Adhd barn

[My heart]

Jeg er ikke dømmende bare for å ha presisert det.
Men synes mange foreldre snakker om barnet sitt som har adhd diagnosen, som om barnet ER diagnosen.

 

[Apekatter]

Har ikke opplevd det selv, men flere har nevnt at vi kanskje byrde vurdere å utrede eldste når han blir eldre. Tror vi i så fall vil kunne se forbi det, men jeg kan ikke veldig mye om dette enda. Alle jeg kjenner med diagnosen har fått den i voksen alder.

 

[Mor2barn]

Eg kjenner fleire barn med denne diagnosen. Det må tas hensyn til korleis man formidler beskjeder til dei, det er ofte dei ikkje lytter når det kommer til arbeidsoppgaver me fordeler til dei. Me bruker meir tid på og få dei til å utføre oppgava, enn å gjera den sjølv. Så nei, dei er ikkje diagnosen sin men den er ein del av dei og påvirka dei som person.

 

[My heart]

Eg kjenner fleire barn med denne diagnosen. Det må tas hensyn til korleis man formidler beskjeder til dei, det er ofte dei ikkje lytter når det kommer til arbeidsoppgaver me fordeler til dei. Me bruker meir tid på og få dei til å utføre oppgava, enn å gjera den sjølv. Så nei, dei er ikkje diagnosen sin men den er ein del av dei og påvirka dei som person.

Helt enig.
Men ser på en adhd side på fb at foreldre snakker om barnet sitt som at barnet ER diagnosen sin.
Synes det er litt skummelt. Barnet er jo tross alt seg selv, med symptom som går under adhd.

 

[Mor2barn]

Helt enig.
Men ser på en adhd side på fb at foreldre snakker om barnet sitt som at barnet ER diagnosen sin.
Synes det er litt skummelt. Barnet er jo tross alt seg selv, med symptom som går under adhd.

Eg har jo ein del erfaring med fleire år som speiderleder. Ikkje så lett når det er eget barn. Ein av mine barn skal nok utredes av bup, for adhd. Men eg har jo sett at hun sliter over flere år. Far nekta å høra på meg, men han fulgte hun til psykolog og då sa psykolog at det kan henda hun trenger videre utredning. Far er fortsatt i mot dette. Men det er nok med at ein av foreldrene samtykker.

 

[Lynna19]

Det er litt skummelt å rate om et barn som om det er en diagnose.

Jeg tenker at har du møt en barn med ADHD har du møtt et barn med ADHD, alle er veldig ulike.

 

[Zephyra]

Jeg møter mange foreldre som slenger rundt seg med selvutnevnte diagnoser i hytt og pine, og det er noe av det verste jeg vet!

Foreldre jeg kjenner godt til, som ikke setter grenser for barna sine og heller ikke tar de med ut og aktiviserer dem, som da sier at de er så hyperaktive at de har ADHD.. Jeg blir svett, ingenting galt med aktive barn, forferdelig at slike foreldre skal være med på å stigmatisere hva diagnosen er, i tillegg til at de snakker på barna sine diagnoser basert på sin egen manglende oppdragelse. Disse eksemplene er barn jeg kjenner godt, og det finnes ikkke snev av antydning til adhd hos dem De aller fleste barn vil jo teste grenser og vil leke aktivt og høylytt, og hvis de aldri møter på grenser i forhold til hvordan de skal oppføre seg så vil mange barn være vanskelige for foreldrene og håndtere.

Av de jeg kjenner som har barn med ADHD har jeg ikke opplevd det ts sier, men derimot disse uvitende tankene om hva ADHD er møter jeg hele tiden.

Adhd og andre diagnoser som påvirker adferd men ikke utseende møter fordommer og manglende kunnskap hele tiden, det syns jeg er synd.

 

[My heart]

Jeg møter mange foreldre som slenger rundt seg med selvutnevnte diagnoser i hytt og pine, og det er noe av det verste jeg vet!

Foreldre jeg kjenner godt til, som ikke setter grenser for barna sine og heller ikke tar de med ut og aktiviserer dem, som da sier at de er så hyperaktive at de har ADHD.. Jeg blir svett, ingenting galt med aktive barn, forferdelig at slike foreldre skal være med på å stigmatisere hva diagnosen er, i tillegg til at de snakker på barna sine diagnoser basert på sin egen manglende oppdragelse. Disse eksemplene er barn jeg kjenner godt, og det finnes ikkke snev av antydning til adhd hos dem De aller fleste barn vil jo teste grenser og vil leke aktivt og høylytt, og hvis de aldri møter på grenser i forhold til hvordan de skal oppføre seg så vil mange barn være vanskelige for foreldrene og håndtere.

Av de jeg kjenner som har barn med ADHD har jeg ikke opplevd det ts sier, men derimot disse uvitende tankene om hva ADHD er møter jeg hele tiden.

Adhd og andre diagnoser som påvirker adferd men ikke utseende møter fordommer og manglende kunnskap hele tiden, det syns jeg er synd.

