3 barn

Jeg har 2 barn. Kunne lett hatt 3 stk om alle var som det enkleste barnet mitt. Jeg har lyst på 3, men er usikker på om jeg strekker til ettersom det ene barnet krever mye.
 
Jeg føler meg ikke gal og jeg har 3 barn :D Har ei på 6 , 4,5 og 1,5 år . Gjør det du vil og ikke hør på andre :)
 
Vi har tre og er inne i første prøveperiode med nr 4.

11,8 og 1 år så de to største hjelper godt til så jeg syns ikke det er stress, bare hyggelig :)
 
Du vet de som sier:
1 er som 1
2 er som 10?

De har ikke mange ungene. Skulle jeg blitt stressa hadde vi gitt oss på en for det var helt klart den verste overgangen.

Men vi har tre. Alle med 2 års mellomrom. Og selv om vår siste til tider har vært et aldri så lite mareritt å håndtere har jeg aldri aldri aldri angret. Det barnet gjør rett og slett familien vår komplett! Livet vårt hadde vært fattig om ungene ikke hadde hatt to søsken hver å bryne seg på.

Så jeg sier: kjør på!
 
Har man lyst på mange barn, så skaffer man seg mange barn( om man er så heldig å har den muligheten såklart)
Ingen kan fortelle deg hvordan det er å ha 3 barn, det er nok helt individuelt. Kjør på;)
 
Vi fikk en "attpåklatt". De to eldste var 8 og 5 når han ble født. Personlig så synes jeg det var hardt å begynne på igjen med sykdom, lite søvn osv. Men nå som minste nærmer seg 2år så er alt mye enklere. Og søsknene forguder hverandre :)
 
Takk for svar alle sammen :) spørsmålet mitt ble stilt mens jeg satt på storsenteret og betraktet alle gravidmagene. Satt og mimret tilbake til mine to herlige svangerskap :) så det var mer av nysgjerrighet enn av reell lyst. Jeg mangler uansett det mest essensielle: en samboer som ønsker fler :)
 
VioAur<3 skrev:
Takk for svar alle sammen :) spørsmålet mitt ble stilt mens jeg satt på storsenteret og betraktet alle gravidmagene. Satt og mimret tilbake til mine to herlige svangerskap :) så det var mer av nysgjerrighet enn av reell lyst. Jeg mangler uansett det mest essensielle: en samboer som ønsker fler :)
Klikk for å utvide …

Vi mangler det samme :p får slå oss sammen og så får du og jeg få nr tre sammen :p
 
Har man overskudd og lyst er det vel bare å kjøre på? Jeg personlig orker ikke flere enn to :p
 
Sitter med nr 3 i magen...
ene venninen min poengterer titt å ofte att hun er ferdig med 2, mens vestevenninen min har 3 selv og hører aldri noe annet enn positivt.

Men ja får den «skal du begynne på nytt igjen nå?!»
De to jeg har er 8/11 år men sambo har ingen. Og dette er ett veldig ønsket barn for oss begge.
Jeg kommer fra en søskenflokk på 6 og han 3 :)
 
Har tre og synes ikke det er noe slitsomt :) bare alt husarbeidet, men det syntes jeg var mye da jeg var alene og hehe
 
Er drøyt 10 uker på vei med nr tre, søstrene kommer til å være 5,5 og nesten 3 år gamle når minstemann kommer, så jeg er veldig spent på hvordan tilværelsen som trebarnsforeldre blir, det innrømmer jeg!

Samtidig så tror jeg mye har med innstilling og personlighet å gjøre. Godt mulig vi bare var hatt flaks, men alle advarslene om at 1 er som 1 og 2 er som 10, slo aldri til her. Tvert imot er mannen og jeg skjønt enige om at det var en mye større overgang å gå fra 0-1 enn 1-2, for med nr to hadde vi erfaring og rutiner på plass og etter hvert som lillesøster har blitt større, har søstrene blitt verdens beste venner, så det er mye god barnevakt i å ha flere barn som kan leke sammen!

Vi bor for øvrig i et nabolag der veldig mange har 3 barn, og jeg har aldri hørt noen av dem klage over at det blir for mye eller at de angrer på at de ikke ga seg etter to barn. Så at det blir travelt fremover, er jeg ikke i tvil om, men håper og tror at vi vil takle det fint :) *krysser fingrene*
 
FrkVerpesyk skrev:
Er drøyt 10 uker på vei med nr tre, søstrene kommer til å være 5,5 og nesten 3 år gamle når minstemann kommer, så jeg er veldig spent på hvordan tilværelsen som trebarnsforeldre blir, det innrømmer jeg!

Samtidig så tror jeg mye har med innstilling og personlighet å gjøre. Godt mulig vi bare var hatt flaks, men alle advarslene om at 1 er som 1 og 2 er som 10, slo aldri til her. Tvert imot er mannen og jeg skjønt enige om at det var en mye større overgang å gå fra 0-1 enn 1-2, for med nr to hadde vi erfaring og rutiner på plass og etter hvert som lillesøster har blitt større, har søstrene blitt verdens beste venner, så det er mye god barnevakt i å ha flere barn som kan leke sammen!

Vi bor for øvrig i et nabolag der veldig mange har 3 barn, og jeg har aldri hørt noen av dem klage over at det blir for mye eller at de angrer på at de ikke ga seg etter to barn. Så at det blir travelt fremover, er jeg ikke i tvil om, men håper og tror at vi vil takle det fint :) *krysser fingrene*
Klikk for å utvide …
Her var overgangen størst mellom 1 og 2, men det er helst pga minsten slet med forstoppelse og hylte flere timer nesten hver kveld i 5mnd :wacky: men etter at vi fikk kontroll på det og de to småtrollene våre (nå 3 og 1,5år gamle) begynte å leke sammen er det blitt mye lettere :) de er så gode til å underholde hverandre slik at jeg faktisk kan få gjort litt:D

Så jeg har lyst på nr 3, og håper på at samboeren er med på det etterhvert (han fikk litt skrekken etter minsten) :p
 
Venter nr 3. Blir 3 barn på 3 år. Synes egentlig ikke det var så stor overgang fra 1-2 barn. Ja slitsomt de første mnd, men deretter mindre jobb fordi de hadde selskap i hverandre. Tenker at det blir ganske likt med nr 3 bortsett fra at jeg vil ha en arm for lite, men de ti jeg har er vandt til å vente på tur
 
Det er logistikken i at vi har to skolebarn som har ulike aktiviteter og vi foreldre som er aktive i en del av dette som derved medfører at støtt og stadig er vi ikke noen hjemme med minstemor så hun må være med på øving som går over hennes leggetid og denslags.

Det er aktiviteter og avslutninger som kræsjer og litt for mange jern i ilden til tider.

Men det går rundt. Og yngste blir eldre. På et vis var det enklere å ha henne med når hun y uansett sov i bilstolen, men det går nå på et vis
 
Synes nok kanskje forskjellen mellom 1 og 2 var større enn nå mellom 2 og 3.
Så Kjør på:):)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp