4,5 åring som er helt umulig...

[Mammatiloliver]

Har en gutt på 4,5 år som alltid har vært aktiv og litt utfordrende... Denne uka er vi på besøk hos farmor og farfar og det har eskalert til nye høyder... Han er skikkelig sur/knurrete, svare frekt, kaller alle for bæsje-mamma,bæsje-pappa osv. Han kaster ting rundt seg og gjør stort sett alt han ikke skal. Har prøvd å fortelle ham hva vi vil han skal gjøre, kjefte på ham, ta vekk ting ja stort sett det meste... Han svarer med å være frekk i munnen eller bare fjolle...Nå begynner jeg å bli temmelig oppgitt... Vurderer å ta vekk pakkekalender ol men føler det blir feil da jeg i utgpkt synes han er for liten til å fullt å helt få store konsekvenser for oppførselen? Trenger råd!!!

 

[|Frosken|]

Å ta vekk pakkekalenderen er nok litt drastisk syns jeg. Har dere prøvd belønning? Lag et (oppnåelig) mål, feks at han ikke får bruke stygge ord ( snakk sammen om hvilke ord som er stygge) og så får han en belønning om han klarer det. ( tenk 7 av 10, man kan ikke forvente full pott). Belønning kan feks være å spille et spill, gå til lekeplassen eller noe annet hsn liker å gjøre så det blir en motivasjon. Les om pmto, jeg har tro på den metoden, det er hvertfall verdt et forsøk. Pmto.no tror jeg.

 

[Mammatiloliver]

Det er ikke stygge ord i seg selv bare mye bæsje-ditten og du er... Til nå har jeg ikke brydd meg så mye, har bare overhørt det og tenkt at det er en fase... Men denne gangen er det rett og slett flaut å være på besøk - vi har ingen kontroll på ham... Har prøvd å gi ham belønning evt fjerne en leke for å lage avtale om hva vi forventer av ham for at han skal få ha den... Kjenner bare begeret er fullt nå... Men skal google den metoden

 

[MilliVanilli]

Enig med frosken fokuser og bruk positive løsninger, så han kjenner mestring, større sjanse for å lykkes da tror jeg.
Håper det hjelper

 

[tuttifrutti]

her hjelper kunn hardt mot hardt. hver gang han svarer frekt ol. er det rett på rommet. der må han sitte til han er tilsnakkende. og da forklarer jeg. HVER gang. er tøft, men hjelper.

hjelper ham på sikt også, da han lærer seg sosial kompetanse.

 

[Dollface]

dere er på besøk, hverdagen er totalt uforutsigbar, alt av vaner og rutiner er igjen hjemme, han er i et miljø han ikke egentlig kjenner - og dere foreldre oppfører dere også annerledes selv om dere ikke merker det selv, og så forventer du at han skal oppføre seg eksemplarisk.
Da blir det kræsj.

 

[Mammatiloliver]

Jotakk dollface men her har vi hvert på besøk minimum hver tredje mnd siden han var baby, så det er ikke så fremmed for ham... Forventer ikke at han skal oppføre seg eksemplarisk men det bekymrer meg at atferden har eskalert så kraftig... Atferd er noe vi jobber med i hverdagen, så belønninger og ros er en del av det.. Er generellt imot å straffe da jeg ikke synes barn skal straffes for ting de gjør/sier i "nuet". Men konsekvenser får han og han kan forholde seg til avtaler gjort på forhånd...
Er bare litt skummelt når det har eskalert så kraftig utenom det som er vanlig både hjemme og på besøk...

