Jeg tar ulønnet permisjon til lille et 1 år.
Men hun første startet jeg i 100% stilling da hun var 6.5mnd - nokså i tråd med disse nye reglene. Det var i august i år, så jeg visste de nye reglene som ville gjelde neste barn. Derfor tenkte jeg at jeg sikkert bare var hønemor med hvordan det FØLTES feil (fikk sjans på drømmejobben, så heiv meg rundt og tok den nokså på sparket).
Aldri mer.
Opp 2-4 ganger hver natt for å amme, så dra på jobb og være borte hele dagen, okkupere jobbens toalett og pumpe for harde livet - det er ikke mulig for meg å dra hjem, amme og returnere til jobb på 1t! Dårlig stemning ble det og, fordi jeg er borte og utilgjengelig når jeg sitter med puppen ute på do.. Så hjem, koke utstyr, spise, amme og legge meg utslitt med baby før det er på'n igjen. Det strider mot alle instinktene jeg har, og det er faktisk feigt at jeg jobber natt og dag, og at staten påstår pappaen og meg er likestilte på den måten! Jeg får mye jobb og lite kos, fordi det er så viktig at han som hverken var gravid, fødte eller ammer skal slippe å føle seg diskriminert av noe så "tullete" som biologi...
Ikke synes mannen det er så spennende å gå hjemme 3-4mnd heller. Jeg fikk den første tiden med spedbarnet ja, så da må han få den første småbarnsfasen? LITT forskjell på hva man kan gjøre og hvordan man kan samhandle med de i periodene våre... Og jeg blør inni meg av at jeg ikke får gjort det som er naturlig for oss - være med og amme vesla mi ♡
Takk og lov for at vi har økonomisk mulighet til at jeg kan gå ulønnet 5mnd!
Men hun første startet jeg i 100% stilling da hun var 6.5mnd - nokså i tråd med disse nye reglene. Det var i august i år, så jeg visste de nye reglene som ville gjelde neste barn. Derfor tenkte jeg at jeg sikkert bare var hønemor med hvordan det FØLTES feil (fikk sjans på drømmejobben, så heiv meg rundt og tok den nokså på sparket).
Aldri mer.
Opp 2-4 ganger hver natt for å amme, så dra på jobb og være borte hele dagen, okkupere jobbens toalett og pumpe for harde livet - det er ikke mulig for meg å dra hjem, amme og returnere til jobb på 1t! Dårlig stemning ble det og, fordi jeg er borte og utilgjengelig når jeg sitter med puppen ute på do.. Så hjem, koke utstyr, spise, amme og legge meg utslitt med baby før det er på'n igjen. Det strider mot alle instinktene jeg har, og det er faktisk feigt at jeg jobber natt og dag, og at staten påstår pappaen og meg er likestilte på den måten! Jeg får mye jobb og lite kos, fordi det er så viktig at han som hverken var gravid, fødte eller ammer skal slippe å føle seg diskriminert av noe så "tullete" som biologi...
Ikke synes mannen det er så spennende å gå hjemme 3-4mnd heller. Jeg fikk den første tiden med spedbarnet ja, så da må han få den første småbarnsfasen? LITT forskjell på hva man kan gjøre og hvordan man kan samhandle med de i periodene våre... Og jeg blør inni meg av at jeg ikke får gjort det som er naturlig for oss - være med og amme vesla mi ♡
Takk og lov for at vi har økonomisk mulighet til at jeg kan gå ulønnet 5mnd!
Last edited: