.

lykkeligmamman skrev:
har lest hele innlegget ditt, og min konklusjon er at du kommer til å klare deg 1000 ganger bedre uten han.
noen blir jo i et sånt forhold pga ungene, men i dette forholdet lider jo både du OG ungene!!

du klarer deg alene! hopp ut av det!!
sign....
 
Lolodi skrev:
Lett for meg å si, men jeg hadde gått fra han. Jeg tror det blir lettere for deg faktisk, for han hjelper jo tydeligvis ikke til uansett. Hvis du går fra han, slipper du å irritere deg over alle de tingene han burde gjort men ikke gjør. Dessuten tror jeg ikke noe på å være sammen for barnas skyld. Jeg tror de har det bedre med en forelder som er glad enn to foreldre som er ulykkelige. Masse lykke til, håper det ordner seg :-)

Jeg har samme syn på saken som lolodi! 
Lykke til videre!
 
så utrolig trist =(
om du har gitt han og forholdet så mange sjanser, vet du nok selv at det beste vil være å komme seg utav det hele =(
 
Du skriver at han stjeler fra dattera deres, om dette gjelder fra bankkonto, så ville jeg gått i banken og ordnet sånn at dere begge må møte for å få ut penger fra den aktuelle kontoen, så er du hvertfall sikker på at din datters penger er sikre.
Vi har valgt den løsningen, selv om jeg stoler på min mann økonomisk, så er det en sikkerhet at vi begge må møte, visst det skulle skje noe en gang så kan hverken han eller jeg falle for fristelsen til å låne fra henne uten at den andre parten vet om det.

Ellers så hadde jeg personlig aldri greid å leve sammen med en som oppførte seg på den måten. Så hadde det vært meg hadde jeg pakket og reist med barna.
Men det er jo en ting for oss å sitte på sidelinjen og si det, det er noe helt annet å stå midt i situasjonen, så dette er noe du må bestemme selv, men utifra innlegget så høres det ut som om du ønsker deg bort allerede.
Lykke til hva det enn måtte bli du bestemmer deg for.
 
Hadde pakka sakene mine og reist.. Greit å ha aleine ansvar for 2 barn.. Men ein 3? Som attpå til SKAL vere voksen og ansvarsfull men ikkje e da, da hadde EG ikkje orka..



Lykke til.
God klem fra meg <3
 
Pakk sammen og kom dere ut, ungene har det ikke bra der sier du jo selv også og da er det ikke mer å tenke på!!

Økonomisk vil du klare deg for du får støtte så da vet jeg ikke hva du venter på!
 
Rebecca85 skrev:
Pakk sammen og kom dere ut, ungene har det ikke bra der sier du jo selv også og da er det ikke mer å tenke på!!

Økonomisk vil du klare deg for du får støtte så da vet jeg ikke hva du venter på!

 

For det første: Klarer du deg med det der i hus klarer du deg YPPERLIG alene med ungene!

Han mannen din høres ut som han fortsatt er 5 år i hodet. Han viser jo absolutt ingen lyst eller vilje til å være en del av familien deres. Hvorfor gidde å prøve mer da. Dere blir ikke bedre sammen med at DU jobber for det. Dere må være villige begge to. Jeg vet det ikke er lett. Har en egoistisk og lat mann selv men ikke halvparten så ille som din. Sier ikke det for å "gni det inn" men for å få frem at jeg vet litt hvordan det er og at det ikke er bare bare å gå. Har vært å randen flere ganger selv og hadde han blitt enda verre enn hann er nå så er det over å ut. Når han i tillegg ikke bryr seg om datteren deres så har ikke hun det bra med han heller. Bryr han seg så lite så ønsker han nok ikke mye samvær med henne heller.

Nei, dere har det nok mye bedre alle 3 uten han. La han få smake litt på singellivet uten ansvar når det er det han absolutt vil så gjerne.

 
Miss Hormontroll skrev:
Lolodi skrev:
Lett for meg å si, men jeg hadde gått fra han. Jeg tror det blir lettere for deg faktisk, for han hjelper jo tydeligvis ikke til uansett. Hvis du går fra han, slipper du å irritere deg over alle de tingene han burde gjort men ikke gjør. Dessuten tror jeg ikke noe på å være sammen for barnas skyld. Jeg tror de har det bedre med en forelder som er glad enn to foreldre som er ulykkelige. Masse lykke til, håper det ordner seg :-)




Jeg har samme syn på saken som lolodi! 



Lykke til videre!








Bedre å være lykkelig alene enn ulykkelig sammen!!



 
Jeg også var dritt lei eks samboern min.. Men jeg turte ikke å gå fra han, fordi jeg var redd for at jeg ikke kom til å takle å være alene med barna, og gjøre alt alene osv. MEN .. da jeg endelig gikk fra han følte jeg bare en STOR lettelse. Det er det beste jeg har gjort i hele mitt liv, virkelig. Jeg har aldri hatt det så bra, som jeg har hatt det etter det.

