2åringen min ligger bak på «alle områder»

Hjerteknøtt

Forelsket i forumet
Jeg har en 2 år og 2 måneder som begynte i barnehagen i høst. I november var vi på foreldresamtale hvor vi fikk høre at han lå godt an på alt bortsett fra språk og at han er vanskelig å legge, men nå har de sluppet en bombe på oss om at han nå ligger bak på alle «alle områder». Jeg vet ikke helt hva det forventes at jeg gjør med denne informasjonen, og sliter med å forholde meg til å høre «kritikk» av ungen min hver dag jeg henter (Edit: bare når jeg havner i prat med pedledere, de andre forteller om positive ting også). Jeg er selv lærer, og tenker at jeg aldri ville ha hatt et slikt negativt fokus i foreldresamarbeidet. Både jeg og mannen får vond klump i magen hver gang det er pedlederene som møter oss i døra.

Vi vet han ligger etter på språk, men hjemme gjør vi jo det vi kan gjennom å lese mye bøker og å snakke mye med han, bruke begreper osv. Vi er relativt høyt utdannede, så skal ikke stå på det heller. Han skjeler, så er litt skjev i kroppen og blir fulgt opp av fysiotereapaut. Hun har gitt oss noen tips til ting vi kan gjøre hjemme, og vi har tatt til oss alt hun har sagt og prøver så godt vi kan. Vi er også en del på playdates med andre barn på fritiden, det har vi vært siden han var baby. Altså kan jeg ikke skjønne hva mer vi kan gjøre hjemme... bør jeg stille mer krav til at barnehagen er flinke barnehagelærere og hjelper han mer? Hva kan jeg egentlig gjøre? Hva skal jeg gjøre?

At gutten min ligger «bak» er for meg ikke et problem i seg selv, jeg tenker at han er 2 år og skal få lov å ta ting i sitt eget tempo (med støtte fra oss voksne) og at han er altfor liten til å skulle bli så kraftig vurdert som han blir nå. Unger er jo så forskjellige. Ja, man skal følge opp og hjelpe de, men også la de få lov til å bare være barn. Kjenner jeg har en vond klump i magen rundt hele opplegget...

Vi har ikke noe «problem» med han hjemme, og ingen andre i kretsen vår som er mye med han (inkludert bestevenninna mi som er pedleder) ser at han ligger unormalt langt bak på annet enn delvis språk (han har ca 30 ord, men det er mest lydene til ting. Lite klar uttale)

Beklager langt innlegg! Er bare så rådvill. Hva skal jeg gjøre? Hva ville du gjort?
 
Be om et møte med pedleder og styrer, og gi beskjed om at dere ønsker en annen innfallsvinkel. Det er ikke greit å ta opp "negative" ting hver dag ved henting/levering, da skal fokus være på hva barnet mestrer.

Jeg ville foreslått at dere heller har møter litt oftere enn det som er vanlig, feks en gang i mnd eller annenhver mnd. Møtene skal da dreie seg om hva de og dere gjør for å tilrettelegge for mestring, og inneholde en vurdering av om andre instanser bør kobles inn (feks ppt). DA kan de ta opp sine bekymringer/"klager", men vurderingene skal være faglig forankret. For deres del kan det sikkert også være lurt å ta dette (om barnet har behov for ekstra ressurser, og i så fall hvilke) spesifikt opp med helsesøster og fysio slik at dere har backup i møte med barnehagen.

Med tanke på skjelingen håper jeg dette har vært sjekket av øyelege også? Eventuelt dårlig syn eller dårlig samsyn kan jo påvirke all motorikk, sosialt samspill og gi hodepine, blant annet.
 
Skjelingen er selvfølgelig sjekket av øyelege, han har ikke dårlig syn :) Skal mest sannsynlig opereres for det denne våren.

Flere møter kan være en idé! I alle fall så jeg får informasjon om nøyaktig hva problemene går i. Når jeg leser på nettet hva en på hans alder bør klare så kan han jo nesten alt det... Hadde han ikke gått i barnehagen hadde jeg aldri reagert på at han såkalt ligger bak. Vil egentlig helst vente til han er 2,5 år (for å gi han litt mer tid) før vi tar helt av med instanser og masse greier, men vil ikke være vrang heller
 
Skjelingen er selvfølgelig sjekket av øyelege, han har ikke dårlig syn :) Skal mest sannsynlig opereres for det denne våren.

Flere møter kan være en idé! I alle fall så jeg får informasjon om nøyaktig hva problemene går i. Når jeg leser på nettet hva en på hans alder bør klare så kan han jo nesten alt det... Hadde han ikke gått i barnehagen hadde jeg aldri reagert på at han såkalt ligger bak. Vil egentlig helst vente til han er 2,5 år (for å gi han litt mer tid) før vi tar helt av med instanser og masse greier, men vil ikke være vrang heller

Så bra at synet er sjekket!

Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe dem å endre litt fokus i hverdagen også, hvis de vet at de får tatt opp ting på et senere, planlagt tidspunkt. Og noen ting er det lurt å gi mer tid, mens andre ting kan være lurt å få gjort noe med så raskt som mulig (men det skal jo selvsagt ikke bare "synses"). Vanskelig å vite (og vanskelig å ta seriøst) hvis de ikke klarer å komme med noe konkret!
 
Enda en grunn til at jeg ikke ønsker å benytte meg av barnehage. Rammene for "normalt" er så snevre at altfor mange havner utenfor.

Nå er vel dette helt utenfor tema, da TS allerede har barnet sitt i barnehage.

Jeg kan være enig i at normalitetsbegrepet av og til er et onde, men på den annen side blir ikke en skjevutvikling mer normal av at foreldrene sitter hjemme og lukker øynene. Man må vel være åpen for at enkelte barn trenger ekstra hjelp, og at det ikke alltid er like enkelt for foreldre (som er ekstremt tett på) å oppfatte skader/skjevheter som enten "alltid har vært der" eller oppstått veldig gradvis.

Ikke dermed sagt at TS sitt barn ER unormalt, men man bør jo finne ut om det faktisk er noe man kan/bør ta tak i.
 
Det er selvsagt bra at barnehagen er opptatt av at han skal utvikle seg godt - men de kan ikke bare ha fokus på det han ikke får til. Støtter forslaget lenger opp, be om et møte med pedagogisk leder òg styrer der dere forteller hvordan dere opplever det negative fokuset. Prøv å bli enige om hva de bør fokusere på i barnehagen (feks det sosiale), og hva dere kan ha litt ekstra fokus på hjemme.
 
De skal ikke kun si negative ting ved henting. Vi fikk samme problem. Fikk møte med styrer og ped lederne. Sier man negative ting i nærheten av barna så gjør de akkurat det de voksne sier. Vi fikk møte en gang mnd og ingen flere negative ting ved henting, alle negative ting skulle taes opp på disse møtene i så fall. Min slo andre barn og var tydelig frustrert, han er kronisk syk og likte ikke det å begynne i bhg. Det gikk over. Nå begynte han litt igjen og da ville ped leder ha møte om hva som måtte gjøres videre utfra at han slo litt igjen. Han er nå 3 år og de går gjennom ulike faser som for noen er vanskeligere enn for andre. Men det ble visst aldri noe møte da jeg sa ifra at jeg visste det og at vi jobbet med det.
 
Jeg ville bedt dem ikke ta opp slikt ved henting/levering fordi jeg ikke tror det er bra for barn å høre kritikk om seg selv hele tiden og fordi jeg syns det høres ut som om det påvirker hverdagen deres. Enig med en over her som foreslår flere møter, så kan de ta de samtalene da. Har dere vurder å snakke med helsestasjonen og få synspunkter derfra? Kanskje dere kan gjøre noe annerledes hjemme og kanskje er det ingenting å henge seg opp i fordi små barn utvikler seg veldig ulikt og ting raskt endrer seg :) håper dere finner en god løsning! :)
 
Enda en grunn til at jeg ikke ønsker å benytte meg av barnehage. Rammene for "normalt" er så snevre at altfor mange havner utenfor.
Hva mener du med «havner utenfor?» Bare lurer!
Ts sin situasjon er ikke bra i det hele tatt! Men tenker at det bra at det er utdannende pedagoger som tar tak i feks språk ol. Forskning viser jo at tidlig innsats er viktig mtp senere skolegang og utdanning :)
 
Min sønn på 3 lå også noe bak da han var 2 år på språk, men nå som han er 3 har han plutselig kommet seg veldig. Vi er også en flerspråklig familie så det kan ha noe å si. Har de vært bekymret på helsestasjonen når han har vært på kontroll? Det stemmer at tidlig innsats er lurt med tanke på språk utvikling. Jeg jobber med barn og de i den alderen kommer ofte til oss med bekymringer fra foreldre eller bhg og da begynner vi gjerne med en utredning hos logoped, men det må alltid tas en hørsel undersøkelse for å se at barnet hører godt. Hvis det oppdages forsinkelser i språkutvikling kan man man ta tak i det allerede når barnet er ungt og har best sjanse for å korrigere dette. Har også en venninne som har et barn med hørselproblemer pga væske i øret og etter behandling av øret samt logoped snakker han mye bedre. Hadde tatt det opp med helsestasjonen eller lege for å høre deres mening.
 
