om hva som er riktig og hva som er galt :)
 


Moira skrev:


smash skrev:


Moira skrev:


smash skrev:


Moira skrev:
At han underkaster seg alt av andre hunder, men tør å hoppe og bite dere, er enda et tegn på at han vil dominere......

Han merker at han kan dominere dere på dette punktet, og da gjør han det.





Jeg skjønner det ikke jeg altså..
SÅÅÅ streng som jeg er, tar han for ALT, har aldri gitt meg en eneste gang!!!
Til og med ute i øsepøse regnvær så holder jeg ut, selvom det er fristende å dra han med meg hjem...
Han er en harding..
Jeg også har alltid tenkt at å overse er det beste, men det nytter ikke med han, for han løper etter meg og hopper og biter meg bak..
Og jeg har fryktelig dårlig rygg i tillegg, så fortsetter han sånn, så ødelegger han ryggen min.
Han er på god vei... Og han skal bli enda litt større enn han er nå..

Som sagt, jeg føler vi har gjort mye riktig.. Alt fra småting som å vente på hans tur til å komme inn, gå i trapper ++ Ingen hilsing før vi sier det er greit.
Ingen kos før vi kommer til han ++ Og sånt har vi gjort fra dag èn.
Jeg har erfaring med hunder fra før av, men aldri vært borti lignende..
Det hadde ikke hundetreneren heller.. Ho sa han var det værste tillfeller ho hadde vært borti, og ho har jobbet med problemhunder i 14 år.. Ikke noe gøy å høre :'(


Huff nei jeg skjønner det er vanskelig altså =(

Makten han får over dere når han hopper og biter, er større enn noenting annet. De tingene dere gjør, er kjempebra, men det er i dette tilfellet ikke nok rett og slett.

Min hund får gå ut døra før meg, og han får komme til meg å kose (avviser han selvfølgelig om ikke JEG vil kose), hilser med en gang osv - men han har ALDRI ALDRI yppet seg mot meg. Om han har gjort noe galt, så holder det at jeg ser på ham, da går ørene på ryggen, og han legger seg pent og stille på plassen sin.
Han VET at det er jeg som er sjefen, og han VET at det er han som er nederst på rangen. Ungene og mannen, til og med katten er over han;)

Allikevel har vi  verdens gladeste hund, som vi alle er fantastisk glade i, og som jeg aldri aldri vil noe vondt.

Du må hevde deg - tenk flokk, og tenk dyr =)





Bytte hund? hihi!

Hadde nettopp en episode med Laban nå. Pus ville ut, og gikk bort til verandaen, så reiste jeg meg for å slippe pus ut, og da fløy Laban på meg. Helt uten grunn.
Jeg dengte han og tror han blei litt forskrekka med en gang, for jeg har aldri gjort det før, men så gikk det 2 sek, så fortsatte han. Bjeffa og styra.. Og han pleier aldri å bjeffe..

Laban var som hunden din før, jeg kunne bare se på han, så gikk han vekk.
Men ikke nå lenger:'(


Ja jeg skjønner at du er fortvila ja!!
NÅR du denger han - må være skikkelig BANG, og før han rekker og tenke, så skal han også ligge rolig på rygg (viktig at det er på rygg) til du gir han lov til å reise seg. Står gjerne over ham når han ligger nede også.

Jeg måtte faktisk bite en av mine hunder i leppene når han lå nede for å få maksimal effekt (han angrep hunden til mamma...) og selv om jeg faktisk kunne risikert å fått store skader i ansiktet av dette - så var jeg sikker på at han ikke kom til å gjøre meg noe. Dette ville jeg ikke prøvd på din hund - men hold han nede med kroppen din.
Ikke legg deg på ham da (hehe) men står og vær truende over ham.
Og at han bjeffer, så kan det være at han ble overraska, men om han hoppet og bet deg igjen, så lå han ikke lenge nok på rygg, og du var ikke truende nok ;)

Hoff... skjønner at dette høres helt forferdelig, men det er ikke enkelt å få en hund som tror han er sjef, og som gjør det han vil, til å gå ned på rangstigen :(

Skulle som sagt gjerne kommet å hjulpet deg/ sett på ham - men blir så langt å reise :(

Bytte hund sier du? Ikke for noe i hele verden
Han jeg har nå jobber jeg med stortsett daglig, så han blir hos meg til han blir gammel og grå ;)

Legger ved link til treningsbloggen min jeg, så kan du kikke litt her om du har lyst :)

http://www.rambotrening.blogspot.com





Når jeg dengte han nå, stod jeg på siden hans, tok tak i for-og bakbeinet på motsatt side, dro og da detter han ned.
Treneren sa det er det beste måten å denge en hund på. Ikke rive og slite.
Han er som sagt stor, og jeg er liten:P
Hvorfor kan han ikke ligge på siden? Hvorfor måå det være ryggen?Åå, skal lese bloggen din!!:)
 


Karamellion skrev:



Har en hundetrener anbefalt deg å "legge hunden på ryggen", og å denge hunden?
Vold avler vold, og hadde jeg vært deg hadde jeg skaffet meg en annen trener.

Bruker en hundetrener argumenter som "sånn gjør de i naturen" osv så er det en idè på å bytte trener!!




Nei, ho sier at jeg skal BE hunden legge seg ned. Jeg sier NED med streng stemme og da skal han legge seg ned.
Jeg har ikke brukt vold på Laban. Er stor motstander av det.
Men jeg prøver å være litt hard med han de neste dagene, så får vi se hva vi gjør.
Nytter ikke å ha en sånn hund som er helt utilregnlig når man har barn,
I stad fløy han på meg fordi jeg slapp pus ut på verandan liksom..

 


smash skrev:


Rekekreke skrev:
Jeg ser en skikkelig trassen tennåring jeg.... Akuratt det vi sliter med om dagen...
Opp til flere ganger om dagen må jeg fysisk bære han i seng, han glefser etter meg når jeg tar etter han eller dytter han vekk...
Han koser fint en stund, så begynner han å bite og utfordre....
Han har også prøvd seg på det samme som din gjorde, med min gutt....

Han vet hvem som er sjefen, vi kan begge fint slippe han på tur uten at han stikker av, og han forlater ikke hagen om det så skulle stå en katt utenfor...

Det er rett og slett tennåringstrass og vaner... Snakka med pappa i tlf nå, og han var vist en helt annen hund nå som de var på tur, de er på fuglehundtrening, og hunden oppførte seg vist eksemplarisk...

Vi snakka lenge i tlf i stad, og fant ut av vi er nøde til å lære han og regulere aktivitetsnivået når han er hjemme, for han er helt tulling...

Tenkte jeg skulle dele det vi snakket om i stad, siden problemene hørtes veldig like ut...
Nå bruker vi bur da....

Når vi slipper han ut av burdet skal vi med kroppen sperre plassen, slik at han ikke har muligheten til å spurte ut av burdet som en gal, slik han pleier, for å bryte vannen og dempe aktivitetsnivået...

Det samme skal vi gjøre når han kommer inn fra hagen, vi skal fysisk stå i døra, og sperre plassen, slik at han er nødt til å roe ned tempoet før han kommer inn...
(Han pleier nemlig og spurte inn i en sånn fart at han ikke klarer og stoppe og løper rett i veggen på andre siden, altså bommer på døra :P)

Den ene gangen han hoppa på mini som han gjorde, var jeg rett på.... tror ikke han rakk å tenke seg om en gang før han lå i bakken og jeg satt over han... Jeg sier ingenting, gjøre ingenting, jeg tar bare nakkekinnet og legger han ned, og setter meg over han slik han prøvde med mini... Og der sitter jeg til han har underkastet seg helt, og ikke beveger seg, om han ikke ser på meg, så sitter jeg bare bom stille og bestemt til han ser på meg, det er en del av underkastelsen, han skal se på meg....

Hører han ikke når jeg snakker til han bruker jeg berøring, dutter lett men bestemt borti han med hånda, så jeg vet han fokuserer på meg og det jeg holder på med...

Hopper han opp i sofaen, som han har en tendens til å gjøre når vi ikke følger med, altså han tar sats fra senga og hopper i en sinnyk fart opp i sofaen og krøller seg til som en ball :P 
Så løfter jeg han bare rett og, og flytter han bort i senga, ingen ord, ingenting... (eller, pappa løfter, jeg mere drar, han er litt for tung til at jeg klarer og løfte)

Er han på vei ut av senga, og jeg har sagt "legg deg", så sitter jeg bare og stirrer på han til han legger seg, jeg viker ikke blikket fra han en gang... funferer ikke det, reiser jeg meg opp og går bestemt mot han, da rygger han som regel og legger seg.....
MEN, du har ofte de gangene hvor han da finner ut han skal teste, hopper ut av sengen og biter etter meg, tydelig utfordrer... da legger jeg meg på han sånn som jeg gjorde når han hoppa på mini... 

