45+

Wow, skal du ha nr 3 alene! Så tøft! Jeg som tenker at jeg er litt gal som holder på med 2!
Vi får se da, om det er galskap eller ikke det her :hilarious: Nå blir det ikke så veldig tett mellom dem da, ca 4 år mellom hver. Tror det gjør det litt mer overkommelig, eldste er veldig selvgående.
 
Fikser du alt på egenhånd, eller har du god hjelp fra familie i nærheten?
Min familie bor langt nok unna til at de ikke hadde kunnet levere i bhg for meg hvis de passer, og det er kanskje største tankekorset, jeg må jo finne en løsning hvor jeg kan finne barnevakt om jeg må bort ett døgn før de er store nok til klare å være hjemme alene en natt.
Jeg gjør det aller meste på egenhånd. Jeg har familie i nærheten, men begge foreldrene mine er i full jobb, og faren min bor en time unna. All henting/levering i bhg og på AKS gjør jeg selv. Men jeg har en fleksibel stilling i staten som tillater en del hjemmekontor, det hjelper. Kjernetid 9-14:30, så jeg rekker å levere om morgenen og likevel være på jobb "i tide". Jeg kan også jobbe en del på kveldstid og har valgt å prioritere å hente tidlig i bhg og så heller ta igjen tapt arbeid på kveldstid. Det gir minimalt med fritid, men mer familietid, og denne perioden er så kort. Med planlegging i forkant kan jeg få barnevakt en natt eller to (i helgene, på hverdag er det vanskelig). Man blir innmari god på rutiner! Og så blir det jo naturlig at man av og til må si nei til ting, eldste lider f.eks av ekstrem FOMO og skulle helst vært med på absolutt alle fritidsaktiviteter som finnes, men må begrense seg til to dager i uka - han har valgt svømming og langrenn. Når han blir eldre og kan gå mer selv så kan han også få bestemme mer selv. Og de yngste må nødvendigvis være med på å henting/levering på treninger, selv om det kanskje er kjedelig. Alle blir flinke til å ta hensyn til hverandres behov, og alle må lære å vente litt, men det er ikke farlig! Nå som jeg har permisjon (en drøy uke til termin) får de to store korte dager, og eldste har minimalt med tid på AKS - han går de dagene det skjer noe gøy som han ikke vil gå glipp av :hilarious:

Jeg kjenner veldig mange solomødre som har to barn, og hører uhyre sjeldent at noen angrer på det. Men man må gjøre en vurdering av egen livssituasjon og være ærlig med seg selv i hva man kan tilby barna uten å gå helt under vann selv. Jeg fikk eldste før jeg var 30, og får nå nr 3 når jeg er 37, og jeg tror jo det at jeg er relativt ung enda også spiller inn på hva jeg tåler av dårlig søvn og lite egentid. Slår et slag for samsoving, og at man er flink til å akseptere egne begrensninger. Man behøver ikke gjøre alt perfekt, man skal gjøre veldig mye feil for å ikke være perfekt i barnas øyne.
 
Vel, jeg tar av meg hatten for deg altså, du er helt RÅ :gen014. Klart det blir mye prioriteringer, men jeg syns det høres ut som du har god orden på dine:happy119 Jeg tror forresten at unger bare har godt av å ikke få bli med på "alt" og at alle lærer seg å vente er jo en av de store fordelene med søsken
Hva regner du som samsoving, sover du og alle barna i samme seng? Fra naturens side tenker jeg det er helt logisk, men vet ikke om jeg kkommertil å klare og leve slik selv.
Jeg samsover med baby så lenge jeg nattammer, da slipper jeg å stå opp/sette meg opp og får mye mindre avbrutt søvn. Men jeg har alltid mange nok dyner liggende i senga til at barn som ønsker det kan legge seg der, enten med en gang eller hvis de våkner om natta. Han som foreløpig er minst sover alltid hos meg, han som er eldst kommer inn ish halvparten av nettene. Men da merker jeg knapt at han kommer, han legger seg på "sin" plass og drar med seg tilhørende dyne. Man må gjøre det som totalsett gir mest og best søvn for alle, man tåler utrolig mye mer av alt annet hvis man bare får sovet nok! Jeg er veldig opptatt av nettopp det med "fra naturens side", og å stole på egne instinkter. Når noe føles feil eller unaturlig så blåser jeg i det, og gjør det som føles rett, uavhengig av om helsesykepleier mener at babyen må lære å finne søvnen selv eller ikke :bag: Men der er vi alle ulike, det vesentlige er å gjøre det som er riktig for seg og sine, ikke hva som er riktig for andre.
 