Hei!
Håper dette ikkje vil komme ut feil, men jeg er selv ped. Leder på en stor barns avdeling. Jeg har hatt en del barn som har hengt etter på språk, mye av dette gikk over av seg selv når de kom over på storbarn, kan si slik at 3 av 12 barn fikk ekstra språk hjelp. Det er ganske normalt i dag at barn kan henge etter, uvist grunn, men merket at barn som ser mye på tv program som drømmehagen eller program uten språk utvikler språk litt senere (jeg sier ikkje at at det er dårlige tv programmer) bare at foreldrene forteller at de ser slike program.
Viktigste er egentlig bare å bade barna så mye i språk som mulig men om ped leder/ pedagoger mener dette er et problem så spør dere om de har laget ttt planer, (tiltaksplaner) spør om å få se tras og allemed skjemaene (kartleggings verktøy). Det er selvsagt ikkje bra at dere får beskjeder i hente- bringe- situasjoner, så dette ville jeg bare gitt beskjed om på en konkret måte, eventuelt spør om dere kan ta dette uten at barnet kan høre.
Om jeg må si noe som ikkje er så bra, spør jeg alltid om jeg kan få to ord og tar med meg foreldrene i et annet rom, dette vet jeg kan være stressende for foreldrene til tide, men om det er noe som er viktig føler jeg at det er den riktige måten å gjøre, og jeg kommer alltid med mye positivt og!
 
Ville sagt jeg forventet de fikk mer ressurser på han dersom de tenker han ligger bak på alt, så kan de heller kutte det ut. Be også om dette tas på egne møter og ikke i hente situasjonene
 
Be om møte med bhg og snakk om det der. Dere kan få henvisning til ppt så får de komme og observere. Enten er ppt enig med dere eller bhg. Samtidig er 2åringer veldig forskjellige og alle utvikler seg i forskjellig tempo, så om dere og omgangskretsen ikke reagerer på noe ville jeg sett det an et år til. Gutten min var 2 år når vi selv ba om hjelp fra ppt og bup, men han har store problemer på omtrent alle plan så det blir jo noe annet. Det er også mange barn som er helt annerledes på bhg enn de er hjemme, det er viktig å huske.
 
Barn utvikler seg ulikt. Jeg synes du skal snakke med styrer i barnehagen din. Hvis du ikke føler du kan snakke med dem på avdelingen din så kan styrer gjøre det for deg. Ellers er det snart 2 års kontroll på helsestasjonen? Tenker du kan se litt an hvordan den timen går :)
 
Jeg har en 2 år og 2 måneder som begynte i barnehagen i høst. I november var vi på foreldresamtale hvor vi fikk høre at han lå godt an på alt bortsett fra språk og at han er vanskelig å legge, men nå har de sluppet en bombe på oss om at han nå ligger bak på alle «alle områder». Jeg vet ikke helt hva det forventes at jeg gjør med denne informasjonen, og sliter med å forholde meg til å høre «kritikk» av ungen min hver dag jeg henter (Edit: bare når jeg havner i prat med pedledere, de andre forteller om positive ting også). Jeg er selv lærer, og tenker at jeg aldri ville ha hatt et slikt negativt fokus i foreldresamarbeidet. Både jeg og mannen får vond klump i magen hver gang det er pedlederene som møter oss i døra.

Vi vet han ligger etter på språk, men hjemme gjør vi jo det vi kan gjennom å lese mye bøker og å snakke mye med han, bruke begreper osv. Vi er relativt høyt utdannede, så skal ikke stå på det heller. Han skjeler, så er litt skjev i kroppen og blir fulgt opp av fysiotereapaut. Hun har gitt oss noen tips til ting vi kan gjøre hjemme, og vi har tatt til oss alt hun har sagt og prøver så godt vi kan. Vi er også en del på playdates med andre barn på fritiden, det har vi vært siden han var baby. Altså kan jeg ikke skjønne hva mer vi kan gjøre hjemme... bør jeg stille mer krav til at barnehagen er flinke barnehagelærere og hjelper han mer? Hva kan jeg egentlig gjøre? Hva skal jeg gjøre?

At gutten min ligger «bak» er for meg ikke et problem i seg selv, jeg tenker at han er 2 år og skal få lov å ta ting i sitt eget tempo (med støtte fra oss voksne) og at han er altfor liten til å skulle bli så kraftig vurdert som han blir nå. Unger er jo så forskjellige. Ja, man skal følge opp og hjelpe de, men også la de få lov til å bare være barn. Kjenner jeg har en vond klump i magen rundt hele opplegget...

Vi har ikke noe «problem» med han hjemme, og ingen andre i kretsen vår som er mye med han (inkludert bestevenninna mi som er pedleder) ser at han ligger unormalt langt bak på annet enn delvis språk (han har ca 30 ord, men det er mest lydene til ting. Lite klar uttale)

Beklager langt innlegg! Er bare så rådvill. Hva skal jeg gjøre? Hva ville du gjort?
Sier ikke at dette gjelder dere, men verdt å se uansett: https://tv.nrk.no/program/KOID26009018/det-digitale-dopet

Ellers så ville jeg ikke gjort så mye. Ventet å sett hvordan utviklingen går. Barn er forskjellige.
 
Vår gutt på 2 år har også hengt etter på alt. Plutselig de siste 2 mnd, så har han begynt å si ord, og vise interesse for å vite hva ting/dyr heter. Gutten din kan fort også få en plutselig voldsom læringskurve:)
 
Back
Topp