Hjerteknøtt
Forelsket i forumet
Jeg har en 2 år og 2 måneder som begynte i barnehagen i høst. I november var vi på foreldresamtale hvor vi fikk høre at han lå godt an på alt bortsett fra språk og at han er vanskelig å legge, men nå har de sluppet en bombe på oss om at han nå ligger bak på alle «alle områder». Jeg vet ikke helt hva det forventes at jeg gjør med denne informasjonen, og sliter med å forholde meg til å høre «kritikk» av ungen min hver dag jeg henter (Edit: bare når jeg havner i prat med pedledere, de andre forteller om positive ting også). Jeg er selv lærer, og tenker at jeg aldri ville ha hatt et slikt negativt fokus i foreldresamarbeidet. Både jeg og mannen får vond klump i magen hver gang det er pedlederene som møter oss i døra.
Vi vet han ligger etter på språk, men hjemme gjør vi jo det vi kan gjennom å lese mye bøker og å snakke mye med han, bruke begreper osv. Vi er relativt høyt utdannede, så skal ikke stå på det heller. Han skjeler, så er litt skjev i kroppen og blir fulgt opp av fysiotereapaut. Hun har gitt oss noen tips til ting vi kan gjøre hjemme, og vi har tatt til oss alt hun har sagt og prøver så godt vi kan. Vi er også en del på playdates med andre barn på fritiden, det har vi vært siden han var baby. Altså kan jeg ikke skjønne hva mer vi kan gjøre hjemme... bør jeg stille mer krav til at barnehagen er flinke barnehagelærere og hjelper han mer? Hva kan jeg egentlig gjøre? Hva skal jeg gjøre?
At gutten min ligger «bak» er for meg ikke et problem i seg selv, jeg tenker at han er 2 år og skal få lov å ta ting i sitt eget tempo (med støtte fra oss voksne) og at han er altfor liten til å skulle bli så kraftig vurdert som han blir nå. Unger er jo så forskjellige. Ja, man skal følge opp og hjelpe de, men også la de få lov til å bare være barn. Kjenner jeg har en vond klump i magen rundt hele opplegget...
Vi har ikke noe «problem» med han hjemme, og ingen andre i kretsen vår som er mye med han (inkludert bestevenninna mi som er pedleder) ser at han ligger unormalt langt bak på annet enn delvis språk (han har ca 30 ord, men det er mest lydene til ting. Lite klar uttale)
Beklager langt innlegg! Er bare så rådvill. Hva skal jeg gjøre? Hva ville du gjort?
Vi vet han ligger etter på språk, men hjemme gjør vi jo det vi kan gjennom å lese mye bøker og å snakke mye med han, bruke begreper osv. Vi er relativt høyt utdannede, så skal ikke stå på det heller. Han skjeler, så er litt skjev i kroppen og blir fulgt opp av fysiotereapaut. Hun har gitt oss noen tips til ting vi kan gjøre hjemme, og vi har tatt til oss alt hun har sagt og prøver så godt vi kan. Vi er også en del på playdates med andre barn på fritiden, det har vi vært siden han var baby. Altså kan jeg ikke skjønne hva mer vi kan gjøre hjemme... bør jeg stille mer krav til at barnehagen er flinke barnehagelærere og hjelper han mer? Hva kan jeg egentlig gjøre? Hva skal jeg gjøre?
At gutten min ligger «bak» er for meg ikke et problem i seg selv, jeg tenker at han er 2 år og skal få lov å ta ting i sitt eget tempo (med støtte fra oss voksne) og at han er altfor liten til å skulle bli så kraftig vurdert som han blir nå. Unger er jo så forskjellige. Ja, man skal følge opp og hjelpe de, men også la de få lov til å bare være barn. Kjenner jeg har en vond klump i magen rundt hele opplegget...
Vi har ikke noe «problem» med han hjemme, og ingen andre i kretsen vår som er mye med han (inkludert bestevenninna mi som er pedleder) ser at han ligger unormalt langt bak på annet enn delvis språk (han har ca 30 ord, men det er mest lydene til ting. Lite klar uttale)
Beklager langt innlegg! Er bare så rådvill. Hva skal jeg gjøre? Hva ville du gjort?