Jeg samsover med baby så lenge jeg nattammer, da slipper jeg å stå opp/sette meg opp og får mye mindre avbrutt søvn. Men jeg har alltid mange nok dyner liggende i senga til at barn som ønsker det kan legge seg der, enten med en gang eller hvis de våkner om natta. Han som foreløpig er minst sover alltid hos meg, han som er eldst kommer inn ish halvparten av nettene. Men da merker jeg knapt at han kommer, han legger seg på "sin" plass og drar med seg tilhørende dyne. Man må gjøre det som totalsett gir mest og best søvn for alle, man tåler utrolig mye mer av alt annet hvis man bare får sovet nok! Jeg er veldig opptatt av nettopp det med "fra naturens side", og å stole på egne instinkter. Når noe føles feil eller unaturlig så blåser jeg i det, og gjør det som føles rett, uavhengig av om helsesykepleier mener at babyen må lære å finne søvnen selv eller ikke :bag: Men der er vi alle ulike, det vesentlige er å gjøre det som er riktig for seg og sine, ikke hva som er riktig for andre.
Helt enig! Jeg samsover med sønnen min på 2,5 år. Vi sover så godt hele natta. Moren min klager og sier han er for stor til å sove i min seng. Det blåser jeg i. Vi sover best sånn, uaktuelt å endre på det så lenge det funker. Tviler på han ligger der til han er konfirmant.
 
Jeg er 45 og er nå gravid (med donoregg). Ble gravid ca 1 mnd før jeg fylte 45. Var på utredning i januar i fjor og fikk da beskjed om at vi kunne prøve med egne egg, men av flere årsaker (mange innsett av egne fryseegg fra tidligere + min alder) valgte jeg å gå videre med donoregg istedet. Negativ test første innsett, og fant ut etter det at jeg blant annet hadde endometritt og høyt nivå av NK celler. Fikk behandling for det, og ble gravid på andre innsett. 25 uker på vei nå :Heartred
 
Hei,
Andre her inne på 45+ som prøver?
Jeg håper å komme i kontakt med dere som prøver eller har lykkes i å bli gravid i en alder av 45 - 50 . Enten med egne egg eller donor egg.

Selv ønsker jeg å prøve 1-2 runder IVF med egne egg, før jeg går over til ED, selv om sansynligheten er tilnærmet 0 for å lykkes med egne. Har gode eggreserver tatt alderen i betraktning, men kvaliteten er jo antagelig dårlig likevel. Det er bare vanskelig å ikke skulle prøve.
Har første Skype-møte med IB Alicante neste uke
Jeg er 45 og blir 46 i august. Jeg har tatt kontakt med medicus for å se om det fortsatt er håp. Jeg har svært liten tid før de i Norge ikke kan hjelpe meg mer. Jeg har et barn på 15 og et barn på 3 år fra før. Håpte 3 åringen skal få søsken på sin egen alder. Har hatt 2 spontanaborter, en i uke 6 og en i uke 13. Sistnevnte var smertefull lenge etterpå. Jeg håper medicus kan gi meg svar på om eggene er ok kvalitet, hvis ikke så orker ikke jeg prøve mer. Eggdonasjon evt sæddonasjon er uaktuelt for oss.
 
Ja, fylte 46 er jo grensen her i Norge dessverre.
Huff, den spontanaborten i uke 13 må ha vært grusom, og ekstra ille mentalt kan jeg tenke, siden det var etter uke 12 :Heartred Hvordan kommer du deg igjen etter noe sånt?
Får håpe medicus kommer med gode nyheter til deg. Lykke til!
Ja den aborten var veldig sår! Vondt å se alle gravide, nyfødte og alle som får det til! Er vel misunnelig men er selvfølgelig meget glad de klarte det. Jeg er veldig glad for de to jeg har men har et siste håp! Synd jeg møtte mannen min så sent, skulle ha begynt tidligere om jeg hadde kunnet.
Jeg skal følge dette forumet her og heier på dere alle!! Jeg vet det går an å bli gravid som 45 åring og 46! ❤️
Grugleder meg til timen hos medicus. I disse likestillings og kjønnsnøytrale dagene, så håper jeg at det blir like smertefritt som mannfolka som må ta fertilitetstest. Får håpe på god underholdning på en skjerm på rommet med legene.
Er det noen som kan forklare hva de egentlig gjør? Er det vondt å ta testen? Fertilitetstest?
Er det vondt å spyle egglederne?
Må mannen være med inn?
Blodprøver er 0 problem, men innvendige prøver hater jeg. Evt sette bedøvelse inn i der
 