 

[glamaria]

Synes ikke 4,5 år er for tidlig til å forstå konsekvenser av dårlig oppførsel. 3-åringen min forstår at det kommer konsekvenser av dårlig oppførsel. Men jeg gir ham sjansen til å endre oppførsel før konsekvenser settes inn. F.eks hvis han gjør noe galt så ber jeg ham om å slutte, hvis han ikke slutter så sier jeg at hvis han ikke slutter nå så skjer det eller det (konfiskere leken han slår med/ sendes på rommet). og da slutter han stort sett. Slutter han ikke så skjer konsekvensen. Funker foreløpig for oss iallefall

 

[Mammatiloliver]

Det er det samme her er ikke imot konsekvenser men straff... Vi lager mange avtaler i løpet av en dag

 

[GonnaBee]

Skjønner ikke at en 4åring ikke skal oppleve konsekvenser av utålelig oppførsel. Svigerinna mi var konsekvent allerede fra 3årsalderen, sa tydelig fra at oppførselen er uakseptabel og om den ikke endres blir det feks ikke lørdagsgodt. Og det har jeg lyst til å gjøre når vi kommer så langt. Man skal selvfølgelig kommunisere og gi sjanser, men dette hadde ikke jeg la gå, og hadde ihvertfall ikke sluppet unna når vi var små.

Synes barn idag får oppleve alt for lite konsekvenser. Handler ikke om slemme foreldre og straff, men om å lære for resten av livet. Å miste feks en dag i pakkekalenderen er ingenting mot det man mister senere i livet om man har lært at det er greit å være frekk og ufin. Synes til og med det er mer viktig å disiplinere hjemme nå når det bøir mindre og mindre lov i bhg og skole.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

 

[caracara]

Skal det reageres, må det bli en umiddelbar reaksjon, ta bort pakkekalenderen blir litt fjernt, mener jeg er vi i et vondt spor, nytter det å gi positiv oppmerksomhet, selv for den minste ting. "Så kjekt at du leker litt alene, se så kjekt det er når alle er venner" osv

 

[caracara]

Kanskje prøve å la det gå 5 minutter om gangen med oppførselen dere mener er ok, så får han en stjerne, 5 minutter til - enda en stjerne osv. Så får han en liten premie, som står i stil til hvor mange stjerner (eller kryss, hva det måtte være). Så utvide til 10 minutter... En viktig ting, er, at dere oppgitte foreldre òg begynner på helt ny frisk. Si unnskyld for at dere har mast, kjeftet eller hva det måtte være kanskje poden òg kommer med en unnskyldning?

 

[Moderator Stine]

Har selv ei på over 4. Synes ikke det er noe problemer med at ungen får konsekvenser for oppførsel, men da skal konsekvensen stå i stil til handlingen.

 

[GonnaBee]

Skal det reageres, må det bli en umiddelbar reaksjon, ta bort pakkekalenderen blir litt fjernt, mener jeg er vi i et vondt spor, nytter det å gi positiv oppmerksomhet, selv for den minste ting. "Så kjekt at du leker litt alene, se så kjekt det er når alle er venner" osv

Kanskje prøve å la det gå 5 minutter om gangen med oppførselen dere mener er ok, så får han en stjerne, 5 minutter til - enda en stjerne osv. Så får han en liten premie, som står i stil til hvor mange stjerner (eller kryss, hva det måtte være). Så utvide til 10 minutter... En viktig ting, er, at dere oppgitte foreldre òg begynner på helt ny frisk. Si unnskyld for at dere har mast, kjeftet eller hva det måtte være kanskje poden òg kommer med en unnskyldning?

Mulig jeg må svelge den kamelen når vi får en treåring, men jeg har aldri forstått hvorfor denne metoden skal være så bra. At barn ikke kan gjøre noe "riktig" uten å få premie, men skal belønnes HVERT 5. MINUTT?!?! Og få absolutt ingen konsekvenser for å gjøre noe galt. Og ikke bare det, men foreldrene skal be om unnskyldning for å ha sagt fra at det ikke er lov å være frekk eller oppføre seg dårlig?!?

Hver gang folk snakker om klinkekuler og gullstjerner, ser jeg for meg en ny generasjon med barn som ikke gjør noen ting uten å få noe tilbake for det. Og en nedbrutt foreldregenerasjon som lærer at det er slemt å si nei, og lar barna bestemme.

