.

Ville kanskje bedt mannen din ringe sine foreldre og si at det bare blir han som kommer en tur (så kan han få prate med sine foreldre eventuelt, eller vise at han også eksisterer selvom baby har kommet). Han kan si at baby ikke er helt i form etter en dårlig natt. Tenker at du aldeles ikke skal føle på ubehag. Jeg holdt babyen vår første besøke til både svigers og egne foreldre, til stor irritasjon fra svigermor som kom men noen slibrige kommentarer, men frøkna var sliten og hadde akkurat spist. Tenker at du og baby får holde litt avstand til mannen din manner seg opp og sier ifra. Har litt samme problem med at mannen min ikke klarer å snakke med sine foreldre, men gjelder en annen sak det. :happy:
 
Jeg hadde det helt likt da lille var nyfødt! Og var IKKE forberedt på å føle det sånn. Hvis vi hadde hatt mye besøk ble jeg skikkelig trist og følte jeg hadde mistet tid med henne. Jeg måtte bare bestemme meg for å «ta henne tilbake». Sa feks «nå må lille få komme litt til mamma» og hentet henne. Jeg ammer da, så kunne også bruke det som påskudd.
 
Ville kanskje bedt mannen din ringe sine foreldre og si at det bare blir han som kommer en tur (så kan han få prate med sine foreldre eventuelt, eller vise at han også eksisterer selvom baby har kommet). Han kan si at baby ikke er helt i form etter en dårlig natt. Tenker at du aldeles ikke skal føle på ubehag. Jeg holdt babyen vår første besøke til både svigers og egne foreldre, til stor irritasjon fra svigermor som kom men noen slibrige kommentarer, men frøkna var sliten og hadde akkurat spist. Tenker at du og baby får holde litt avstand til mannen din manner seg opp og sier ifra. Har litt samme problem med at mannen min ikke klarer å snakke med sine foreldre, men gjelder en annen sak det. :happy:
.
 
Last edited:
Målet med besøket i dag er at bestemoren og skal treffe henne. Da blir det ENDA en som skal holde og bære og bysse. Blir helt kvalm.

Skjønner den! Kjenner følelsen av svette og fortvilelse og det er helt forferdelig. Men det er lov å avlyse eller vente, ingen har direkte krav på å treffe eller ta tiden fra dere i en så sårbar fase, har en på 7 uker selv og her dukker svigers opp uannonsert. Sist sendte mannen min de på dør igjen da det var etter klokken 8. De kan treffe baby andre ganger og når dere føler dere trygge på å la henne være hos andre. Jeg har sagt til de rundt meg at vi ikke er et vandrende sirkus og at vi må få den tiden vi trenger. Min mor har også kommentert på hvor mye baby ligger i armene min, men det bryr meg ikke for jeg vet at det er det som føles riktig! Håper det løser seg for deg, man skal ikke grue seg til sånt, da er det kanskje for tidlig å reise rundt og vise frem? :Heartred
 
Jeg har i grunn verdens beste svigermor, og svigerfamilie. Vi har et veldig godt forhold til vanlig.

Men svigermor er så ivrig når det gjelder baby. De var på besøk allerede første dag vi var hjemme. Jeg satt og hadde lille i fanget og hun tok hun rett ut av armene mine. Under hele besøket holdt hun henne, og det var ingenting annet hun brydde seg om.

I tillegg kom det gloser som:
«Nå skal andre få komme på besøk, men så er det vår tur igjen»
«Mamma og pappa får be om hjelp raskt slik at vi kan gå trilleturer»

Da de gikk var jeg helt knust. Jeg var ikke forberedt på å føle så mye på at de/hun holdt og koste lille. Men det vekket skikkelig følelser som ga meg vondt i magen. Jeg vil holde henne. Jeg savnet henne. Det er opp til meg når og hvor lenge andre får holde henne.

Problemet er bare at jeg virkelig ikke klarer å sette disse grensene. I dag skal vi til svigers på besøk og jeg gruer meg helt ekstremt. Mannen min forstår og godtar hvordan jeg føler det, men heller ikke han tørr helt å si ifra.

Jeg vet at svigermor kommer til å røske henne ut av hendene mine, men jeg trenger nærheten og kosen selv. Ikke ammer jeg heller så jeg kjenner ekstra på det. De skal selvsagt få holde henne, men det må bli på mine premisser.

