..
- Trådstarter Cachee
- Opprettet
Jeg gikk på litium og zeroquel når jeg ble gravid , og sluttet med litium med en gang jeg fant det ut. Dette er noe du må vurdere selv, nå vet jeg ikke akkurat hvilke medisiner du går på, men som regel holder det å bare gå ned litt i dose. Det er tross alt veldig viktig at du er stabil under svangerskapet. Jeg fortsatte av fritt valg på zeroquel fordi dette hjelper meg å holde meg stabil, og jeg kjenner jeg ikke klarer meg uten den 
men uansett, de fleste medisiner er ikke såå farlig for babyen ustabil mor derimot, er farlig for babyen
men uansett, de fleste medisiner er ikke såå farlig for babyen ustabil mor derimot, er farlig for babyen
For å si det slik, eneste grunnen til at jeg tar sjansen på zeroquel er at jeg må. Dette blir veldig privat, men jeg var innlagt i november, så jeg føler meg ikke sterk nok enda til å slutte helt på medisiner. Men husk hormonene i svangerskapet, det blir jo ekstra tøft. Dette er noe du må føle påJeg har fått Escitalopram Actavis, og skal starte med 5mg i en uke og deretter bruke 10mg. Legen sa bare trapp ned til 5mg igjen dersom jeg ble gravid eller ønsket å slutte, ved slutt måtte jeg ha en uke på 5mg igjen før stopp. Men leser i pakningsvedlegget at ved bruk spesielt i de siste tre mnd av graviditet blir det økt risiko for en alvorlig tilstand kalt vedvarende pulmonal hypertensjon og da kan den nyfødte få virkninger som kramper, blålig hud, endring i kroppstemperatur, pustevansker og en hel masse mer.. det høres veldig skummelt utJeg har jo levd lenge uten medisin eller hjelp mot min angst (mulige små depresjoner), og klart meg fint gjennom en graviditet tidligere, så tenker ikke det er farlig for meg å måtte stoppe, men det virker jo som om dette blir opp til meg å bestemme selv ved en graviditet. Derfor syns jeg det er greit å skrive her inne for å se om noen vet mer om dette og kanskje har noen erfaringer selv
du vet hva som blir rett inni deg 
Ut i fra pakningsvedlegget så ville jeg ikke risikert det. Og så tenker jeg også at tiden ikke er inne for å sette et nytt liv til verden man skal ta bare på og å gå igjennom svangerskap og spedbarnstid når man er i en slik situasjon at man trenger disse medisinene.
Jeg ville absolutt ikke startet på anti dep. tabl viss jeg skulle bli prøver! For det første, så tar det mangen uker før tabl. virkelig fungerer, og det kan vere mangen "harde" uker med bivirkninger før tabl. virker som de skal..Så er det nedtrappingen igjen, som skal vere VARSOM og ikke brå, ellers får du kraftige bivirkninger av det. Ser ikke hensikten i å starte på noe slikt rett før du skal blir prøver, for så å trappe ned når du blir gravid?
Nå vet jeg ikke hva som er problemet ditt/årsaken til medisin oppstart, så jeg kan ikke uttale meg i detaljer. Syns i tillegg det er rart at du spørr her inne om det er farlig å ta under graviditetet, hadde ikke du samtale med legen om dette temaet? Da burde han informert deg godt nok om evnt. konsekvenser. Syns dette opplegget er "merkelig" fra legen din sin side, viss du har informert han om at dere skal bli prøvere.
Det er sant som du sier, det finnes ikke en "perfekte" tid for å få barn, men kanskje ved en bedre anledning?
Nå vet jeg ikke hva som er problemet ditt/årsaken til medisin oppstart, så jeg kan ikke uttale meg i detaljer. Syns i tillegg det er rart at du spørr her inne om det er farlig å ta under graviditetet, hadde ikke du samtale med legen om dette temaet? Da burde han informert deg godt nok om evnt. konsekvenser. Syns dette opplegget er "merkelig" fra legen din sin side, viss du har informert han om at dere skal bli prøvere.
Det er sant som du sier, det finnes ikke en "perfekte" tid for å få barn, men kanskje ved en bedre anledning?
Jeg har brukt samme medisin tidligere, og det hjalp meg veldig i den perioden. Jeg hadde nok kommet meg igjennom uten også, men det gjorde det veldig mye lettere. Jeg er vanligvis skeptisk til å ta medisiner, men er ikke i tvil om at det var riktig. Jeg ble gravid mens jeg brukte det, men begynte å trappe ned og slutta etterhvert med en gang jeg fant det ut. Fikk også tidlig ul fordi det kan være en risiko å bruke de i sv.skap.
