.

Hellt ærlig, kansje lett for meg å si, men hadde min samboer oppført seg slik, jeg hadde prøvd utallige ganger å få det til å gå og alikavel gjorde han ingenting med det. så tror jeg faktisk jeg hadde bare gått...

Ikke du eller jenta di fortjener å ha det slik! Er ikke sånn man skal oppføre seg i et forhold eller når det er barn inni bildet.. Det går bare ikke..

Du kan jo si til han at nå MÅ det bli en forandring, dere MÅ prøve terapi og jobbe med dere selv og forholdet, for vist det ikke skjer noe drastisk SNART så orker du rett å slett ikke mer!

Er ikke rettferdig at du jobber så mye for forholdet og får ingenting tilbake, heller ikke at datteren deres prøver så hardt å gjøre pappaen sin glad og hu heller får ingenting tilbake..

Dette er min mening da :)

Du får ha lykke til, og håper det ordner seg slik det er best for alle sammen :)
 
Lolodi skrev:
Lett for meg å si, men jeg hadde gått fra han. Jeg tror det blir lettere for deg faktisk, for han hjelper jo tydeligvis ikke til uansett. Hvis du går fra han, slipper du å irritere deg over alle de tingene han burde gjort men ikke gjør. Dessuten tror jeg ikke noe på å være sammen for barnas skyld. Jeg tror de har det bedre med en forelder som er glad enn to foreldre som er ulykkelige. Masse lykke til, håper det ordner seg :-)
helt enig med Lolodi. Du kommer til å klare deg bedre uten han og du og barna vil få en lettere hverdag.
lykke til :)
 

Kjente dere ikke hverandre godt før dere giftet dere? Eller har han gått gjennom en personlighetsforandring etterpå? Jeg spør, for her var det jaggu ikke mye positivt.

Jeg vet ikke helt hvorfor du skriver alt for oss. Antar det bare er for utblåsningen, for du har vel allerede bestemt deg for å gå fra ham, siden du er så negativ.

Det første du må gjøre, er selvsagt å snakke med ham om det. Så er det å kontakte familievernkontoret siden dere har felles barn. Også ruller ballen videre derfra.

 
Hm... er du sikker på at han ikke er deprimert eller noe? Teit spørsmål kanskje, men fra du møtte han og ble forelska har han forandret seg fra da til i dag? Ønsker deg lykke til uansett hva du velger.  Klem
 
uff så leit å lese. Så trist at du har det sånn!

Jeg hadde nok pakka sakene og tatt med meg jenta og dratt. Men jeg hadde nok også tenkt masse på samvær med far, hvordan det kom til å bli for barnet. Tenk å være sammen med en slik far en hel helg uten mamma ... eller noen andre som prater med barnet og tar det alvorlig. Gurimalla, jeg får vondt i magen når jeg tenker på det. Stakkars jenta di.

Uff - dette gjorde det nok ikke noe bedre ...
Klem til deg - selv om det er en mager trøst (ingen trøst i grunnen) oppi dette.
 
Du lurer på korleis du skal klare deg åleine? Veldig fint ser det ut som, du gjer alt som vanleg uten om at du slepp å irritere deg over å ha ein levande sakkosekk i hus! 

Visst de er enig om at de har de best kvar for deke og du aldri går føler han seg nok "sikker" på at du kjem til å bli, sjølv om han ikkje skjerper seg. 

 
min mening; pakk sakene dine, finn deg et annet sted å bo med datteren din. Dere vil helt klart få det mye bedre. Du slipper å gå å irritere deg over han.. Og ikke minst bruke så mye tid og energi på å "rette opp i han". Den energien kan du bruke på din datter istede og deg selv. Når hun sover kan du slappe av. Ut i fra hva jeg leser så høres det ut som om det er det du trenger. Ikke å bruke kvelden på å overtale en mann som ikke gidder å legge en eneste tanke og bruke litt energi på å høre på sin fortvilte kone.

Du lever pr.dags dato som en alene mor, men med en mega byll av en leieboer.
Kom deg vekk og kos deg med masse energi til overs til din kjære datter :)
masse lykke til ^^
 
Uff.. Stakkars deg, virkelig! Jeg føler meg så heldig når jeg leser sånne historier som dette, for min mann er virkelig totalt motsatt av hva din er. 
Så det er sikkert lett for meg å si at jeg hadde pakket sakene og dratt snarest. 
Men selvfølgelig. Du burde nok først få han til å¨se alvoret. 
Jeg hadde nok sagt noe som "enten så setter du deg ned å hører på hva jeg har og si. ta dette til deg!! ellers pakker jeg sakene mine og flytter ut på mandag. og dette GJØR JEG!" 