Trenger virkelig hjelp til hvordan jeg kan sette disse grensene.. er så redd for at de blir sure og skuffet.
Jeg gikk på samme smellen, når svigers var på besøk her ville de holde hele tiden. Så tvillingene ble overstimulert dag 1(de var selvfølgelig på overnatting fordi de holder til på andre siden av landet.. ). Heldigvis var ikke svigermor så frampå at hun tok de utav Henden på meg, men bare de klaget i senga så plukka de opp! Tenkte ikke på at jeg kunne ha behov for å holde de.. fikk hele tiden spørsmål om de skulle mate eller skifte bleie... sa alltid nei, og påpekte flere ganger at jeg trenger ikke avlastning fra dem. Hun ga seg ikke! Men! Jeg sa i fra når jeg fikk hun på enmannshånd, at dette besøket hadde blitt belastende og et tekstbok eksempel på hvordan et barselbesøk ikke skal være. Hun beklaget seg da... også fikk jeg litt dårlig samvittighet for at jeg ikke kjente på å være eiesyk når mine foreldre var på besøk. Men så lot de meg styre istedenfor å overkjøre meg.

Jeg trodde heller ikke at jeg måtte sette grenser eller forklare ting jeg ser på som selvsagt, at en ikke bare kan ta seg til rette og at man spør før man tar opp baby f eks.

Men det jeg og sitter igjen med er at det skal ikke bli sånn neste gang! Da er det kort besøk og hade. Nå har jeg fått helt avsmak på å ha besøk :happy8 så blir bare nærmeste av våres familie så får komme på besøk nå...

Jeg vil be deg tenke deg nøye om angående å besøke de i dag. Jeg skjønner ikke hvorfor dere må egentlig :bag: dette er DERES(du og mannen din) tid! Det er nå dere skal bli kjent med baby og lære dere å tolke signal osv. Ikke alle andre sin tid for å hilse og dulle, den kommer senere! Selvom jeg skjønner det kan virke sårt og sånt, og eventuelt avklare "regler" og forventninger før besøket(noe jeg også har lært, en kan jo faktisk si på forhånd at det ikke er sikkert en får holde f.eks. da du ikke er klar for det og må eventuelt få styre det selv.)

Jeg kunne ha ranta øve dette i lange baner, men vil altså si at du har lov til å være egoistisk her nå. Bare forklar det som det er, du er ikke klar for å dele enda og det har du din fulle rett til. Du må få tid til å bli kjent med og bli trygg.
 
Jeg har i grunn verdens beste svigermor, og svigerfamilie. Vi har et veldig godt forhold til vanlig.

Men svigermor er så ivrig når det gjelder baby. De var på besøk allerede første dag vi var hjemme. Jeg satt og hadde lille i fanget og hun tok hun rett ut av armene mine. Under hele besøket holdt hun henne, og det var ingenting annet hun brydde seg om.

I tillegg kom det gloser som:
«Nå skal andre få komme på besøk, men så er det vår tur igjen»
«Mamma og pappa får be om hjelp raskt slik at vi kan gå trilleturer»

Da de gikk var jeg helt knust. Jeg var ikke forberedt på å føle så mye på at de/hun holdt og koste lille. Men det vekket skikkelig følelser som ga meg vondt i magen. Jeg vil holde henne. Jeg savnet henne. Det er opp til meg når og hvor lenge andre får holde henne.

Problemet er bare at jeg virkelig ikke klarer å sette disse grensene. I dag skal vi til svigers på besøk og jeg gruer meg helt ekstremt. Mannen min forstår og godtar hvordan jeg føler det, men heller ikke han tørr helt å si ifra.

Jeg vet at svigermor kommer til å røske henne ut av hendene mine, men jeg trenger nærheten og kosen selv. Ikke ammer jeg heller så jeg kjenner ekstra på det. De skal selvsagt få holde henne, men det må bli på mine premisser.

Trenger virkelig hjelp til hvordan jeg kan sette disse grensene.. er så redd for at de blir sure og skuffet.
Du trenger forøvrig ikke å være så direkte som meg da når det gjelder å si ifra om ting. Det må du jo kjenne på selv, jeg har også et godt forhold til svigers sånn i utgangspunktet.