Selv om det kan være mye positivt med å begynne, så vil jeg anbefale deg å tenke veldig nøye igjennom det først. Jeg erfarte at de første 2 ukene med medisinene var helt forferdelige... Symptomene som var grunnen til at jeg begynte med det, ble ti ganger verre i begynnelsen, og i tillegg var jeg konstant kvalm. Det var virkelig ikke noen enkle uker! Det samme har jeg opplevd ved nedtrapping. Jeg prøvde å slutte en gang lenge før jeg ble gravid også uten å klare det. Så jeg vil bare si at det ikke er sikkert at det er bare enkelt å bruke det for en kanskje veldig kort periode.
Selv om det kan være mye positivt med å begynne, så vil jeg anbefale deg å tenke veldig nøye igjennom det først. Jeg erfarte at de første 2 ukene med medisinene var helt forferdelige... Symptomene som var grunnen til at jeg begynte med det, ble ti ganger verre i begynnelsen, og i tillegg var jeg konstant kvalm. Det var virkelig ikke noen enkle uker! Det samme har jeg opplevd ved nedtrapping. Jeg prøvde å slutte en gang lenge før jeg ble gravid også uten å klare det. Så jeg vil bare si at det ikke er sikkert at det er bare enkelt å bruke det for en kanskje veldig kort periode.
Jeg har også erfart at flere leger skriver ut den medisinen der uten å tenke seg godt nok om først. Har også hørt om flere som ikke har fått videre oppfølging like etter oppstart, og det bør man også få.
Uansett vil jeg ønske deg lykke til! Og det er ikke hva slags medisiner man bruker som avgjør om man blir en god mor. Situasjonen behøver ikke å være veldig alvorlig for å bruke det, og ingen kan fortelle at du ikke er en god mor kun på bakgrunn av at du vurderer de medisinene. Men ift. sv.skap så er det jo litt verre da.
Uansett vil jeg ønske deg lykke til! Og det er ikke hva slags medisiner man bruker som avgjør om man blir en god mor. Situasjonen behøver ikke å være veldig alvorlig for å bruke det, og ingen kan fortelle at du ikke er en god mor kun på bakgrunn av at du vurderer de medisinene. Men ift. sv.skap så er det jo litt verre da.
Jeg er litt usikker, for jeg ble sykemeldt fra jobben samtidig som jeg begynte på dem. Jobben var mye av grunnen til at jeg ble deprimert, kombinert med andre ting. Jeg følte meg jo bedre, men er ikke sikker på om det var sykemeldingen eller medisinene eller en kombinasjon av de to som gjorde det.
Jeg fikk anbefaling av legen om å trappe ned da jeg fant ut at jeg var gravid, pga at man kan få abstinenser ved å slutte brått, men jeg hadde ikke samvittighet til å fortsette så jeg sluttet på dagen.
Tror ikke jeg fikk noen abstinenser, men sluttet også samme dag som jeg dro på ferie så det er vanskelig å si.
Hadde litt prikking og nummen følelse i kroppen, og var ganske slapp, men det kan jo hende det var fordi jeg var gravid også
Da jeg begynte på cipralex tenkte jeg ikke en gang over at det kunne ha noe å si for graviditeten. Jeg hadde jo sluttet på p-piller noen måneder før, men jeg hadde ikke så ofte sex og hadde veldig uregelmessig menstrasjon, så jeg regnet med at det kom til å ta lang tid for meg å bli gravid.... Men det gjorde det jo ikke
Enig med deg.
Når du skriver på et åpent forum rundt dette temaet, må du forvente deg ulike svar...og i tillegg skylder du på at folk er uvitne fordi noen ikke er enige med deg, syns jeg er litt barnslig
Ingen vet detaljert om sykdommen din, ingen kjenner deg. Du skriver et innlegg til fremmede mennesker om psykisk lidelse, angst og antidepp. samtidig som du er prøver/gravid, da må du belage deg på ulike svar og meninger
♧ Sendt fra app'en ♧
Ingen vet detaljert om sykdommen din, ingen kjenner deg. Du skriver et innlegg til fremmede mennesker om psykisk lidelse, angst og antidepp. samtidig som du er prøver/gravid, da må du belage deg på ulike svar og meninger
♧ Sendt fra app'en ♧