Nei.
Hull i ørene kan de få når de er store nok til å forstå konsekvensene - at det må renses og behandles ordentlig, at det KAN gå infeksjoner i det og det kan føre til behov for behandling og i verste fall (usannsynlig men det KAN skje) ganske stygge komplikasjoner, for ikke å snakke om muligheten for å utvikle allergier.
Tidligst 12 år, tenker jeg.
12 år? Det var vel litt på kanten. Lykke til med den :P
Lykke til? Det er da vi foreldre som bestemmer når barna faktisk er barn, så jeg ser ikke at det skal være noe problem!
Joda, men 12 syns jeg var drøyt. Da jeg var 12 år var det flere på skolen som hadde piercet seg selv i både tunge og navle selv. Mange 12 åringer gjør nok mye de ikke får lov til, selv om det ikke betyr at det er greit så syns jeg det v ar litt vel drøyt. Hadde nok tatt hull selv om jeg ikke fikk lov av mamma selv også når jeg ble såpass gammel.
Dersom mitt barn piercer seg selv, kommer jeg til å ta ut hva enn de har satt i hullet og sette meg ned for en alvorsprat. Så kan jeg forklare hvor skuffet jeg er over at h*n ikke hørte på meg, gi en passende straff, og forklare at nå må det uansett gro HELT før h*n kan få en ordentlig piercing - når h*n er gammel nok, hvilket tydeligvis ikke er enda.
Dersom vedkommende hadde fått piercing hos frisør/i studio, ville de fått høre fra meg, og blitt klaget inn til både det ene og det andre.
10-11-åringer gjør UFATTELIG mye teite ting de ikke har lov til.
Det betyr IKKE at det riktige er å gi dem lov, siden de uansett kommer til å gjøre det...
Min 13-åring får ikke lov til å drikke alkohol, selv om mange 13-åringer gjør det.
Min 14-åring får ikke lov til å ha sex, selv om mange 14-åringer har det.
Akkurat som 4-åringen min (som jeg faktisk har, og ikke bare teoriserer om) ikke får lov til å ta hull i ørene, og ikke hadde fått det om han hadde vært jente heller.
Mitt håp er at jeg klarer å oppdra barnet mitt slik at det tenker seg om to ganger før det gjør noe "dust", at jeg er flink nok til å informere til at det skjønner HVORFOR jeg sier nei/ikke enda, autoritær nok til at det hører på meg, og sta nok til at det ikke klarer å mase seg til å få viljen sin på det jeg oppfatter som "kampsaker".
(Hadde alle hørt historien til de som ble hypoallergikere etter piercing eller hårfarging, eller fikk multiresistende kjøttetende bakterier i øret, ville kanskje flere tenkt seg om to ganger, og ventet til barna var store nok til å skjønne alvoret.
JA, jeg vet at det "nesten aldri" skjer - men det holder at det skjer EN gang; med MITT barn.)