Men jeg hadde nok dratt for lengst.. Både for min egen skyld, men også for barnet.. 
Jeg har ikke troa på slik parterapi.. 
 
Mammapostei! skrev:
Du lurer på korleis du skal klare deg åleine? Veldig fint ser det ut som, du gjer alt som vanleg uten om at du slepp å irritere deg over å ha ein levande sakkosekk i hus! 

Visst de er enig om at de har de best kvar for deke og du aldri går føler han seg nok "sikker" på at du kjem til å bli, sjølv om han ikkje skjerper seg. 

veldig enig!!
 
Jeg hadde pakka sakene å dratt. Alt hadde vært bedre enn å leve sånn..
 
Nå er jeg kanskje frekk, men akkurat den mannen der hadde ikke blitt lenge hos meg...Har han forandret seg, eller har han alltid vært sånn? *egentlig "godt" gjort av deg og bli gravid med denne mannen som irriterer deg så vanvittig mye over, og snakker om hvor ekkel han er...han hadde ikke hatt tilgang til butikken min(sex), for og si det sånn...* Men skjønner utrolig godt du er frustrert altså, ingen problem..
 
Som så mange andre sier, så sier jeg, pakk sakene mens han er på jobb, og reis. 
Det er den eneste måten han (om mulig) kan forstå at han må skjerpe seg!

Du klarer deg helt fint alene. Du slipper å rydde etter han, irritere deg over han. Det er lettere å være alene med barn enn en del tror. Det er selvfølgelig tungt å ikke få avlastning(men det får du jo tydeligvis ikke i dag heller). 

Det hjelper ikke barnet å ha to foreldre som ikke er lykkelige sammen. 

Håper det løser seg til det beste for deg!
 
Han høres jo nesten ut som eksdama til samboeren min!!!! de har ei datter sammen, så har en del med ho å gjør.. lyver og stjeler, og er søkka lat!! samboer er i allefall utrolig glad han kvitta seg med ho!!! Jeg pleier heller aldri å råde noen til å gå fra noen, men fader hell!! Du er alene med barna nå PLUSS en dust i tillegg.. Da vet du at du klarer deg mye bedre uten han!! Det er jeg overbevist om!!! du har sikkert både vener og familie som vil hjelpe deg!! KOM DEG UNNA!!!! Han blir aldri noe bedre!!!!
 
mormarion skrev:
Som så mange andre sier, så sier jeg, pakk sakene mens han er på jobb, og reis. 

Det er den eneste måten han (om mulig) kan forstå at han må skjerpe seg!



Du klarer deg helt fint alene. Du slipper å rydde etter han, irritere deg over han. Det er lettere å være alene med barn enn en del tror. Det er selvfølgelig tungt å ikke få avlastning(men det får du jo tydeligvis ikke i dag heller). 



Det hjelper ikke barnet å ha to foreldre som ikke er lykkelige sammen. 



Håper det løser seg til det beste for deg!




 
har lest hele innlegget ditt, og min konklusjon er at du kommer til å klare deg 1000 ganger bedre uten han.
noen blir jo i et sånt forhold pga ungene, men i dette forholdet lider jo både du OG ungene!!

du klarer deg alene! hopp ut av det!!
 
Det høres jo ut som det hadde vært en stor lettelse for deg hvis du tok med jenta og flytta ut! Du gjør jo tydeligvis jobben som alenemor allerede! Er sikker på at du får det mye bedre uten han, da slipper du å irritere deg over alt han ikke gidder å gjøre.. Og hvis han er så lite interessert i datteren sin, så har hun det kanskje bedre med å bo med bare deg? Håper du finner ut av det! Sånn du skriver høres det ut som du egentlig vet hva du bør gjøre, tviler på at han kommer til å forandre seg hvis han har sagt det flere ganger uten å gidde å prøve en gang...
 
Lolodi skrev:
Lett for meg å si, men jeg hadde gått fra han. Jeg tror det blir lettere for deg faktisk, for han hjelper jo tydeligvis ikke til uansett. Hvis du går fra han, slipper du å irritere deg over alle de tingene han burde gjort men ikke gjør. Dessuten tror jeg ikke noe på å være sammen for barnas skyld. Jeg tror de har det bedre med en forelder som er glad enn to foreldre som er ulykkelige. Masse lykke til, håper det ordner seg :-)
Sign. denne. Akkurat som jeg skulle asgt det selv:)

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp