adhd people.

TinaCelineeey

TinaCelineeey

Forumet er livet
Noen fler med ADHD her som ikke er medisinert??
Åssen er hverdagen deres??
merker dere forsjell fra da dere evnt. gikk på medisiner??


Hverdagen her går som høvelig bra,jeg får aldri gjort det jeg skal,bare utsetter å utsetter helt til alt flyter men det blir gjort etterhvert, om jeg begynner på en ting så blir jeg ferdig
Nå som det har vært så kaldt merker jeg behovet for å røre på meg ja! nesten så jeg har flytt på veggane her...
Ellers går det egentlig ganske greit
Jeg klarer meg sånn høvelig med penge bruk også...

Ang. medisiner så merker jo stor forsjell.. var ikke så urolig når jeg gikk på dem,klarte å beherske meg litt mer...også skravla jeg ikke så mye
 
Jeg har "bare" ADD, og har ikke brukt medisiner, kun siste året på videregående.

Fungerer helt fint, men jeg har litt problemer med temperamentet hehe.
 
fikk diagnosen for et par år sia, så har aldri gått på medisiner. og det vil jeg ikke heller, med unntak for å kunne bli ferdig med skolen..
 
blir fort engasjert hvis det er noe jeg interesserer meg for, interesserer jeg meg ikke gir jeg f*'en.. kan gjerne holde på med 5 ting om ganga, f eks hvis jeg skal vaske doen så ser jeg vasken, og den var jo litt skitten, så mens jeg vasker vasken så ser jeg skoa som ligger en annen plass en den bør, og den må jo på plass.. så er det jo så støvete osv osv... så jeg blir aldri ferdig.. alt blir bare halvferdig gjort [&:] 
 
så er det jo temperamentet.. hehe.. og adrenalinet gir seg ikke før mange timer etterpå hvis jeg først får adrenalin... f eks hvis jeg vinner i et spill hehe.. litt små sosial angst, liker ikke prate i tlf..
 
 
Ikke for å underminere noen og håper jeg ikke blir halshugd nå. Men livet er hardt, også om man anses som "normal", og enkelte ganger lurer jeg på hvor mange som har fått diagnosen ADD/ADHD i voksen alder som faktisk har det og hvor mange som bare rett og slett er ekstraordinære/eksentriske/veldig kreative personligheter med litt for mange baller i luften i forhold til muligheter de har grunnet oppvekst/økonomi m.m. Det er jo bevist gang på gang at rike/mektige personer som har fått diagnosen ADD/ADHD veldig ofte har ekstrem suksess i alt de driver med, spesielt logistikk og omgivelser hvor man har mange under seg i f.eks et arbeidsmiljø. Da er det ikke ballene som er problemet eller personen som sjonglerer dem som er problemet, men heller mangler på midler/ressurser for å gjøre noe produktivt med alle de ballene.

Det hjelper lite å være ekstremt kreativ hvis man er 6 år gammel, har spist 2 brødskiver den siste uken og befinner seg midt i Uganda uten penger eller familie, da er det omgivelsene problemet, ikke 6-åringen. Hvis den 6-åringen derimot befinner seg 30 år senere i et miljø med mye midler/penger/ressurser, så vil det antageligvis høste større frukter enn hvis man hadde hentet inn en "normal" 36-åring fra Uganda i stedet. Igjen - omgivelsene - ikke personen som er problemet/hindringen.

En "normal" person kan ofte gå i den tro at de alltid kan alt best selv, mens personer med diagnose ADD/ADHD vet at man må stole på og kunne gi tillitt til at andre også har evner og dermed er de flinkere til å faktisk delegere ut ansvar til nettopp arbeidstakere som får tildelt større ansvar / tillitt.

Nye generasjoner, ny teknologi og ny informasjonsflyt som aksellererer rundt oss i hyppighet og intensitet år etter år, med multitasking av oppgaver blir mer og mer vanlig, kan jeg forstå at menneskehjernen for hver generasjon prøver å tilpasse seg - da med særegenheter som lett kan forveksles med "overflyt" av tanker, mens det kanskje er evolusjonært sett naturens måte å forme/tilpasse menneskene for et langt mer intenst tempo i fremtiden. Se på f.eks 12-åringer i dag, de har ofte en sikte/spillpresisjon som krever en type multitasking av inntrykk i hjernen som en topptrent kommandosoldat over 40 aldri vil engang kunne drømme om. For 12-åringer i dag vil da også den gamle skoleordinære måten å lære ny informasjon/kunnskap på være vanskelig / uvant / forvirrende, nærmest kjedsommelig - for det baserer seg ennå den dag i dag på et nivå/intensitet/læringsform som var normalt for 40 år siden.

Hadde det vært tid og leger nok i verden tror jeg minst 80% av den nye generasjonen mennesker som er under 18 i dag ville fått diagnosen ADD/ADHD på ett eller annet tidspunkt.

Flere problemer som dere beskriver kan de fleste kjenne seg igjen i, uten at de har ADD/ADHD.

Godt mulig min "teori" er kontroversiell, men jeg klarer bare ikke å se noe spesielt negativt med milde former for "ADD/ADHD", det krever en tilpasningsperiode/fase, men jeg tror at lar man sinnet sitt tilpasses, vil man komme ut av det med evner over det vanlige både hva angår fokus, konsentrasjon og kreativitet. Kun kraftig ADD/ADHD som nærmest grenser til autisme eller konstant insulinføling anser jeg som klinisk ADD/ADHD. Resten er synsing / mening fra en haug med leger (og pasienter som ikke helt vet hva de skal gjøre med alle disse fine ballene og ikke har blitt fortalt hvor mange muligheter disse ballene kan åpne for dem) som søker svar på det meste de ikke helt kan klemme inn i boksen de ofte ikke klarer å tenke utenfor.

Tenk litt på det, leger er ofte standardiserte/normaliserte i sin tankegang, litt "grå" vil jeg si (ja stereotyper, men stereotyper stemmer faktisk overraskene ofte), og så skal de da klassifisere/definere/diagnosere en personlighet som er det stikk motsatte av dem selv ofte: en kreativ ofte fargerik person med mange baller i luften, for meg blir det litt som om å sette en regnskapsfører (legen) bak rattet på et jagerfly (pasienten) - det går sjeldent bra.

Jagerfly er kraftige saker, med et enormt potensiale, men det krever en jagerpilot for å fly dem, ikke regnskapsførere. (Nå er det slik at de aller fleste diagnoseringer av ADD/ADHD er basert på kun samtaler og ytterst sjeldent på bakgrunn av kliniske, medisinske tester - til tross for at det finnes tester som med stor sikkerhet kan avkrefte ADD/ADHD.)

*løper*
 
det er en grunn til at terapeutene snakker ofte med lærere man hadde på barneskole, foreldre, etc. for dette er noe man er født med, ikke noe man utvikler.
man utvikler tegna før 6 års alderen.
 
og ja, jeg er enig med deg i noe av det du skriver. ser ikke på dette som en sykdom, men mere som en personlighet..
fatter ikke hvorfor jeg skal medisineres, for den jeg er.
den eneste grunnen til at jeg vil ta medisiner for å fullføre skole, er faktisk for å kunne fullføre skole. har prøvd meg på videregående 4 ganger, uten hell. jeg er absolutt ikke dum, men har null konsentrasjon. jeg klarer bare ikke følge med hvis det ikke er noe som ikke bare interesserer meg, men som interesserer meg VELDIG. ellers kan jeg prøve så hardt jeg vil men jeg får ikke med meg en døyt. slikt gjelder også lesing, lekser etc...
alle har slike dager, men for meg er det slik alltid. så ja, jeg kommer til å ta imot medisiner for å kunne klare å ha ro nok i ræva til å fullføre skolen, og faktisk få med meg hva læreren sier.
 
gikk til utredning første gang da jeg var 13, så en gang ved 16 års alderen. fikk aldri fullført noen av de pga at jeg ikke klarer å stille opp til avtaler. hvertfall ikke på tiden.... dette har også noe med diagnosen å gjøre.
 
fikk endelig satt igang igjen da jeg var 20. nå er jeg 22.
 
ORIGINAL: nyskjerrigper

det er en grunn til at terapeutene snakker ofte med lærere man hadde på barneskole, foreldre, etc. for dette er noe man er født med, ikke noe man utvikler.
man utvikler tegna før 6 års alderen.