Nå har jeg funnet en ny mann, venter barn med han .. Skal gifte oss neste år, og det kunne virkelig ikke vært bedre :)

Lykke til :)
 
Utifra innlegget ser det ut som om du er ferdig med han og som om du kommer til å klare deg fint alene. Så da ønsker jeg deg masse lykke tilog styrken til å gjennomføre det som er best for deg og barna dine :)
 
jeg mener at man ikke skal gå fra hverandre før man har prøvd allt!
men her ser jeg et unntak!! det virker jo ikke som han er mulig å jobbe med. jeg hadde virkelig bare pakket å dratt!
også hade jeg eventuelt tibudt å gå til en profesjonell sammen for å se om et er mulighet til å finne tilbake til hverandre.
jeg hadde ikke orka å bo med ett sånnt menneske! sånnt er jo til å bli gal av!
 
det handler om å gjøre hva som er best for barna..... utifra det du skriver hadde barna blitt understimulert i oppveksten hvis de kun hadde hatt han og ikke deg...  de hadde havnet i fosterhjem etter at skolen hadde merket at de ikke utviklet seg som de andre barna og sa ifra.... jeg ville dratt.
 
Lolodi skrev:
Lett for meg å si, men jeg hadde gått fra han. Jeg tror det blir lettere for deg faktisk, for han hjelper jo tydeligvis ikke til uansett. Hvis du går fra han, slipper du å irritere deg over alle de tingene han burde gjort men ikke gjør. Dessuten tror jeg ikke noe på å være sammen for barnas skyld. Jeg tror de har det bedre med en forelder som er glad enn to foreldre som er ulykkelige. Masse lykke til, håper det ordner seg :-)




 
du e tydligvis aleine med ansvaret  for barn allered så d å bli alene blir d samme uten den påkjennelsen  av å irritere seg over han alene  mødre får støtte slik at de skal kalre seg alene gjerne du også for hoved  retten på barna derved ekstra penger om d er d du tenker på.

når dere er  gifte er d vel og sperrasjons tid på 1 år så han kan jo sjerpe seg eller å rykke å reise.

for barna er nok ikke d så koslig om han ikke gjør noe for å engasjere seg kanskje han trenger  å få et spark bak for å sjerpe seg, for som du skriver han  har sluppet unna flere ganger  med å lage til en koslig kveld. fra hans side " hvorfor skal han stresse mer når d funker ? kanskje d  varer en mnd  og da er d  jo vel invisetert timer for å redde forholde til neste mnd  så blir dette en vane sak  og han håper på at du bare gir opp kampen eller aksepterer han slik han er.

så seperasjon gir han nok ingenting å hver i tvil om  der må han sjerpe seg løpet av et år eller så er du loving skilt og du har gjort ditt og kan ha god samvittighet oven for barna for at du har gjort d riktige for deg og dere
 
Senator Malin skrev:
Det er sjeldent jeg sier det til folk her inne, men her hadde jeg faen meg pakka sakene mine og dratt.


Signerer denne ! Blander med sjeldent inn i sånne ting, men jeg er sikker på at du klarer det KJEMPE FINT alene ! :)
 
Hadde vi hatt det sånn over lengre tid, så hadde jeg enten sendt han på dør, eller reist selv!
Det går jo utover jenta deres også! Husker ikke om du skrev hvor gammel ho er, men jeg ville ikke at ho skulle vokst opp rundt noen som ikke bryr seg (virker jo faktisk som han ikke gjør det!).

Tror helt enkelt at du kommer til å klare deg helt enestående som alenemamma jeg :) Da slipper du å gå rundt å irritere deg over den slasken, ting som ikke blir gjort, mas osv.

Lykke til!
 
Har aldri svart på en slik tråd før, men må bare denne gangen.
 
Tror du og ikke minst datteren deres og det kommende barnet får det MYE bedre uten mannen. Blir skikkelig lei meg av å høre hvordan han oppfører seg mot sin datter. For meg hadde hensynet til barna veiet tyngst. Og i dette tilfellet kan det ikke være tvil om at barna dine får det bedre hos deg alene, evt. med en ny pappafigur etter hvert. Det er IKKE bra for utviklingen av barna å bli oversett/behandlet på denne måten.

Tiltrer ellers det mange andre har skrevet, og lurer også på om mannen din kan lide av en depresjon eller annen sykdom. Han bør uansett søke hjelp, men for din datters og din egen skyld, synes jeg du bør gå fra han så snart som mulig.
 

Nesten som å lese min forhistorie... Vi var desidert best uten barn, når man ikke trengte å ta et felles ansvar for noe. Vi hadde det kjempeflott sammen, før eldstemann kom, og yngste var nesten et desperat forsøk (fra eksmannens side faktisk) om at vi skulle klare dette.

Heldigvis valgte han å gå, for jeg hadde nok bitt tennene sammen mange år til, for stoltheten skyld... Jeg har sagt i hele mitt voksne liv, at jeg kunne aldri blitt en alenemamma, er ingen "hjemmeværende husmor" type, så hvordan skulle det liksom gå?!? Men jammen meg så går det helt supert! Vi har det mye bedre begge to nå, han omtrent uten ansvar for barna (ser dem 2-4 netter i mnd), og jeg med ett "barn" mindre!! JA, jeg skal innrømme at dagene kan være ufattelig harde, sliter med masse sjalusi mellom mine to. Er flere ganger jeg skulle ønske jeg bare kunne reise langt, langt bort en periode... Er utslitt nesten hver kveld, når gutta er iseng, men det var jeg jo før også. Men har ikke det tredje "barnet" når de andre to er i seng, ergo jeg har det mye bedre nå :D

Håper du finner ut av dette, men jeg har ingen tro på at det vil bli varig bedre. De endrer seg kanskje en periode, men så går man tilbake til den man faktisk er. Vi var hos fam.vern kontoret, men vi klarte det ikke. Bestill en terapi time, og vil han virkelig at dere skal være sammen, så finner han vel tid til det tenker jeg!

Lykke til!

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp