.....
- Trådstarter Mon89
- Opprettet
I
Ingenbruker
Guest
Huff da. Men jeg må desverre si jeg holder litt med mannen din, er selv i ufattelig dårlig form, spyr hele dagen og noen ganger på natta, men jeg hadde virkelig ikke reagert sånn , det er nok ikke lett å være mannen din heller, han er nok litt som min, muffins er muffins og potetgull er potetgull, skikkelig kjipt når man har gledet seg til en spesiell type det vet jeg alt om. Hadde jeg vært deg hadde jeg først og fremst snakket med barnet, forklart at mamma er sliten og ble lei seg, at h*n ikke har gjort noe galt osv, så syns jeg faktisk mannen din fortjener både unnskyldning og forklaring, husk at han ikke er i din kropp eller hode og har ingen forutsetninger for å faktisk skjønne hvorfor du resgerer sånn over noe han garantert ser på som bagateller.
Sikkert ikke det du vil høre men jeg svarte nå ærlig alikevel.
Håper formen og humøret blir bedre snart! Masse lykke til med eksamen[emoji5]
Sikkert ikke det du vil høre men jeg svarte nå ærlig alikevel.
Håper formen og humøret blir bedre snart! Masse lykke til med eksamen[emoji5]
Mia_mini
Elsker forumet
Veldig enig med kommentar over her.
En god forklaring på hvordan du føler deg og har det vil nok hjelpe mye.
Kanskje han da blir flinkere med å kjøpe det du ber om..?
Håper du føler deg bedre snart og at alt går bra på skolen.
Hold ut til barnet er på plass, for dette er jo bare en midlertidig "tilstand" dere er i nå.
En god forklaring på hvordan du føler deg og har det vil nok hjelpe mye.
Kanskje han da blir flinkere med å kjøpe det du ber om..?
Håper du føler deg bedre snart og at alt går bra på skolen.
Hold ut til barnet er på plass, for dette er jo bare en midlertidig "tilstand" dere er i nå.
Altså, jeg skjønner at man føler seg dårlig og at hormoner er ute av kontroll og sånn... men jeg synes likevel man må forsøke å ha litt kontroll på reaksjoner og hva man forventer av partner. Det er lov å være skuffa og fortvilt og lei, men man må samtidig tøyle følelsesutbrudd til et visst nivå. Ikke knekke sammen over bakemuffins foran barna f.eks. Bare min ærlige mening her.
Spiren87
Betatt av forumet
Enig med de over her! Sett deg ned å prat med mannen din om hvordan du har det. Han kan ikke vite det. Be om unnskyldning så starter dere "på nytt". Snakk også med barnet ditt om hvorfor mamma reagerte slik, og at det ikke var greit og be om unnskyldning. (Hvis h*n var der da du hadde utbruddet altså). Lykke til! Ordner seg dette 
Har selv vært i elendig form, og så dårlig at jeg var innlagt (med både nr. 1 og 2) så vet hvor slitsomt det kan være.
Har selv vært i elendig form, og så dårlig at jeg var innlagt (med både nr. 1 og 2) så vet hvor slitsomt det kan være.
Ønsker_andre_♡
Glad i forumet
Enig med det som står over her.
Skjønner på det si har sagt at du ikke har det noe særlig godt. Og det er trist å lese dette. Jeg vil anbefale deg å gå til fastlegen din snarest mulig for å be om hjelp. Da tenker jeg for din del, i håp om at du kan få hjelp til å slappe av litt og få en mer positiv opplevelse av svangerskapet. Tenker også på lille i magen som har det best når du har det bra. Og så tenker jeg på de rundt deg som kanskje ikke helt vet hvordan de skal håndtere din hverdag for tiden.
Jeg håper du får hjelp, slik at du og dine nære får en bedre hverdag [emoji173]
Skjønner på det si har sagt at du ikke har det noe særlig godt. Og det er trist å lese dette. Jeg vil anbefale deg å gå til fastlegen din snarest mulig for å be om hjelp. Da tenker jeg for din del, i håp om at du kan få hjelp til å slappe av litt og få en mer positiv opplevelse av svangerskapet. Tenker også på lille i magen som har det best når du har det bra. Og så tenker jeg på de rundt deg som kanskje ikke helt vet hvordan de skal håndtere din hverdag for tiden.
Jeg håper du får hjelp, slik at du og dine nære får en bedre hverdag [emoji173]
Mon89
Flørter med forumet
Hva? Nei, jeg har det bra nå, jeg er bare dårlig nå, ferdig med det, dette er ikke relevant for de andre trådene.
