Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari

.Ville kanskje bedt mannen din ringe sine foreldre og si at det bare blir han som kommer en tur (så kan han få prate med sine foreldre eventuelt, eller vise at han også eksisterer selvom baby har kommet). Han kan si at baby ikke er helt i form etter en dårlig natt. Tenker at du aldeles ikke skal føle på ubehag. Jeg holdt babyen vår første besøke til både svigers og egne foreldre, til stor irritasjon fra svigermor som kom men noen slibrige kommentarer, men frøkna var sliten og hadde akkurat spist. Tenker at du og baby får holde litt avstand til mannen din manner seg opp og sier ifra. Har litt samme problem med at mannen min ikke klarer å snakke med sine foreldre, men gjelder en annen sak det.![]()
Målet med besøket i dag er at bestemoren og skal treffe henne. Da blir det ENDA en som skal holde og bære og bysse. Blir helt kvalm.

Jeg gikk på samme smellen, når svigers var på besøk her ville de holde hele tiden. Så tvillingene ble overstimulert dag 1(de var selvfølgelig på overnatting fordi de holder til på andre siden av landet.. ). Heldigvis var ikke svigermor så frampå at hun tok de utav Henden på meg, men bare de klaget i senga så plukka de opp! Tenkte ikke på at jeg kunne ha behov for å holde de.. fikk hele tiden spørsmål om de skulle mate eller skifte bleie... sa alltid nei, og påpekte flere ganger at jeg trenger ikke avlastning fra dem. Hun ga seg ikke! Men! Jeg sa i fra når jeg fikk hun på enmannshånd, at dette besøket hadde blitt belastende og et tekstbok eksempel på hvordan et barselbesøk ikke skal være. Hun beklaget seg da... også fikk jeg litt dårlig samvittighet for at jeg ikke kjente på å være eiesyk når mine foreldre var på besøk. Men så lot de meg styre istedenfor å overkjøre meg.Jeg har i grunn verdens beste svigermor, og svigerfamilie. Vi har et veldig godt forhold til vanlig.
Men svigermor er så ivrig når det gjelder baby. De var på besøk allerede første dag vi var hjemme. Jeg satt og hadde lille i fanget og hun tok hun rett ut av armene mine. Under hele besøket holdt hun henne, og det var ingenting annet hun brydde seg om.
I tillegg kom det gloser som:
«Nå skal andre få komme på besøk, men så er det vår tur igjen»
«Mamma og pappa får be om hjelp raskt slik at vi kan gå trilleturer»
Da de gikk var jeg helt knust. Jeg var ikke forberedt på å føle så mye på at de/hun holdt og koste lille. Men det vekket skikkelig følelser som ga meg vondt i magen. Jeg vil holde henne. Jeg savnet henne. Det er opp til meg når og hvor lenge andre får holde henne.
Problemet er bare at jeg virkelig ikke klarer å sette disse grensene. I dag skal vi til svigers på besøk og jeg gruer meg helt ekstremt. Mannen min forstår og godtar hvordan jeg føler det, men heller ikke han tørr helt å si ifra.
Jeg vet at svigermor kommer til å røske henne ut av hendene mine, men jeg trenger nærheten og kosen selv. Ikke ammer jeg heller så jeg kjenner ekstra på det. De skal selvsagt få holde henne, men det må bli på mine premisser.
Trenger virkelig hjelp til hvordan jeg kan sette disse grensene.. er så redd for at de blir sure og skuffet.
så blir bare nærmeste av våres familie så får komme på besøk nå...
dette er DERES(du og mannen din) tid! Det er nå dere skal bli kjent med baby og lære dere å tolke signal osv. Ikke alle andre sin tid for å hilse og dulle, den kommer senere! Selvom jeg skjønner det kan virke sårt og sånt, og eventuelt avklare "regler" og forventninger før besøket(noe jeg også har lært, en kan jo faktisk si på forhånd at det ikke er sikkert en får holde f.eks. da du ikke er klar for det og må eventuelt få styre det selv.)Du trenger forøvrig ikke å være så direkte som meg da når det gjelder å si ifra om ting. Det må du jo kjenne på selv, jeg har også et godt forhold til svigers sånn i utgangspunktet.Jeg har i grunn verdens beste svigermor, og svigerfamilie. Vi har et veldig godt forhold til vanlig.
Men svigermor er så ivrig når det gjelder baby. De var på besøk allerede første dag vi var hjemme. Jeg satt og hadde lille i fanget og hun tok hun rett ut av armene mine. Under hele besøket holdt hun henne, og det var ingenting annet hun brydde seg om.
I tillegg kom det gloser som:
«Nå skal andre få komme på besøk, men så er det vår tur igjen»
«Mamma og pappa får be om hjelp raskt slik at vi kan gå trilleturer»
Da de gikk var jeg helt knust. Jeg var ikke forberedt på å føle så mye på at de/hun holdt og koste lille. Men det vekket skikkelig følelser som ga meg vondt i magen. Jeg vil holde henne. Jeg savnet henne. Det er opp til meg når og hvor lenge andre får holde henne.
Problemet er bare at jeg virkelig ikke klarer å sette disse grensene. I dag skal vi til svigers på besøk og jeg gruer meg helt ekstremt. Mannen min forstår og godtar hvordan jeg føler det, men heller ikke han tørr helt å si ifra.
Jeg vet at svigermor kommer til å røske henne ut av hendene mine, men jeg trenger nærheten og kosen selv. Ikke ammer jeg heller så jeg kjenner ekstra på det. De skal selvsagt få holde henne, men det må bli på mine premisser.
Trenger virkelig hjelp til hvordan jeg kan sette disse grensene.. er så redd for at de blir sure og skuffet.
).
Huff, det er ikke noe godt å ha det sånn. Jeg har heldigvis svigerforeldre som virkelig lar oss styre premissene, men det var verre med min egen mor da vi fikk første. Hu kan være litt mye, og baby blei overstimulert og stressa hver gang mormor skulle skifte bleie eller annet. Ettersom det var min egen mor så turte jeg å si ifra at baby viste tydelig at hun var mett på sang og lek og trengte ro, men jeg tror ikke jeg hadde hatt like lett for å si ifra hvis det var svigermor..Jeg har i grunn verdens beste svigermor, og svigerfamilie. Vi har et veldig godt forhold til vanlig.
Men svigermor er så ivrig når det gjelder baby. De var på besøk allerede første dag vi var hjemme. Jeg satt og hadde lille i fanget og hun tok hun rett ut av armene mine. Under hele besøket holdt hun henne, og det var ingenting annet hun brydde seg om.
I tillegg kom det gloser som:
«Nå skal andre få komme på besøk, men så er det vår tur igjen»
«Mamma og pappa får be om hjelp raskt slik at vi kan gå trilleturer»
Da de gikk var jeg helt knust. Jeg var ikke forberedt på å føle så mye på at de/hun holdt og koste lille. Men det vekket skikkelig følelser som ga meg vondt i magen. Jeg vil holde henne. Jeg savnet henne. Det er opp til meg når og hvor lenge andre får holde henne.
Problemet er bare at jeg virkelig ikke klarer å sette disse grensene. I dag skal vi til svigers på besøk og jeg gruer meg helt ekstremt. Mannen min forstår og godtar hvordan jeg føler det, men heller ikke han tørr helt å si ifra.
Jeg vet at svigermor kommer til å røske henne ut av hendene mine, men jeg trenger nærheten og kosen selv. Ikke ammer jeg heller så jeg kjenner ekstra på det. De skal selvsagt få holde henne, men det må bli på mine premisser.
Trenger virkelig hjelp til hvordan jeg kan sette disse grensene.. er så redd for at de blir sure og skuffet.
