hvor var dere, og hvordan ble dere berørt av terroren?
Vi var på ferie i Tyrkia, og holdt på å ordne oss på å gå ut og spise middag da vi hørte om eksplosjonen i regjeringsbygget. Tv'n sto alltid på, på det tidspunktet for gubben ville ha med seg slutten på tour de france. Gubben var overbevist om at det var gasseksplosjon eller noe sånt, jeg var mer i tvil. Uansett ringte vi til søstra til mannen som bor i oslo for å forsikre oss om at hun og samboeren var i god behold. Vi gikk ut og spiste, og spurte de på restauranten om de kunne sette på tv2. Vi hadde ikke noe lyd så fikk ikke med oss så mye. Etter middagen skulle vi på stranda for å ta bilder av snuppa, og på vei dit gikk vi forbi en bar hvor det sto noen nordmenn og så på tv. Vi spurte om de hadde funnet ut noe mer, og de sa at nå var det en galing på utøya og avfyrte skudd mot ungdommer. Vi tulla litt om at det va bra vi va i tyrkia og hadde det trygt. Vi trodde jo ikke han kom til å drepe noen! Etter strandturen holdt vi oss oppdatert på tv og vg og skjønte mer og mer alvoret av det som skjedde hjemme i Norge. Vi fikk rett og slett sjokk da vi våknet til et dødstall på nærmere 90 morgenen etter! Vi var tankefulle da vi var på vei hjemover den 23. juli, men var omgitt av glade nordmenn på bussen og på flyet, og ingen virka spesielt prega av det som hadde skjedd. Men i det vi landa på Værnes virket det som alle forsto alvoret. Vi kom hjem til et land i sjokk og i sorg. Alt var stille. Alle var stille og alt noen snakket om overalt, med hverandre, på butikken, på facebook og i media var terroren. Nyhetskanalen sto på konstant og ikonet "terrorsaken" som tv2 hadde i øverste venstre hjørne brente seg inn i tv'n vår. Jeg va i sjokk og jeg gråt mye etter jeg kom hjem. Og nå et år etterpå skjønner jeg enda ikke omfanget av det en mann kunne gjøre mot et helt folk. Tenker på de overlevende og de etterlatte og lurer på hvordan de noen gang skal få det godt igjen...
Og i går var det en ny skyteepisode som satte en støkk i oss. Søstra mi bor i Denver for øyeblikket, 15 min unna skytinga. Hun var heldigvis ikke på kinoen, men alt er helt merkelig der borte nå..
Det er en syk verden vi lever i!
Vi var på ferie i Tyrkia, og holdt på å ordne oss på å gå ut og spise middag da vi hørte om eksplosjonen i regjeringsbygget. Tv'n sto alltid på, på det tidspunktet for gubben ville ha med seg slutten på tour de france. Gubben var overbevist om at det var gasseksplosjon eller noe sånt, jeg var mer i tvil. Uansett ringte vi til søstra til mannen som bor i oslo for å forsikre oss om at hun og samboeren var i god behold. Vi gikk ut og spiste, og spurte de på restauranten om de kunne sette på tv2. Vi hadde ikke noe lyd så fikk ikke med oss så mye. Etter middagen skulle vi på stranda for å ta bilder av snuppa, og på vei dit gikk vi forbi en bar hvor det sto noen nordmenn og så på tv. Vi spurte om de hadde funnet ut noe mer, og de sa at nå var det en galing på utøya og avfyrte skudd mot ungdommer. Vi tulla litt om at det va bra vi va i tyrkia og hadde det trygt. Vi trodde jo ikke han kom til å drepe noen! Etter strandturen holdt vi oss oppdatert på tv og vg og skjønte mer og mer alvoret av det som skjedde hjemme i Norge. Vi fikk rett og slett sjokk da vi våknet til et dødstall på nærmere 90 morgenen etter! Vi var tankefulle da vi var på vei hjemover den 23. juli, men var omgitt av glade nordmenn på bussen og på flyet, og ingen virka spesielt prega av det som hadde skjedd. Men i det vi landa på Værnes virket det som alle forsto alvoret. Vi kom hjem til et land i sjokk og i sorg. Alt var stille. Alle var stille og alt noen snakket om overalt, med hverandre, på butikken, på facebook og i media var terroren. Nyhetskanalen sto på konstant og ikonet "terrorsaken" som tv2 hadde i øverste venstre hjørne brente seg inn i tv'n vår. Jeg va i sjokk og jeg gråt mye etter jeg kom hjem. Og nå et år etterpå skjønner jeg enda ikke omfanget av det en mann kunne gjøre mot et helt folk. Tenker på de overlevende og de etterlatte og lurer på hvordan de noen gang skal få det godt igjen...
Og i går var det en ny skyteepisode som satte en støkk i oss. Søstra mi bor i Denver for øyeblikket, 15 min unna skytinga. Hun var heldigvis ikke på kinoen, men alt er helt merkelig der borte nå..
Det er en syk verden vi lever i!