Nå er jeg dårlig og ikke bekymra mer.
Mon89
Flørter med forumet
Trenger da ikke snakke som jeg er helt psyko... Få hjelp? Er ett oppegående person.
Ønsker_andre_♡
Glad i forumet
Jeg har ikke sagt at du ikke er et oppegående menneske. Men ut fra det du har skrevet tidligere og det du skriver over her mener bare jeg (og det er kun min mening, du bestemmer selv hva du vil gjøre med den) at du kunne hatt godt av å få litt hjelp. Jeg sier ikke at du skal innlegges eller medisineres, men at du kanskje kan ha godt av å prate med noen utenfor.
Det er ikke rettferdig å si at jeg snakker til deg som om du er psyko. Jeg snakker til deg som en som bryr seg og håper at du får det bedre fremover.
~allegodetingerfire~
Elsker forumet
Jeg er helt enig med deg. Jeg var slik som dette selv med min første. Og skulle ønske jeg faktisk snakket med noen om det.
~allegodetingerfire~
Elsker forumet
Man er da et oppegående menneske, selv om man får hjelp. Men vil også anbefale å snakke med din kjære og forklare hva som skjer
Hehe. Ja det er rart hvordan vi reagerer nå med alle disse hormonene. Jeg eksploderte på gubben fordi han løftet meg opp når vi var på konsert. Endte med at jeg gikk fra hele konserten. Hehe. Er jo bare helt på trynet.
I
Ingenbruker
Guest
Nå syns jeg du overdriver, virkelig, dette var et velment råd fra henne og jeg er helt enig med henne.
Du beskriver at du klikka i vinkel, kastet ting på mannen og tilslutt måtte holdes fast av mannen, alt dette forran et barn og pga en potetgullpose med feil krydder. Hormoner eller ikke, du må takle egen kropp og sinn, uansett hvor kvalm eller sliten man er så kan man faktisk ikke oppføre seg sånn. Så at hun ber deg søke hjelp syns jeg er helt passende, det er vanlig å oppleve tidlig depresjon i forbindelse med sv.skap, fødsel og barsel, rimelig sikker på det var det hun tenkte på, ikke å stemple deg som psyco.
Mon89
Flørter med forumet
Alle er venner, var ment som mer humor enn alvor.. Barn har godt av å se foreldre miste besinnelsen av og til, det er ikke skadelig bare man viser at man er en trygg person etterpå. Trenger ikke snakke med noen om at jeg fikk ett utbrudd og er kvalm. Jeg er bare ett menneske [emoji6]
Mon89
Flørter med forumet
Jeg er ikke deprimert. Er oppegående som bare det, men akkuratt den uka er jeg dårlig. Nok om dette. Mannen holdt meg ikke fast foran barnet da. Var bare for å prate med meg på badet. Kjære min tid!
Jeg hadde nok blitt minst like fortvilet over feil potetgull. Om det er eneste en orker tanken på, så får det veldig mye å si.
Men om du er mye sliten og sliten med å orke hverdagen burde du nok søke hjelp på ene eller andre måten. Viktigste er nok likevel og snakke med mannen, og å forklare barnet hvorfor mor av og til kan reagere litt mye
Men om du er mye sliten og sliten med å orke hverdagen burde du nok søke hjelp på ene eller andre måten. Viktigste er nok likevel og snakke med mannen, og å forklare barnet hvorfor mor av og til kan reagere litt mye
I
Ingenbruker
Guest
Da bør du virkelig lære deg å formulere innleggene dine bedre. nei, barn har ikke godt av å se slikt, en uenighet eller en diskusjon er jeg enig i, men det du beskriver har ikke et barn godt av å se.
Uansett, merker at du selv syns dette var helt innafor når det gjelder oppførsel, det skal du få mene men husk at når du poster noe her inne vil du få meninger om du liker det eller ikke.
Mon89
Flørter med forumet
Hva tenkte du når det sier klare hverdagen?! Mange er jo så dårlig at de ikke klarer noe noen uker. Får ikke hjelp for det. Har da en mann.
Ønsker_andre_♡
Glad i forumet
Jeg tror kanskje at noen reagerer på utbruddet du beskriver i starten. Jeg vet alt om eksamenet og ekstrem svangerskapskvalme. Jeg vet hvor tung en slik periode kan være. Men jeg mener det ikke rettferdiggjør det utbruddet du beskrev. Derfor har jeg gitt rådet om å prate med noen.