Jeg vil gå så langt som å påstå (dog kun min personlige påstand) at alle mennesker er født med hva leger i dag anser for å være ADHD (spesielt den hyperaktive delen), hjernen har flere moduser, og den ene modusen er nærmest ikke-eksisterende hos barn fra 0-6: refleksjon. Årsaken til det er for å gjøre hjernen i stand til å hyperlagre informasjon/inntrykk ustoppelig slik at et menneske kan gå fra 0-6 års alderen og bare hente og hente inntryk: obervere -> lagre, observere -> lagre, observere -> lagre repetativt.

Hvis f.eks en 3 åring skulle stoppet opp for å reflektere over det han/hun observerer og lagrer av inntrykk hele tiden ville hjernen aldri klart å lagre så mye informasjon en 6-åring sitter inne med på så kort tid, da ville det antageligvis tatt 50 år istedet for 6-7 år. Et så intenst læringsnivå uten stopp kan være på grensen og derfor blir ofte 0-6 åringer frustrerte/låser seg helt til tider.

Når de så blir 6-7, så begynner refleksjonsevnen å skrus på sakte men sikkert - noe som resulterer i tregere læring deretter, men de kan nå sette seg ned og reflektere / tenke over all den informasjonen de har lagret - så langt det er mulig å huske tilbake. Jo eldre man blir jo mer blir denne refleksjonsevnen justert opp hele tiden, så man lærer/observerer mindre - men tenker samtidig mer over det man allerede har lært/opplevd/observert, og dermed kommer muligheten til spesialisering m.m Hos noen med ADHD skrur denne refleksjonsevnen kun seg på hvis noe er veldig merkbart / tydelig - altså må det interessere personen kraftig før hjernen slår av lagremodus(henting av inntrykk) og går inn i tenkemodus (refleksjon - tenke over hentede inntrykk).

Hos noen med f.eks kraftig ADHD skrus aldri denne refleksonsevnen på, noe som resulterer i lopper i ræva, og null konsentrasjon, men fortsatt hyppig lagring av inntrykk som de aldri klarer å sette seg ned for å reflektere over i lengre perioder.

ADHD er medfødt hos alle, så mister man "evnen", og ved å miste noe, så får man noe. Jeg tror evolusjon og nyere generasjoner presser lagrehastigheten i hjernen til maks nivå, samtidig som den prøver å tilpasse hjernen til å klare seg med et ørlite nivå mindre refleksjonstid. Hvert sekund mindre man bruker på refleksjon er et sekund hjernen har tid til å oppleve nye inntrykk i stedet - den balansen tror jeg evolusjon er i ferd med å dytte litt på. For noen slår dette ut for kraftig og ender da med kraftig ADHD, for de fleste slår det mildt ut, nok til at hjernen er klar for morgendagens mer intense informasjonsflyt, men ikke for mye til å virke forstyrrende - dvs. hårfint på grensen.

Igjen - kun min kontroversielle / "gale" teori.
 
det er jo lov å spekulere.
 
dette er jo faktisk en lidelse som kan påvises i hjernen, og ikke er fiksjonell..
 
med tanke på medisinering, hvis alle i hele verden hadde hatt adhd, så hadde vel alle reagert likt på medisinene. amfetamin som er et sentralstimulerende middel påvirker mennesker uten adhd til å bli våkne, aktive, og mer eller mindre som mennesker med adhd. mens når et menneske med adhd tar amfetamin blir det rolig, konsentrert og litt mer som alle andre uten adhd.  
 
sånn er det bare..
men jeg er enig i at det er altfor mange som får påvist diagnosen enn det som kanskje er fakta.
 
Jeg har ADHD og bruker ikke medisiner nå.

Det fungerer faktisk helt fint. Jeg merker jeg har perioder hvor jeg bygger meg opp, og virkelig må ta meg sammen så jeg ikke "møter veggen" slik jeg så alt for mange ganger tidligere har gjort, men jeg har absolutt lært meg og leve med det.
Samboeren min sier at han ikke hadde visst jeg hadde hatt det hadde jeg ikke sagt det, men jeg synes det høres litt rart ut, for selv føler jeg det er veldig utenpå meg.
Og når jeg forteller det til folk jeg har blitt kjent med, så sier de fleste at de kanskje ikke hadde tenkt tanken, men det kom ikke akkurat som ett sjokk på dem. HAHA!