Det er irriterende ja.. barn er ulike - absolutt.
Jeg har et barn med adhd. Han fungerer helt fint.
Ingen som ser på han at han har adhd.

Barn er barn. De krangler, blir sinte, er glad, ler, er rolig, kjeder seg osv. Dette er normalt både for barn MED adhd og barn UTEN diagnose.
Det som irriterer meg er folk som legger ut på denne adhd siden med fullt navn og profil på fb.
der jeg føler de nesten sykeliggjør barna sine.

Alle mennesker har det samme som de med adhd, men de med adhd har bare litt mer av det.

 

[Mamma09og19]

Det er irriterende ja.. barn er ulike - absolutt.
Jeg har et barn med adhd. Han fungerer helt fint.
Ingen som ser på han at han har adhd.

Barn er barn. De krangler, blir sinte, er glad, ler, er rolig, kjeder seg osv. Dette er normalt både for barn MED adhd og barn UTEN diagnose.
Det som irriterer meg er folk som legger ut på denne adhd siden med fullt navn og profil på fb.
der jeg føler de nesten sykeliggjør barna sine.

Alle mennesker har det samme som de med adhd, men de med adhd har bare litt mer av det.

Det er jo veldig forskjell på barn med ADHD også da. At ditt barn er så godt regulert er jo veldig fint, men jeg forstår at i de tilfellene hvor man jobber med reguleringa, ikke helt finner ut av hva som fungerer osv, så kan ADHDen ta så stor plass at det er lett for å bli sånn. Det tar i noen tilfeller enormt stor plass. Litt vanskelig å skille på at det er symptomene og ikke diagnosen man ser.

 

[My heart]

Det er jo veldig forskjell på barn med ADHD også da. At ditt barn er så godt regulert er jo veldig fint, men jeg forstår at i de tilfellene hvor man jobber med reguleringa, ikke helt finner ut av hva som fungerer osv, så kan ADHDen ta så stor plass at det er lett for å bli sånn. Det tar i noen tilfeller enormt stor plass. Litt vanskelig å skille på at det er symptomene og ikke diagnosen man ser.

Ja, men det kan bli negativt for barnet.
Altså at adhd ordet blir brukt når barnet er utfordrende.
Har også hatt våre utfordringer, men de regulerer det godt med alderen og gode medisiner.
I tillegg må en legge inn et enormt arbeid som foreldre

 

[Mamma09og19]

@Kengu kan jeg spørre om hva det er som får deg til å trykke på liker ikke? Bare nysgjerrig. Dette er vel en diskusjon, så kjekt å høre hva det er folk ikke liker.

 

[Mamma09og19]

Ja, men det kan bli negativt for barnet.
Altså at adhd ordet blir brukt når barnet er utfordrende.
Har også hatt våre utfordringer, men de regulerer det godt med alderen og gode medisiner.
I tillegg må en legge inn et enormt arbeid som foreldre

Helt enig. Dette er jo en diagnose de skal leve med og lære seg å fungere med igjennom hele livet, så det blir jo veldig negativt ladet også, om man skal bruke det som et slags argument/forklaring for en atferd som kanskje uansett er typisk barn. Hver gang de ikke er eksemplariske så er det ADHDen liksom.

Foreldre som "selv"diagnostiserer barn med en diagnose fordi at de har en viss atferd pga manglende stimuli er en kategori for seg selv.. Men er ikke alle foreldre som har ressurser til å være bevisst på den biten.

Beundrer foreldre som står i det.

Mannen min har ADHD og fikk dessverre ikke diagnose før han var godt voksen. Men han var den typen som klarte å skjule det da han var barn. Altså ikke bevisst, men noen barn med ADHD er gode på det. Det krever ekstremt med krefter og ender sjeldent godt. Ble jo da dessverre en typisk "problemungdom". Har adoptivforeldre som ikke tror på diagnoser og medisiner også, så hadde vel ikke hjulpet med noe klassisk ADHD-atferd uansett.

Er godt at det er litt mer kunnskap om det i dag og at det tas tak i tidligere.

 

[Henik]

Enig. Det samme gjelder autisme.
Det virker som om mange definerer barna sine utifra diagnosen og det synes jeg er synd.

 

[My heart]

@Kengu kan jeg spørre om hva det er som får deg til å trykke på liker ikke? Bare nysgjerrig. Dette er vel en diskusjon, så kjekt å høre hva det er folk ikke liker.

Jeg kan jo svare hva jeg tenker.
Et barn kan legge seg ned i butikken å hyle fordi det ikke får godteri.. dette er barn uten diagnose..
men gjør et barn med adhd nettopp dette, så er det lett for foreldre å dra adhd kortet.. og DET er ikke riktig.
Mange foreldre «fraskriver» seg litt når de skylder på adhd.
Det er like ofte foreldrenes skyld at barna blir sinte og raser..
det skal ikke være en «hvilepute»
Nå har barnet mitt en diagnose, så derfor oppfører han/ hun ser slik..
foreldre må jobbe godt hele veien, diagnose eller ei.

 

[Veslejenta88]

Her bruker vi diagnosen en del på nr 2. Men ikke ADHD der. Han har refluks og får innimellom å fall med masse magesyre dom kommer opp i halsen og når han akkurat har blitt språklig så har det da gått i hysterisk skrik. Han er 3.5 år nå og enda sliter med å ordlegge sånne ting. Heldigvis blitt flinkere til å bare grine i stedet for å bli hysterisk.

 

[My heart]

Her bruker vi diagnosen en del på nr 2. Men ikke ADHD der. Han har refluks og får innimellom å fall med masse magesyre dom kommer opp i halsen og når han akkurat har blitt språklig så har det da gått i hysterisk skrik. Han er 3.5 år nå og enda sliter med å ordlegge sånne ting. Heldigvis blitt flinkere til å bare grine i stedet for å bli hysterisk.

Stakkars
Men det blir noe helt annet.

 

[Mamma09og19]

Jeg kan jo svare hva jeg tenker.
Et barn kan legge seg ned i butikken å hyle fordi det ikke får godteri.. dette er barn uten diagnose..
men gjør et barn med adhd nettopp dette, så er det lett for foreldre å dra adhd kortet.. og DET er ikke riktig.
Mange foreldre «fraskriver» seg litt når de skylder på adhd.
Det er like ofte foreldrenes skyld at barna blir sinte og raser..
det skal ikke være en «hvilepute»
Nå har barnet mitt en diagnose, så derfor oppfører han/ hun ser slik..
foreldre må jobbe godt hele veien, diagnose eller ei.

Er jo det jeg sier også.

Men jeg FORSTÅR at det kan bli overveldende og forstår hvorfor det kan bli på den måten du beskriver. Det går an å forstå noe, empatisere, uten å være enig. Selv destruktive handlinger.

Har ei venninne, alenemor, med tre barn med ADHD. De er veldig forskjellige, med forskjellige utfordringer, men det er en utrolig utfordrende hverdag og overveldende til tider. I slike situasjoner forstår jeg godt at det av og til kan være et slags friminutt å "skylde" på diagnosen, selv om det er aldri så lite konstruktivt.

 

[My heart]

Er jo det jeg sier også.

Men jeg FORSTÅR at det kan bli overveldende og forstår hvorfor det kan bli på den måten du beskriver. Det går an å forstå noe, empatisere, uten å være enig. Selv destruktive handlinger.

Har ei venninne, alenemor, med tre barn med ADHD. De er veldig forskjellige, med forskjellige utfordringer, men det er en utrolig utfordrende hverdag og overveldende til tider. I slike situasjoner forstår jeg godt at det av og til kan være et slags friminutt å "skylde" på diagnosen, selv om det er aldri så lite konstruktivt.

Jeg vet alt om adhd da jeg har et barn med diagnosen selv.
Da han var propell så måtte jeg bare holde meg rolig, og gi han tid. Om jeg hadde brukt adhd ordet når han var propell hadde han blitt knust.
Det er sykt viktig at barnet ikke BLIR diagnosen sin.
Det går veldig på selvtillitten.

 

[AnneS]

Er jo det jeg sier også.

Men jeg FORSTÅR at det kan bli overveldende og forstår hvorfor det kan bli på den måten du beskriver. Det går an å forstå noe, empatisere, uten å være enig. Selv destruktive handlinger.

Har ei venninne, alenemor, med tre barn med ADHD. De er veldig forskjellige, med forskjellige utfordringer, men det er en utrolig utfordrende hverdag og overveldende til tider. I slike situasjoner forstår jeg godt at det av og til kan være et slags friminutt å "skylde" på diagnosen, selv om det er aldri så lite konstruktivt.

Det der kan jeg virkelig forstå at må være overveldende

 

[Mamma09og19]

Jeg vet alt om adhd da jeg har et barn med diagnosen selv.
Da han var propell så måtte jeg bare holde meg rolig, og gi han tid. Om jeg hadde brukt adhd ordet når han var propell hadde han blitt knust.
Det er sykt viktig at barnet ikke BLIR diagnosen sin.
Det går veldig på selvtillitten.

Ja, som sagt så er jeg enig i det du sier om å bruke ADHD som begrunnelse for all mulig atferd. Kanskje jeg skriver veldig uklart.

Man vet ikke alt om å ha barn med ADHD fordi at man har det selv altså. Foreldre har forskjellig utgangspunkt. Forskjellige ressurser. Forskjellige andre utfordringer i livet. Forskjellig støtteapparat. Barna har forskjellig atferd, forskjellige kategorier innenfor samme diagnose. Hjelpen man får er veldig forskjellig osvosv.

Man vet ikke alt om å ha barn med autisme fordi om man har det selv, man vet ikke alt om å ha barn uten diagnoser fordi at man har det selv osvosv. Alle situasjoner er forskjellige.