...

[Blåmann]

Da jeg sto opp idag føltes alt feil. Jeg har en del fysiske vondter pga angst, og smertene var der med en gang jeg sto opp. Samtidig følte jeg meg merkelig nedstemt. Kjente trangen til å grine. De siste to åra, siden aborten har jeg pressa meg på jobb hver dag, klistra på smilet og holdt ut. Jeg vet at dette er en stor grunn til at jeg sliter med angst i dag; jeg holder alt inne istedet for å få det ut og bli ferdig med det.

Så i dag var dagen for å gjøre noe med det, og jeg sa fra til jobben at jeg ikke kom i dag. Sto opp til vanlig tid, surra litt, fikk en mld av en venninne hvor hun fortalte at hun var gravid (jeg visste ikke at de prøvde en gang) pakket så sekken med niste og te og gikk en laaaaang tur i skogen med pause i sola. Grein HELE tiden..... På vei hjem var det mye bedre plass i brystet mitt, og jeg kjente meg mye lettere. Hjemme fikk jeg mld om at min beste venninne hadde vært på ul og fått vite at de ventet en frisk gutt, før jeg kjente nye mens murringer og vissheten om at første forsøk med aih antageligvis kommer til å gå rett i dass.

Nå føler jeg meg bare tom. Har tenkt på sykemelding, men kvier meg så veldig for å gå til lege og be om det... Men kjenner jo at dagen i dag var riktig. Vet at dette er ikke over på et blunk....

Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, måtte bare fortelle det til noen. Sier jo alt til sambo, men hallo, han er jo tross alt mann....[8D]

Takk for at du leste[:)]


Endret overskriften da det ikke så særlig bra ut nå som fano har mistet sine to små.[:(] Mine problemer er lik null i forhold....

 

[RANDÅLF]

Uff ja disse følelsene er ikke lett å takle... Kjempeklem fra meg og[:)][:)][:)]

 

[Honning]

Sender deg en stor trøsteklem [;)]

 

[t.t.h.]

sender deg mange mange trøsteklemmerkjempe lurt av deg og ta en lang tur og bare få gråte og vær litt i fred, dette er en knall tøff prosses, jeg for min del hadde ikke trodd det skulle bli så tøfft men der tok jeg feil. er egentlig en veldig sterk persom, men møtte nesten veggen selv. orka heller ikke gå på jobb, har vært sykemeld i 6 uker nå og kommer nok til og bli det en stund til. av og til er det lurt og ta seg en pause, prat med legen din og forklar hvordan du har det så kan han evt sykemelde deg. det hjelper ikke at mange av venninene dine er gravide,hvet de at dere sliter??jeg har fortalt det til mine har også sagt at jeg ikke orker mye babyprat, de fleste repektere det. har en vennine som ikke gjør det så hun måtte jeg rett og slett bare ta avstand i fra, høres sikkert veldig ego ut men fant ut at hvis jeg skulle klare dette så måtte jeg bare gjør det.og husk en ting til du skal ha positiv test[:D][:D][:D]

 

[LiMoGe]

ORIGINAL: Honning

Sender deg en stor trøsteklem [;)]

 

[MAHO78]

Sånne dagar er ikkje noko kjekke nei! Har hatt min dose av slike dagar eg og! Dersom du får fysiske smerter og berre har det vondt både utanpå og innvendig kan det nok vera greit med sjukemelding nokre dagar. Men ikkje for lenge heller då det kan gje for mykje grubletid. Kanskje greit å jobbe 50% i ein periode. Det gjer eg no f.eks. Jobbar fulle dagar slik at eg får heile fridagar når eg har fri. Hjå meg no etter negativt førsøk nr 2 har eg fått skikkelig stressskuldrar/nakke, har hatt masse hovudverk og litt problemar med å få sove. Kan hjelpe å reise vekk frå kvardagen også nokre dagar om du har muligheten til det! Lykke til! Satsar på ein positiv test for deg no!

 

[twinanne]

Jeg forstod din tankegang, men du laget denne tråden før Fano mistet sine gutter, så jeg reagerte ikke på overskriften din.

Ta vare på deg selv du også.

 

[babyT]

Uff, jeg vet hvordan du har det. Og du, selv om fano nok har det verre, så har du også lov til å kjenne på din egen smerte. Sender en stor trøsteklem.

Ville snakka med legen jeg. Det er bedre å bli sykmeldt en liten periode nå for å hente deg inn igjen og ta et oppgjør med de triste følelsene enn å presse deg selv videre og til slutt gå på en smell. Det er nemlig ikke noe gøy...

 

[Blåmann]

Takk for alle fine svar. Er litt bedre nå, men jeg vet jo at det kommer tyngre dager innimellom. Har vært deltidssykemeldt en to ukers periode i fjor, men det gjorde det bare verre..... Lang historie, men grunner er at jeg er lærer i et fag som det er vanskelig å få vikar til. Er bare en til i kommunen som underviser i det samme. Og sjefen min forstår ikke problemene mine, så hun nektet å frigi meg fra de spesielle timene. Det førte til at jeg hadde en eller to undervisningstimer HVER DAG, slik at jeg måtte på jobb, ha en time, så hjem igjen. Klart folk lurte på hva jeg drev med liksom. Elever, kollegaer, alle lurte jo på hva det var med meg.... Dette ble bare en større psykisk påkjenning, så jeg har bestemt meg for at hvis jeg skal sykemeldes må det være heltid. Da slipper jeg alle spørrende ansikter....

Uansett skal jeg vente til jeg får svar på dette aih forsøket, og deretter hvor lang tid det tar til neste forsøk (jeg vet bare at det blir negativt) før jeg bestemmer meg om jeg skal gå til lege.