2 gangs og redd..

Maja87

Glad i forumet
Hei jenter.. 2 gangs gravid her og kjenner jeg er ekstremt redd for å spontanabortere dette svangerskapet.

Grunnet er vel at jeg vet mer om hvor vanlig det er..

Gleder meg til jeg passerer maaaange uker..
5+3 idag..går for sakte altså!

Andre som er redde?
 
Hei, godt å lese at det ikke bare er meg. Et førstegangsgravid og er så bekymret! Vi har en lang prøve periode bak oss og trodde ikke vi skulle bli gravide. Så nå når er så heldige at det har skjedd er jeg så bekymret for at det ikke skal vare. :-(
 
Ja, jeg er også redd for det. Satt akkurat og leste om risikoen for det nå. Er ikke engang 4 uker på vei, og bekymrer meg for spontanabort. Vet jo at det er ekstra risiko de neste dagene. Men testene blir kraftigere og kvalmen har vært på plass i mange dager, så kroppen gjør det den kan for at det skal gå bra iallefall:) Jeg har forresten også en fra før. Har aldri spontanabortert før. Håper tiden går fort til 12 uker og at alt går bra! Lykke til! :)
 
Jeg er også veldig redd for å miste... I forrige svangerskap sluttet hjertet til den lille og slå i uke 8-9. Gleder meg sånn til å komme over det tidspunktet det gikk galt sist. Kjenner det er ekstra vanskelig siden terminen er den samme nå som sist jeg mistet... så datoene blir akkurat de samme gjennom hele svangerskapet... Trøster meg med at det er liten sjans for at det skal skje igjen, og at de aller fleste svangerskapene går bra.
 
Jeg er også veldig redd og bekymrer meg alt for mye. Faktisk mer redd enn jeg var første gang jeg gikk gravid. Sikkert fordi jeg har mistet en gang før jeg ble gravid på nytt nå (mistet "heldigvis" så tidlig som uke 5). Og følte det tok litt lang tid før det klaffet på nytt. Det gjør vel at man blir ekstra oppmerksom på at det kan gå galt. Selv om det i de aller fleste tilfellene går helt fint :-) Men teller ned mot uke 12. Det går så alt for sakte!!!!

Trøsten min er at om det går galt så er det sannsynligvis kroppen som "rydder" opp noe som ikke er helt riktig. Å det er jeg jo på et vis glad for selv om det er forferdelig trist.

Men vi må huske at det er myyye større sannsynlighet for at det går bra enn det motsatte :-) Og vi har tross alt kommer over noen av de første utfordringene :-)
 
Kjenner meg igjen. Er selv annengangs og er mer "ydmyk" nå enn jeg var. Da regnet jeg egentlig bare med at den skulle sitte. Prøver å ikke stresse for det er jo ingenting man kan gjøre for å ikke spontanabortere bortsett fra de vesentlige tingene som røyking og div... Dette skal nok gå bra.
 
Jeg er også redd-bekymret. Men prøver å tenke positivt! Føle glede over underet som vokser i magen min :)
 
Jeg er og veldig bekymret denne gangen. Er gravid for 3. gang nå.. Har et barn fra før, og en skikkelig kjip MA med komplikasjoner bak meg, så er veldig på vakt. Får heldigvis super oppfølging av fastlegen min og av gynekolog denne gangen :)
 
Uff, jeg er super bekymret esje gangen spesielt i og med at jeg blør litt, men må bare tro og håpe at det skal gå bra...
 
Jeg har også vært ganske så redd og bekymret for har ikke hatt noen symptomer overhodet. Er andregangs, og sist ble jeg dårlig i uke 3. Men i dag kom kvalmen kastende over meg så da føler jeg meg litt tryggere.. Skal også på tidlig ultralyd i morgen, føler meg mye roligere om vi ser et bankende hjerte. Men tror det er veldig vanlig å bekymre seg de første ukene før magen syns og man kjenner bevegelse. Utrolig slitsomt, men heldigvis går tida fort! Selv om det ikke føles sånn akkurat nå :)
 
Jeg har også vært ganske så redd og bekymret for har ikke hatt noen symptomer overhodet. Er andregangs, og sist ble jeg dårlig i uke 3. Men i dag kom kvalmen kastende over meg så da føler jeg meg litt tryggere.. Skal også på tidlig ultralyd i morgen, føler meg mye roligere om vi ser et bankende hjerte. Men tror det er veldig vanlig å bekymre seg de første ukene før magen syns og man kjenner bevegelse. Utrolig slitsomt, men heldigvis går tida fort! Selv om det ikke føles sånn akkurat nå :)

når begynner tiden å gp fort, lurer jeg på. For jeg synes det går mer bakover enn forover denne tiden :)
 
når begynner tiden å gp fort, lurer jeg på. For jeg synes det går mer bakover enn forover denne tiden :)


Tida går utrooolig sakte nå i starten.. Men når du bikker 12 uker skal du se at tida flyr ;)
 
Kvalme er et bra tegn da, og jeg er kvalm :)
Tok en test i går faktisk bare for å se hvordan den ble.. Og der kom teststreken FØR kontrollstreken.
Så, dette skal gå bra!! Håper jeg..
 
Kjenner jeg er litt bekymret ja. 6. gang jeg er gravid og vært gjennom det meste, så er egentlig litt innstilt på at det kan gå galt denne gangen også. Spesielt siden jeg av og til i det siste har fått så sterke stikkende smerter og har en del menssmerter...
 
Har mistet 4 ganger så er ekstremt redd for å miste! Men samtidig prøver jeg å ikke tenke så mye på det og heller tenke positivt :)
 
tida går fortere etter uke 12 og flyr avgårde etter ord.ul
 
Jeg er også veldig redd og bekymrer meg alt for mye. Faktisk mer redd enn jeg var første gang jeg gikk gravid. Sikkert fordi jeg har mistet en gang før jeg ble gravid på nytt nå (mistet "heldigvis" så tidlig som uke 5). Og følte det tok litt lang tid før det klaffet på nytt. Det gjør vel at man blir ekstra oppmerksom på at det kan gå galt. Selv om det i de aller fleste tilfellene går helt fint :) Men teller ned mot uke 12. Det går så alt for sakte!!!!

Trøsten min er at om det går galt så er det sannsynligvis kroppen som "rydder" opp noe som ikke er helt riktig. Å det er jeg jo på et vis glad for selv om det er forferdelig trist.

Men vi må huske at det er myyye større sannsynlighet for at det går bra enn det motsatte :) Og vi har tross alt kommer over noen av de første utfordringene :)

Kan signere alt som står her, mistet også i uke 5 for i fjor høst. Jeg føler jeg teller timer, dagene går ufattelig sent. Kjenner at det virkelig tærer på sinnstemningen min, er helt utslitt av å være nervøs :(
 
Jeg mistet første gang jeg var gravid i uke 11 så den frykten sitter i kroppen, men det går litt i bølger. Noen ganger er jeg redd for å miste og går å kjenner etter plager som bekrefter at jeg fortsatt er gravid og med en gang jeg kjenner de så roer jeg meg litt igjen. Denne gangen var ikke helt etter planen her, men nå har jeg jo begynt å glede meg og tenke på hvor fint det kan bli iforhold til andre i familien som jeg vet venter barn. Og dagene går bare så utrolig treigt føler det som om jeg fant ut at jeg var gravid for 2 måneder siden.
 
Back
Topp