Abort hvis Downs syndrom?

LSB

Glad i forumet
Marsboerne 20 18
Påskekyllingene 2020
Hei på dere!

Jeg kom til å tenke litt på en ting etter å ha lest noen artikler og sånt på internett..
Er det mange som ville tatt abort dersom man fikk beskjed om at fosteret har Downs syndrom?
For meg føles det helt uaktuelt, og jeg kan aldri tenke meg at det hadde vært en mulighet en gang, men
jeg vet jo at det skjer. Hva tenker dere?

Lenker til litt lesestoff om emnet også, som var det som fikk meg til å tenke på dette.
Kvinner har god grunn til å ta abort ved påvist downs syndrom
9 av 10 kvinner tar abort ved downs syndrom

Håper ikke noen føler seg støtt av innlegget, og jeg har heller ikke til hensikt å dømme noen for valgene de tar - det håper jeg gjelder alle som måtte svare her også. Jeg ønsker bare å høre hva andre tenker om emnet :)
 
Hadde aldri falt meg inn å ta en abort på grunn av downs.
Det er jo like mye barnet mitt ved 12 uker som når det kommer til verden.

Og hvorfor skal mennesker med downs ikke ha livets rett?
De er like mye mennesker som oss, mange av de er bedre mennesker en det jeg er selv.

Edit:(Sorry for et ganske dømmende innlegg btw, er bare det at det betyr så mye når man har nære slektninger med downs)
 
Last edited:
Jeg har ikke tatt stilling til dette. Eneste gang emne om abort mellom.meg å gubben har vært om jeg vil være i fare eller om barnet ikke var levedyktig. ...men vi har aldri snakket om syndromet...
 
Jeg tenker at det er et valg de kommende foreldre skal ta, og må få ta uten å dømmes nord og ned av omgivelsene.

Det er jeg helt 100% enig med, og jeg håper ingen oppfattet innlegget mitt slik heller.
Jeg ville utelukkende høre andres tanker om emnet, særlig sett i lys av de to artiklene jeg la ved.
Jeg håper vi er en såpass åpen gjeng at vi ikke dømmer de som tar andre valg enn oss selv :)
 
Det kommer helt an på livskvalitet, som med alle fostre.
Downs i segs elv er ikke en grunn til abort for meg, men de kan ha alvorlige tilleggssykdommer. Og er de sykdommene så ille at barnet ikke vil ha særli livskvalitet så er abort noe vi må vurdere sterkt. Jeg ønsker ikke å gi liv til et barn som vil lide sterkt.
Men dette hadde jeg snakket med legene om.
 
Ja det hadde jeg gjort. Ikke flau over å si det heller, har tatt organrettet ul med nakkefold og nesebenmåling i alle svangerskapene av den grunn.
 
Jeg ville vært akkurat like glad i barna mine om de hadde downs, ville aldri vurdert å ta abort.

Det er litt misvisende at 9 av 10 tar abort. Da er det snakk om 9 av 10 av de som allerede har valgt fosterdiagnostikk, det er ikke 9 av 10 mødre generelt. Jeg takket nei til tilbudet om å sjekke etter blant annet downs i mine svangerskap, nettopp fordi jeg ville beholde barna uansett. Det varierer veldig fra landsdel til landsdel, men her jeg bor er det vanlig at gravide ikke vil teste, og det kommer ikke med på samme statistikken.
 
Ja det hadde jeg gjort. Ikke flau over å si det heller, har tatt organrettet ul med nakkefold og nesebenmåling i alle svangerskapene av den grunn.

Ikke trenger du å være flau heller. Det er jo utelukkende ditt valg, og ingen andre enn deg og din partner vet hva som er riktig i deres situasjon! :) Interessant å få svar fra flere vinkler her i tråden.

Jeg ville vært akkurat like glad i barna mine om de hadde downs, ville aldri vurdert å ta abort.

Det er litt misvisende at 9 av 10 tar abort. Da er det snakk om 9 av 10 av de som allerede har valgt fosterdiagnostikk, det er ikke 9 av 10 mødre generelt. Jeg takket nei til tilbudet om å sjekke etter blant annet downs i mine svangerskap, nettopp fordi jeg ville beholde barna uansett. Det varierer veldig fra landsdel til landsdel, men her jeg bor er det vanlig at gravide ikke vil teste, og det kommer ikke med på samme statistikken.