Det jeg sliter mest med er å huske ting. Helt grusomt. Glemmer timeavtaler, glemmer hvor jeg har lagt briller osv... Har ikke mindre enn to familieplanleggere nå, og telefon + lapper, men alikevel glemmes det noe, men jeg har blitt utrolig mye bedre siden jeg ble mamma.

Når jeg er ferdig og amme sistemann nå, så kommer jeg til å prøve medisiner igjen, for jeg tror nok det var veldig feil tidspunkt for meg og prøve de sist. Fikk diagnosen etter lang tids undersøkelser som 19åring.
Da var jeg nettopp hentet inn av mine foreldre etter ett meget utsvevende liv, og det og begyne og bli tvangsmedisinert, som jeg syntes det var den gang, passet meg dårlig, og fikk derfor også dårlig resultat av og bruke de[&o]

Kal El, sorry... jeg er rett og slett for trøtt til å lese innlegget ditt, linjene går i kryss her.
Men skal lese det senere, for du bruker og ha mange gode synspunkt og argumenter, ler ofte av/med deg[;)](som regel med, hehe)
 
Kal-el: jeg leste ikke et snev av det du leste,var så mye å jeg har det litt traveld,må rekke er tog (faktisk!)

Men det siste med testing osv..
Jeg var innlakt i 7mnd,alle som jobba der kunne ikke skjønne at jeg ikke hadde adhd.
jeg snakka med sånn psykiater? ellno på BUP, han snakket med mamma og pappa, om åssen jeg var som liten og åssen det har gått på barneskola/ungdomsskola,også snakket han med de på UPK.. [:)]
Også tok vi masse matte tester,utholdenhetstest osv..

[:)]
 
ORIGINAL: nyskjerrigper

det er jo lov å spekulere.

dette er jo faktisk en lidelse som kan påvises i hjernen, og ikke er fiksjonell..

med tanke på medisinering, hvis alle i hele verden hadde hatt adhd, så hadde vel alle reagert likt på medisinene. amfetamin som er et sentralstimulerende middel påvirker mennesker uten adhd til å bli våkne, aktive, og mer eller mindre som mennesker med adhd. mens når et menneske med adhd tar amfetamin blir det rolig, konsentrert og litt mer som alle andre uten adhd.  

sånn er det bare..
men jeg er enig i at det er altfor mange som får påvist diagnosen enn det som kanskje er fakta.


Amfetamintypene som er i bl.a Ritalin har ved flere tester gjort helt normale testgrupper like rolige og fokuserte - for å si det mer konkret: Amfetamintypene som er i medisiner er ikke av samme type som i f.eks gatestoffet, det er mange med ADHD som har prøvd gatestoffet og blitt like giret som okser i brunst. Medisinsk blandet amfetaminen er nærmere kokain, og enhver person som har prøvd kokain vet at man blir superfokusert og i stand til å føre 100 samtaler med 100 forskjellige personer samtidig uten å bli forvirret selv om man blir giret/på topp.

Det er mye lettere å avkrefte ADHD hvis medisinen ikke virker som tilsiktet.

Det finnes også en rekke sovemedisiner som gir sikrere indikasjon på om en person har ADHD eller ikke, som brukes til testing - men da også for avkrefting, igjen - ingen sikker klinisk måte å bekrefte, kun avkrefte/tilbakevise.

ADHD er en veldig kompleks diagnose å stille fordi man må belage seg på mange kombinerte indikatorer for å i det hele tatt nærme seg en diagnose, og alle indikatorene må testes/utelukkes at kan være av andre årsaker enkeltvis - noe som gjør at mange terapeuter / leger slurver med den prosessen. Det er f.eks mange med usunne / traumatiske / vranglærende oppvekstvilkår, som grunnet omgivelsene i oppveksten utvikler adferd som hemmer dem på tilnærmet samme måte, men da av ekstern omgivelsesårsak som får diagnosen ADHD når de egentlig burde fått 5 år med terapi i stedet. I tillegg har man forskjellige typer angst, asbergers, og diabetes som kan gi mange av de samme symptomene, som igjen må utelukkes.