Ja den aborten var veldig sår! Vondt å se alle gravide, nyfødte og alle som får det til! Er vel misunnelig men er selvfølgelig meget glad de klarte det. Jeg er veldig glad for de to jeg har men har et siste håp! Synd jeg møtte mannen min så sent, skulle ha begynt tidligere om jeg hadde kunnet.
Jeg skal følge dette forumet her og heier på dere alle!! Jeg vet det går an å bli gravid som 45 åring og 46! ❤️
Grugleder meg til timen hos medicus. I disse likestillings og kjønnsnøytrale dagene, så håper jeg at det blir like smertefritt som mannfolka som må ta fertilitetstest. Får håpe på god underholdning på en skjerm på rommet med legene.
Er det noen som kan forklare hva de egentlig gjør? Er det vondt å ta testen? Fertilitetstest?
Er det vondt å spyle egglederne?
Må mannen være med inn?
Blodprøver er 0 problem, men innvendige prøver hater jeg. Evt sette bedøvelse inn i der
Fertilitetstest er bare ultralyd og blodprøver, så ikke vondt. Tror ikke jeg har prøvd å spyle eggledere før. :Heartred
 
Gratulerer med graviditeten Må si jeg er litt misunnelig på deg som har kommet så langt i prosessen.
Har vurdert å gå rett på donoregg, bare for å slippe for mange skuffelser, men samtidig så vil jeg jo gjerne prøve egne først selv om jeg vet at sjansene mine er veeeldig små.
Vurderer du søsken i fremtiden, eller er ikke det aktuelt?
Tusen takk :Heartred skjønner deg veldig godt at du vil prøve med egne egg først.
En ting jeg har tenkt på i etterkant er at dersom jeg skulle prøvd en gang til med egne egg, ville jeg dratt til Danmark eller et annet land hvor lovgivningen er mer liberal, og hvor de blant annet tilbyr PGT-A test (gentesting av embryoene). Da unngår du innsett av mange embryoer som uansett ikke ville hatt sjans til å feste seg, og sparer en del tid.

Vi vurderer egentlig ikke søsken. Vi har allerede to barn sammen som blir «helsøsken» til dette, selv om lillebror ikke er genetisk mitt egg (i motsetning til dem). Men skal jo aldri si aldri.. har nå for sikkerhets skyld sendt våre tre siste embryoer til Finland for oppbevaring, der kan de settes inn til jeg er 49.
 
Ja, takk for tips. Det blir Spania for meg, de har gode tester av donorene sine, samt PGT-A. Hadde møte med klinikken i dag, og har fått høre at selv om jeg har gode eggreserver så er det et mirakel om jeg blir gravid med egne egg pga alder:sorry: så her må jeg tenke meg grundig om.....Lurer på om jeg vil gi det 1 forsøk likevel, bare for å gjort det.
Donoregg med mine karakteristika er det 4-5 mnd ventetid på, og disse to prosessene vil de ikke starte samtidig:banghead: Her er det jammen bare å smøre seg med tålmodighet.

Lurt å sende fryste embryo til et sted du kan få hjelp lenger, som du sier, man vet jo aldri hva fremtiden bringer:happy:
Ja virkelig, er det noe man blir god på er det tålmodighet i denne bransjen! Hva er aldersgrensen i Spania da? Tenker at når det er PGT-A testing så slipper du i det minste å bruke masse tid på innsett som ikke ville blitt noe av. Så du «sparer» jo litt tid sånn sett. Jeg ville nok gjort det samme. Du hører jo også om de som blir spontant gravid som 47-48 åringer også. Så er jo mulig, og hvis du har gode eggreserver så er det jo verdt et forsøk, så kan du ha eggdonasjon som reserveløsning og trykke på «godkjenn-knappen» ganske raskt dersom det viser seg at det ikke gikk.

Nei man vet ikke hva fremtiden bringer.. er mest for å være på den sikre siden dersom dette viser seg å gå til h…, selv om det er fryktelig å tenke på. Også vet man aldri, plutselig er vi klare for nr. 4 :laughing002
 
Back
Topp