Men om du gjør deg sårbar og sier at det var vanskelig for deg og at du må få dele på dine premisser og de respekterer det så kommer en jo kanskje lengre enn å være direkte. Altså sånn som du sier at du må få styre
 
Sniker

Jeg hadde det på nøyaktig samme måte og gråt hver gang noen skulle holde vesla den første tida (skyldte på barseltårer). Her ble besøkene etterhvert som dette: gikk på soverommet for å amme i fred, evt be om en rolig plass på besøk (om du ikke ammer, så kan du si at du ønsker å gi flaske i fred og ro da det oppleves som bedre for baby), så bruke god tid på rap/kos osv, så sovna etterhvert vesla og jeg gikk ned til besøket med henne sovende på meg. Da sa jeg at jeg ikke ønsket å vekke henne, så de kunne heller beundre henne ved å sitte ved siden av meg.
Som jordmor sa til meg: de har hele livet til å bli kjent med henne, de trenger ikke bli godt «kjent» de første ukene.
Gjør det som kjennes riktig for dere. Besteforeldrene kom i tur og orden over hennes første tre uker her, oldeforeldre og andre fikk treffe og holde etter enda flere uker. Det var riktignok i september med mer restriksjoner grunnet covid, men det er jo fremdeles mye smitte, så jeg hadde brukt det som unnskyldning om jeg ikke ville sendt henne rundt og ikke klarte å si fra på en annen måte.
Stor klem til deg! Det er mye og store (og viktige!) følelser i tiden etter fødsel, husk at det er deres baby, dere har ikke fått baby for noen andres skyld ❤️
 
Kjenner meg også igjen i at jeg ikke orker at andre en oss skal holde enda (noen gang?? :hilarious: ).

Vi lot noen få holde i starten (de spurte selvfølgelig først, syns det er helt utrolig spesielt å bare ta en baby fra mor eller far uten å spørre...), men opplevde at jeg hadde adrenalin i kroppen som virkelig satt lenge etterpå når andre holdt baby. Jeg var faktisk sjelven langt utpå neste dag. Etter det har vi vært nøye med å si at folk kan komme innom i 5-10 minutter og hilse, men ingen holding. Dette har folk respektert og det har ikke vært noen sure miner eller kommentarer. :)
 
Løsningen er bæresjal. Ingen som river en unge ut av et bæresjal eller sele :hilarious:
Og hvis det er noen trøst så høre hun skikkelig engasjert ut, og ivrig etter å bruke tid med barnebarna sine. Det kjenner man kanskje selv ikke så stort behov for med den første, men det kommer veldig til nytte når man får baby nummer 2 :) ❤️
 
Jeg har i grunn verdens beste svigermor, og svigerfamilie. Vi har et veldig godt forhold til vanlig.

Men svigermor er så ivrig når det gjelder baby. De var på besøk allerede første dag vi var hjemme. Jeg satt og hadde lille i fanget og hun tok hun rett ut av armene mine. Under hele besøket holdt hun henne, og det var ingenting annet hun brydde seg om.

I tillegg kom det gloser som:
«Nå skal andre få komme på besøk, men så er det vår tur igjen»
«Mamma og pappa får be om hjelp raskt slik at vi kan gå trilleturer»

Da de gikk var jeg helt knust. Jeg var ikke forberedt på å føle så mye på at de/hun holdt og koste lille. Men det vekket skikkelig følelser som ga meg vondt i magen. Jeg vil holde henne. Jeg savnet henne. Det er opp til meg når og hvor lenge andre får holde henne.

Problemet er bare at jeg virkelig ikke klarer å sette disse grensene. I dag skal vi til svigers på besøk og jeg gruer meg helt ekstremt. Mannen min forstår og godtar hvordan jeg føler det, men heller ikke han tørr helt å si ifra.

Jeg vet at svigermor kommer til å røske henne ut av hendene mine, men jeg trenger nærheten og kosen selv. Ikke ammer jeg heller så jeg kjenner ekstra på det. De skal selvsagt få holde henne, men det må bli på mine premisser.

Trenger virkelig hjelp til hvordan jeg kan sette disse grensene.. er så redd for at de blir sure og skuffet.
Huff, det er ikke noe godt å ha det sånn. Jeg har heldigvis svigerforeldre som virkelig lar oss styre premissene, men det var verre med min egen mor da vi fikk første. Hu kan være litt mye, og baby blei overstimulert og stressa hver gang mormor skulle skifte bleie eller annet. Ettersom det var min egen mor så turte jeg å si ifra at baby viste tydelig at hun var mett på sang og lek og trengte ro, men jeg tror ikke jeg hadde hatt like lett for å si ifra hvis det var svigermor..

Men! Jeg kom over den teksten her for noen dager siden, og syns den var veldig fin å lese. Det er en liten tekst fra ammehjelpen om å feriere med familie første gang som nybakte foreldre. Håper linken virker :happy:

 
Back
Topp