Her i huset, er det vi mennesker som er sjefen....

Jeg har lest alt du har skrevet, og lagt meg noen tanker da....

Kan det være han har vist at dere er sjefen, og derfor latt dere "leke tannlege" av den grunn, men egentlig ikke har likt det i det hele tatt? 
For meg høres det litt ut som ett overgrep, holde munnen hans og la ungene leke i den...
Jeg kan forstå han om han er dritt lei det, og derfor har begynt å ta igjen...

Ikke be han legge seg om han gjør noe, ta tak i han og legg han ned, BANG! før han rekker og tenke... 
Om du ber han om det har han faktisk ett valg, da utfører han en handling han blir bedt om, han gjør en jobb, det er ingen straff... Og egentlig burde han hatt ros for å faktisk legge seg ned når han får beskjed...
Ved å gjøre det vrir du dresur om til straff, og da blir jo alt helt feil... Du skal ikke be han legge seg for å roe seg om han prøver å ta lederskap, du er faktisk nødt til å ta lederskapet tilbake her...

Hvor tar du tak i han når du tar han?
Det var og noe jeg tenkte på med en gang, husk å ta nakkeskinnet, det er der du skal ta for å få han til å underkaste seg, der du har best kontroll... 
Tar du han i rompa eller snuta, blir det ett angrep, en invitasjon til kamp fremfor en lederhandling...

DU er nødt til å ta LEDERSKAP! rett og slett... Det er en hund du har med å gjøre, ikke ett barn eller menneske... Og den metoden du bruker nå, fungerer tydeligvis ikke veldig bra...

MEN, hvis du vil, så har jeg ei venninne på facebook som driver med golden, og er ekspert på akuratt den rasen... Jeg kan sende henne en meld om du vil, spørre om hun har noen tips til deg...





Uff, jeg er såå motstander av å ta en hund fysisk hardt, men hvis det er det som må til så...
Han skvatt til da jeg gjorde det nå, men han spratt rett opp igjen og hoppa og beit.
Jeg dengte han igjen, og lå oppå han. Da kommer han seg ingen vei.
Men jeg syns ikke det er noen måte å oppdra en hund på da :'(
Hva slags rase har du?
Det med at jentene lekte tannlege med han, har vært 3-4 ganger. Virka kanskje som noe vi gjorde hele tiden på måte jeg skreiv på.. Men er ikke det altså.
Men jentene syntes det er veldig spennende med de store spisse tennene og sånn..

Treneren sa til meg, var at jeg måtte hjelpe han å roe seg ned. Ved da å be han legge seg ned på siden. Han er så stresset og hormonell og alt på en gang, så han klarer ikke å slappe av uten hjelp... Og det funket veldig altså. Han var jo helt rå en periode her.
Men de siste 2-3 ukene, kan man nesten ikke så på han uten at han klikker..


Du trenger ikke å ta han fysik hardt, det er det som er greia, selv om du viser at "hei, du, jeg er faktisk sjefen din" så trenger du ikke banke han....
 poenget er ikke at han skal få vondt, poenget er at han skal skjønne at det er du som bestemmer...
 Du skal bare fysisk vise at du bestemmer, om du skjønner hva jeg mener...

Jeg og mener at man ALDRI skal banke opp en hund, man skal liksom ikke kaste han rundtomkring i huset på en måte... Du skal legge han fint ned og sette deg over han...

For en hund er ikke størelse fysisk, det er psykisk, så kluet er at du må prøve å gjøre deg psykisk større enn han... 

Vi har to pointere, viltre små strabasser, fuglehunder... Vi har også hatt en del Engelssettere og irsksettere i hus... Og en del flere pointere da...
Pappa tar ofte inn hunder fra andre som de ikke får til, så det har vært mange hunder ut og inn her opp igjenom årene... Og vi barna har altid tatt stor del i dresuren :)

Svarer på det du spurte hu andre om her og jeg.... det MÅ være på ryggen, fordi det er sånn hunder underkaster seg, rett og slett... Når hunden ligger bom stille, på ryggen, med spredde bakbein, og ser på deg, er den underkasta... Og når du legger han ned, så skal han ligge til han ligger slik... og han skal ligge slik når du slipper han og... Om han biter etter deg og utfordrer i det du reiser deg opp, så må du legge han ned igjen... Helt til han reiser seg rolig opp og blir liggende...

Jeg tror du har møtt på helt feil hundetrener, for å være helt ærlig...
 
Back
Topp