Aha, det tenkte jeg ikke over! Takk for oppklaringen :)
 
Nei. Jeg hadde kun vurdert abort om legene var helt sikker på at barnet ikke var levedyktig..
 
Ja det hadde jeg gjort.
Jeg hadde ikke valgt all den ekstra belastningen Downs (og følgesykdommene) er om jeg kunne velge det bort.

Selv om man selvsagt vil elske barnet sitt om det blir født med ekstra utfordringer, så må det være lov å si at man ikke hadde valgt de om man hadde sjansen.
 
Som de andre skriver her, så hadde jeg ikke gjort det, med mindre barnet har såpass mange tilleggssykdommer at det ikke hadde kunnet levd et godt og verdig liv :)
 
Vanskelig å ta stilling til når en aldri har stått overfor et slikt valg. Tror kanskje jeg hadde valgt det bort mtp all belastningen det vil føre med seg av tilleggssykdommer o.l
Slik tenker jeg nå, men om jeg først hadde stått i det valget er det vanskelig å si hva jeg hadde gjort.
Kjenner folk som har barn med downs, de er verdens herligste barn. Men det er også en stor belastning for foreldrene.
 
Ja, det ville jeg gjort. Jeg har dessverre vært i en situasjon med ett alvorlig sykt barn i magen. Jeg var den gang igjennom alle tankene, veide for og i mot og vet at hadde jeg blitt satt i en slik situasjon igjen ville jeg tatt det samme valget. Downs i seg selv er ikke årsaken, men alle tilleggs sykdommene og alt det vil kreves av meg som mor. Jeg har ikke kapasitet til det[emoji4]
Nå var det ikke downs den gangen, det finnes dessverre en haug andre mye mer alvorligere sykdommer en downs,
 
Har ikke tatt stilling til dette personlig, da jeg ikke har vært i den situasjonen.

Men skjønner godt at abort blir tatt når det er ulike avvik hos fostre. Downs er noe barna kan leve greit med i motsetning til mange sykdommer som er mye verre. Men det blir for dumt å lukke øyene for alle de negative sidene ved downs. Og til syvende og sist tror jeg det handler om at mødrene ikke vil sine barn noe vondt. De ønsker ikke at barnet skal måtte gå igjennom alt det et barn med downs må.

Hvis man kan ta abort med helt friske barn bare fordi man selv som voksen ikke vil ha barn akkurat da (ikke oppe til diskusjon, bare at det er et faktum slik det er i dag), hvorfor er det da feil å ta abort på et foster du vet vil ha et liv med store utfordringer.
 
Antagelig ville jeg valgt bort et barn med Downs, om jeg fikk vite det før abortgrensen.

Dette av hensyn til de barna jeg har fra før, blant annet. Barn med Downs har selvfølgelig livets rett, men det er ikke til å stikke under en stol at mange barn med Downs har svært mange tilleggsproblemer, og jeg vil ikke belaste mine barn med et søsken som de må ivareta resten av livet den dagen jeg ikke er her mer.
 
Har ikke tatt stilling til dette personlig, da jeg ikke har vært i den situasjonen.

Men skjønner godt at abort blir tatt når det er ulike avvik hos fostre. Downs er noe barna kan leve greit med i motsetning til mange sykdommer som er mye verre. Men det blir for dumt å lukke øyene for alle de negative sidene ved downs. Og til syvende og sist tror jeg det handler om at mødrene ikke vil sine barn noe vondt. De ønsker ikke at barnet skal måtte gå igjennom alt det et barn med downs må.

Hvis man kan ta abort med helt friske barn bare fordi man selv som voksen ikke vil ha barn akkurat da (ikke oppe til diskusjon, bare at det er et faktum slik det er i dag), hvorfor er det da feil å ta abort på et foster du vet vil ha et liv med store utfordringer.

Veldig enig med deg[emoji5]
 
Back
Topp