ORIGINAL: ~Rosa~
Jeg ser ikke på det som kvalmt om et voldtektsoffer skulle slite så mye med seg selv at hun søkte hjelp for sent, men jeg synes man skal forsøke å oppmuntre voldtektsofre til å teste seg og søke hjelp så fort som mulig, for det blir ikke bare verre for babyen senere, det blir også verre for moren. Selv føler jeg Norge er elendig på psykiatrisk helse, og kunne tatt bedre vare på voldtatte gravide. Hjulpet de bedre igjennom tiden. Har lest om jenter som ville beholde babyen men slet med så mange motstridende tanker og fikk ikke hjelp med dem så de avsluttet svangerskapet og følte seg enda verre.
Synes ikke man skal ta det for gitt at alle voldtatte gravide vil ta abort... det virker som alle her mener og tror. Det er tross alt barnet dems og ikke bare voldtektsmannens.
En plass å starte kunne vært å begynne å ta voldtekter på alvor her i landet (endre rettspraksis, holdninger i samfunnet og straffeumålinger).
Det ville kanskje ha ført til at flere voldtektsofre vil føle min mindre skam/skyldfølelse og at flere anmelder. I dag er det jo slik at retten setter offeret på tiltalebenken og at de i ytterst få tilfeller som det faktisk faller en dom så er straffen latterlig lav.
Uansett; å bli voldtatt er for mange en så traumatisk og grusom hendelse at en del vil rett og slett være ute av stand til å tenke rasjonelt i lang tid, herunder fornektelse. Da springer en ikke akkurat på apoteket for å kjøpe graviditetstest - graviditet er kanskje det siste en tenker på. (les; mareritt, depresjon, panikkangst, distansjon, fornektelse osv osv)
Men dersom det ble en holdningsendring rundt dette med skyldsplassering og rettspraksis osv så KAN det kanskje være at tanker og følelser etter en voldtekt også vil kunne påvirkes i den grad at det blir lettere for den enkelte å faktisk be om hjelp og være åpen om det osm har skjedd.
Og ja; kanskje noen også hadde klart å båret frem barnet - av egen vilje. Enig med deg at det mangler noe viktig innen psykiatrien på dette området rundt voldtatte og de konsekvenser det for mange fører til.
Jeg synes tanken på abort er vond og jeg er sjeleglad for at jeg aldri har vært i en situasjon hvor jeg har måttet ta valget om abort.
Jeg er likevel for selvbestemt abort slik loven fungerer i dag. Dette fordi jeg mener at enhver kvinne skal kunne få bestemme over sin egen kropp innen visse rammer.