Som sagt, godt mulig jeg kommer til å klamre meg til gullstjernene om en 3 års tid, men har alltid vært og kommer nok til å være skeptisk til denne belønnings(u)kulturen en stund til.

 

[Frk. Tvert I. Mot]

Jeg er for konsekvenser, men konsekvensen må stå til handlingen!

Her har vi ei på 5,5, som kan være litt slik du beskriver, spesielt når vi er på besøk. Her vet vi at hun blir sliten av og være på besøk, sliten av forandringen, sliten av ekstra mennesker rundt seg osv., og det ser vi tydelig med at oppførselen forværrer seg i slike situasjoner.

Her tar jeg henne ofte vekk fra situasjonen, inn på rommet vi er på. Ofte er jeg der med henne, av og til er hun der alene. Da kan hun rase ifra seg der - hvor det ikke plager noen - så kan vi snakke om det etterpå. Jeg overser også mye av oppførselen når vi er ute og reiser slik, rett og slett fordi jeg vet at det er vanskeligere og oppføre seg, og negativ oppmerksomhet hele tiden gjør det hele mye værre.


Jeg synes det er en skikkelig uting og bruke lørdagsgodt som straff, da jeg synes både dette og det og bruke godt som belønning kan gi ett veldig usunt forhold til godterier. Den eneste gangen jeg synes det er greit og ta vekk lørdagsgodtet er hvis oppførselen er skikkelig dårlig på butikken, når man skal kjøpe lørdagsgodt. Da er det en konsekvens til handling, oppfører man seg dårlig i butikken går vi uten og kjøpe det vi skulle. Det samme når det kommer til julekalender; og fjerne kalenderen pga. dårlig oppførsel er jeg helt i mot! Kalenderen er en nedtelling til jul, en tradisjon og en oppvarming til en hyggelig jul, og fjerne denne som straff blir. Kan være unntak, som hvis barnet lager mye rabalder pga. kalenderen, åpner flere gaver enn det skal el.

Ta barnet vekk fra situasjonen, ingen lesing på sengekanten hvis barnet somler for mye med tannpuss ol, bli hjemme fra noe gøy hvis barnet lager bråk ang. påkledningen på vei ut, fjerne leker som kastes, måtte gå på ett annet rom ved kjefting/skriking osv. er mer naturlige konsekvenser for meg.

 

[Lutzern]

Ikke ta vekk materialistiske ting - ta vekk deres oppmerksomhet. Send han ut/vekk fra deres selskap med beskjed om at dere ikke vil være sammen med han når han sier stygge ting eller gjør det han gjør som han ikke skal. At han svarer frekt eller fjollete er en måte å få oppmerksomhet på og/eller prøve å få makt over dere. Prøv å la det påvirke hverdagen minst mulig, trekk på skuldrene og gå din vei ved å vise at han ikke får til å lage en reaksjon.

Dersom du skal ta vekk ting/goder må ugjerningen stå i direkte tilknytning til dette. Feks "slå med et sverd" = ta fra han sverdet. Oppførsel bør aldri straffes med å fjerne materielle ting, det har ingen sammenheng. Dårlig oppførsel bør svares med negativ sosiale konsekvenser, god oppførsel med positive sosiale konsekvenser.

 

[knotte81]

Ikke ta vekk materialistiske ting - ta vekk deres oppmerksomhet. Send han ut/vekk fra deres selskap med beskjed om at dere ikke vil være sammen med han når han sier stygge ting eller gjør det han gjør som han ikke skal. At han svarer frekt eller fjollete er en måte å få oppmerksomhet på og/eller prøve å få makt over dere. Prøv å la det påvirke hverdagen minst mulig, trekk på skuldrene og gå din vei ved å vise at han ikke får til å lage en reaksjon.

Dersom du skal ta vekk ting/goder må ugjerningen stå i direkte tilknytning til dette. Feks "slå med et sverd" = ta fra han sverdet. Oppførsel bør aldri straffes med å fjerne materielle ting, det har ingen sammenheng. Dårlig oppførsel bør svares med negativ sosiale konsekvenser, god oppførsel med positive sosiale konsekvenser.

sign. denne

 

[Preggers87]

Et av mine søskenbarn var slik. Ingen ville ha ham på besøk fordi han ikke kunne oppføre seg og foreldrene forsto ikke hvordan de skulle håndtere det. Nå kjenner ingen her barnet ditt og hvorfor han reagerer slik, men det kan jo være en ide å prøve å finne en rød tråd i det. Forøvrig synes jeg alltid det skal være konsekvenser for dårlig oppførsel. Jeg er i mot at alt skal belønnes som om det var en hund man trente. Barna skal forberedes til den virkelige verden og da trenger de masse kjærlighet og trygghet på hvem de er og ha selvtilliten i bunn, men også grenser! Barn som vokser opp med klare grenser og konsekvenser men med masse kjærlighet blir trygge individer. Jeg er ikke redd for å si nei, ta barnet ut av situasjonen, forklare enkelt men kort hva, hvorfor og hvordan og etter det blir konsekvensen følgt opp til punkt og prikke. Mange barn har en enorm egenvilje og oppdager nye sider ved seg selv som de ikke forstår eller vet hvordan de skal håndtere. Da trenger de oss som foreldre mer en noen gang. Ikke for mange valg, det er vi som skal rettlede barnet, det skal tilpassd seg samfunnet, ikke motsatt. Så får det være opptil enhver hva som fungerer. Men det viktigste er nok å holde hodet kaldt til tross for at en er i ferd med å gå tom for energi. Man kan ikke tape denne maktkampen, da lærer barnet helt gale signaler. Det er min erfaring.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

 

[tuttifrutti]

Skjønner ikke at en 4åring ikke skal oppleve konsekvenser av utålelig oppførsel. Svigerinna mi var konsekvent allerede fra 3årsalderen, sa tydelig fra at oppførselen er uakseptabel og om den ikke endres blir det feks ikke lørdagsgodt. Og det har jeg lyst til å gjøre når vi kommer så langt. Man skal selvfølgelig kommunisere og gi sjanser, men dette hadde ikke jeg la gå, og hadde ihvertfall ikke sluppet unna når vi var små.

Synes barn idag får oppleve alt for lite konsekvenser. Handler ikke om slemme foreldre og straff, men om å lære for resten av livet. Å miste feks en dag i pakkekalenderen er ingenting mot det man mister senere i livet om man har lært at det er greit å være frekk og ufin. Synes til og med det er mer viktig å disiplinere hjemme nå når det bøir mindre og mindre lov i bhg og skole.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

veldig enig!

 

[caracara]

Mulig jeg må svelge den kamelen når vi får en treåring, men jeg har aldri forstått hvorfor denne metoden skal være så bra. At barn ikke kan gjøre noe "riktig" uten å få premie, men skal belønnes HVERT 5. MINUTT?!?! Og få absolutt ingen konsekvenser for å gjøre noe galt. Og ikke bare det, men foreldrene skal be om unnskyldning for å ha sagt fra at det ikke er lov å være frekk eller oppføre seg dårlig?!?

Hver gang folk snakker om klinkekuler og gullstjerner, ser jeg for meg en ny generasjon med barn som ikke gjør noen ting uten å få noe tilbake for det. Og en nedbrutt foreldregenerasjon som lærer at det er slemt å si nei, og lar barna bestemme.

Som sagt, godt mulig jeg kommer til å klamre meg til gullstjernene om en 3 års tid, men har alltid vært og kommer nok til å være skeptisk til denne belønnings(u)kulturen en stund til.

Det er jo ikke noen man skal gjøre hver dag, hele tiden, etter som jeg har forstått, men en periode for å få ting over i et godt spor. Det med kjefting har jeg selv erfart at kan bli litt mye - kjeft/hard tilsnakk i en gjentagende situasjon blir bare verre - for foreldre og barn. Hvorfor ikke innrømme at en ble irritert, og gi begge en sjangse til å begynne fra ny?