ADHD er absolutt ikke fiksjonelt, men legestanden har ingen rimelig/billig nok klinisk screeningmetode for å påvise ADHD i hjernen per i dag, nettopp derfor så stor del av legestanden er uenige om hvor grensen skal gå ved klassifisering av ADHD/ADD. Å klinisk påvise ADHD/ADD tar mye tid, man må statistikkføre og måle både noradrenalin, neurotransmittere og hjerneaktivitet / EGG både over tid og reaksjonell EGG. I tillegg må ma ha personell som er i stand til å lese av / tolke / analysere de statistiske målingene over tid hos en testperson. Dette krever altså utstyr, tid og personell som gjør at slik kinisk sikker testing får astronomiske kostnader samtidig som det krever ofte uker / måneder med testing, og enda lenger tid til analysering.

Det finnes kun en håndfull (bokstavelig talt) personer i Norge som har kompetanse nok til å utføre slike kliniske tester og samtidig analysere alle testresultatene riktig.
 
Jeg kunne GJERNE tenkt meg og fått dobbeltsjekket det jeg.

Jeg tror nok jeg har det, men jeg har ofte tenkt mye likt som det Kal-El, at det faktisk ER veldig mange feildiagnoserte, og tenk viss jeg er en av dem da[:o]
Men ikke har jeg tid til slik, og hvordan jeg skal begynne med det aner jeg heller ikke. Fastlegen min er en dritt, og uannsett resultat kommer det ikke til å gjøre store forandringene for meg ... Ihvertfall ikke nå.
Jeg ble diagnosert på Rusteamet i Ålesund, 50 mil unna her jeg bor nå, og hun som var med på utredelsen flytta til utlandet eller noe...

Nei, eneste jeg er lei meg for var at jeg ikke fikk hjelp i skolealder.
 
Mine foreldre var imot å få meg utredet. Jeg var faktisk over 16 da jeg ble utredet, fordi mine foreldre mente bare at jeg var litt "spesiell". Jeg var liksom barnet som ingen forsto hva sa, fordi jeg brukte så avanserte ord. Jeg lekte fagforeningsmøte når de andre lekte bryllup med barbiedukkene...

Den gang jeg fikk diagnosen var det ikke vanlig nesten, det hadde hett MDB i mange mange år, og ADHD og ADD var nettopp kommet på banen omtrent.

Min mor ser i dag på min sønn, som har Aspergers, og mener at jeg burde få dobbelsjekket min diagnose [8D]

Men jeg har det fint som jeg har det, og kunne aldri tenkt meg medisiner eller noe. Jeg sliter litt med å forsøke å ikke ha mange baller i luften, jo fler jo bedre men jo mindre får jeg gjort desverre, så jeg må begrense meg.
 
ORIGINAL: *Meya*
det hadde hett MDB i mange mange år


Ja, Minimal Drain Bamage husker jeg godt... [:)] ...*løper*
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: *Meya*
det hadde hett MDB i mange mange år


Ja, Minimal Drain Bamage husker jeg godt... [:)] ...*løper*


Hehe, ja husker jeg og..

Og det var jo også på den tiden det kun var gutter som hadde det[;)]
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: *Meya*
det hadde hett MDB i mange mange år


Ja, Minimal Drain Bamage husker jeg godt... [:)] ...*løper*

Det var en av mine lærere som mente at jeg burde utredes for dette, men hun andre mente jeg var alt for rolig for å ha det, for han i klassen som "hadde det" var i 100 og litt til 24/7 omtrent...

Det var liksom episoden da jeg skrev en fire-siders avhandling om Kina i tredje klasse, som egentlig skulle bare handle om "Hvorfor liker jeg landet *****" hvor vi skulle velge ett eller annet land og skrive noen linjer om det.

Jeg skrev fire sider om Kina, ettbarns-politikk, Mao, kommunisme som en fin samfunnsløsning, osv... [:D]

Min mor har den liggende i en skuff enda hehehe.
 
Jeg vet hvorfor jeg bommer...

Pga Imdb [8D]
 
ORIGINAL: *Meya*

Jeg vet hvorfor jeg bommer...

Pga Imdb [8D]



Internet minimal drain bamagebase? [:D]
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: *Meya*

Jeg vet hvorfor jeg bommer...

Pga Imdb [8D]



Internet minimal drain bamagebase? [:D]

Ja, noe sånt [:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp